Hva gjør dere som går på uføretrygd?

[Gjest appendix]

Jeg skjønner at jeg var litt sparsom med opplysningene i det første innlegget mitt.

Jeg skal gi dere historien bak at jeg tenker som jeg gjør. Jeg er synshemmet og har derfor gått på yrkesrettet attføring siden jeg var nitten, er nå snart tjueto. Først forsøkte jeg musikklinja. Kjørte da et utvidet løp hvor jeg hadde redusert fagkrets, samt at jeg tok et pauseår på folkehøyskole mellom andre og tredje klasse. Etter tredjeklasse skulle jeg etter planen ta et oppsamlingår og gjøre meg ferdig med de fag jeg manglet for å få studiekompetanse. Imidlertid hadde jeg lenge følt at musikklinja egentlig var feil for meg, fordi den ble for profesjonsrettet/teoretisk. Musikken er noe jeg heller vil ha som hobby enn profesjon. Tok derfor kontakt med Aetat, kom etter hvert inn på arbeid med bistand. Jobbet 7 mnd., og gikk tilbake til skolebenken i fjor høst. Da var planen komprimert hjelpepleierutdannelse (voksenopplæring). Her trivdes jeg godt i klassen og fikk svært gode karakterer. Men problemet er at jeg sliter mye med angst, og derfor ikke takler å være i ute i praksis nå. Jeg fikk derfor permisjon, og bestemte meg for å slutte. Tror egentlig ikke hjelpepleien er det rette for meg heller, da synshemmingen min skaper noen problemer. En annen sak er at jeg har diabetes+epilepsi, noe som ikke alltid er så lett å kombinere med skiftarbeid.

Nå har jeg formelt sluttet på skolen, og har kontakt med min tidligere arbeidstilrettelegger fra arbeid med bistand. Hun skal hjelpe meg med kontakt med Aetat, men jeg har ikke hørt fra henne ennå. Men så er som sagt saken den at jeg føler meg ute av stand til å jobbe nå, og man kan ikke bare sykemelde seg når man går på attføring og er i ventetid på noe nytt...

Jeg føler rett og slett ikke for å jobbe mye nå. Kunne heller tenke meg å komme inn under opplegg ala "aktiv på dagtid" som arrangeres av Oslo idrettskrets, eller være på et psykiatrisk dagsenter en tid. Jeg mener forresten også å ha hørt at det ikke skal være noe problem å gå tilbake på attføring etter å ha vært på uføretrygd en stund. Dette handler heller ikke om å snylte på skattebetalere. Jeg føler at jeg har prøvd meg og presset meg til det ytterste i så mange år nå at jeg MÅ ha et lengre opphold for å komme meg ovenpå igjen.

Jeg har lenge tenkt på dette med uføretrygd som en siste utvei, ikke noe jeg gjør fordi jeg ikke gidder å prøve noe annet eller ikke er motivert til å jobbe. Faktisk er det et nederlag for meg å måtte stoppe opp, men gjør jeg ikke det nå kommer jeg til å få "nervesammenbrudd."

Hvis du er på attføring og må ta ei pause pga forverret helse, så kan de sette deg over på rehabilitering en periode. Jeg har andre halvåret med rehab. nå midt i et attføringsløp.

JEG har holdt på i sju år og er snart femti år, så at du som er tjueto og bare har holdt på i tre år skal få uføretrygd er vel ren utopi. De vurderer det ikke for meg engang, så lenge det er den minste sjanse for at de kan få deg tilbake i litt arbeid.

[Gjest nooora]

Når en har en kronisk sykdom, så har en ikke samme tempo som før, ergo så bruker en laaaaang tid på huslige sysler som en før gjorde uten å tenke over det. Da blir det mye mindre tid til overs enn før.

Enkelte dager som uføretrygdet (snakker for meg selv) er også av en slik art at en bare får karret seg fra senga, i dusjen og over på sofaen, pga kroppslige plager. Jeg bytter gjerne kropp med den som vil. Så kan jeg jobbe hele dagen og den som m sunner meg trygden isteden ligge på sofaen hele dagen med mine smerter.

I tillegg har jeg fått depresjon som følgeskade. Bare det å følge opp lege, fysioterapi, trening, psykolog og kjøring fram og tilbake til dette er en 1/3 av en full jobb time-messig (regnet det ut nå!). Ta så høyde for at jeg med mine skavanker blir mye mer utkjørt av denne 1/3-delen enn en frisk person av en fulldags-stilling.

Så er jeg med i et par foreninger for de sykdommene jeg har. Der er det både sosiale treff på dagtid og medlemsmøter på kveldstid. Pluss tilbud om bassengtrening og andre aktiviteter for dem som orker.

Som kvinne har jeg selvfølgelig de vanlige syslene som syforening og venninner som jeg gjerne vil treffe av og til.

Jeg har mann og tenåringer.

MITT problem som uføretrygdet er derfor ikke om jeg kjeder meg, men at jeg gjerne skulle ha TID til å gjøre nettopp det.

Selvfølgelig tåler ikke kroppen at jeg er med på alt dette hver uke, men tilbudet er der - hvis jeg skulle kjede meg....

[Soria]

For det første. Jeg anbefaler ikke uføretrygd om du ikke må for det blir bare vanskeligere og vanskeligere å komme tilbake i jobb etter å ha vært ute av arbeidslivet.

Ellers har jeg vært uføretrygdet i 11 år på grunn av psykiske lidelser. Jeg var på attføring i rundt fem år før jeg søkte uføretrygd. Da det ble klart at jeg ikke ville klare å komme ut i arbeid igjen med det første. Jeg prøvde flere ting og det ble tydelig at uføretrygd var det rette. Jeg satt isolert i de fleste av de årene jeg har vært syk, Men nå har jeg litt mer. Nå har jeg besøk tre dager i uka og bruker en dagavdeling to dager. Dagavdelingen er et behandlingstilbud da, ikke et tilbud på linje med dagsenter.

Før satt jeg palt på internett og fungerte bare dårligere og dårligere ellers. Anbefales ikke.

[Dorthe]

Jeg kjenner også en som er blind, og som er i ordinær jobb, og er like dyktig som sine kollegaer. :-) Det betyr ikke at alle blinde eller svaksynte vil klare å få seg jobb.

I et blad kalt Blindesaken leste jeg imidlertid om blinde (og sterkt synshemmedes) situasjon på arbeidsmarkedet:

1/3 er i arbeide

1/3 er trygdede (fordi de enten ikke KAN - eller tror de kan - arbeide, fx pga tilleggsfunksjonshemninger, eller fordi de har blitt anbefalt uføretrygd osv.)

1/3 er arbeidssøkende, men søker jobb etter jobb uten å lykkes, fordi arbeidsgivere er redd for hva det innebærer av tilrettelegging og kostnader, og kanskje økt belastning på kollegaer (og muligens andre årsaker) - å ansette en blind. Mye fordommer og liten kunnskap ute og går hos arbeidsgivere... (Til opplysning dekkes det aller meste av tilrettelagt utstyr (fx. data-utstyr med punktskrift mm av trygdevesenet, slik at ikke arbeidsgiver belastes for slike ting).

Med andre ord: 33% av blinde ØNSKER jobb, prøver å få seg jobb, men blir ikke gitt en sjanse på arbeidsmarkedet! Og dette til tross for at det blant blinde faktisk er en høyere andel høyt utdannede personer enn i befolkningen generelt.

Arbeidsmarkedet er stramt idag mange steder i landet, og da er det dessverre slik at blinde, svaksynte og alle andre med funksjonshemning og/eller helseplager kommer lengst bak i køen... :-(

Jeg er fullt klar over disse problemene men ble nok litt provosert av Pricilla som skrev at som synshemmet kunne man jobbe fordi man så men hvis man derimot var blind...

"Når man er synshemmet SER man, er man blind ser man ikke en dritt! Er ikke dete n vesentlig forskjell?"

Ihvertfall var det slik jeg oppfattet det

Jeg tror at et annet problem når det gjelder folk som stiller litt utenfor er vel så viktig. Arbeidsplass og arbeidstid blir ikke tilrettelagt og det ødelegger for mange. Folk har gode dager og dårlige dager og tenk om det hadde vært slik at man kunne jobbe på de gode og vært hjemme på de dårlige. Eller at man kunne jobbe noen timer hver dag isteden for å jobbe fulle dager faste dager i uka.

Men slik er ikke arbeidslivet dessverre.

[Gemini]

Jeg er fullt klar over disse problemene men ble nok litt provosert av Pricilla som skrev at som synshemmet kunne man jobbe fordi man så men hvis man derimot var blind...

"Når man er synshemmet SER man, er man blind ser man ikke en dritt! Er ikke dete n vesentlig forskjell?"

Ihvertfall var det slik jeg oppfattet det

Jeg tror at et annet problem når det gjelder folk som stiller litt utenfor er vel så viktig. Arbeidsplass og arbeidstid blir ikke tilrettelagt og det ødelegger for mange. Folk har gode dager og dårlige dager og tenk om det hadde vært slik at man kunne jobbe på de gode og vært hjemme på de dårlige. Eller at man kunne jobbe noen timer hver dag isteden for å jobbe fulle dager faste dager i uka.

Men slik er ikke arbeidslivet dessverre.

Det finnes visse muligheter for å være delvis i arbeid som du nevner, men ikke alltid mulig å gjennomføre slik du nevner, at man kan komme og gå etter ens dagsform...

Det som ER mulig, såvidt meg bekjent, er:

Man kan være sykemeldt en viss prosent (om man i utgangspunktet jobber i full stilling eller i høyere stillingsprosent) eller ha deltidsjobb dersom man fx. er 50% ufør. Man kan også være i aktiv sykemelding, der man i større grad KAN komme og gå etter hva dagsformen tillater. Jeg tror da at bedriften får økonomisk støtte, slik at man kan ha en vikar inne samtidig. Sist men ikke minst, er en del bedrifter og statlige/kommunale etater nå med i en ny ordning som heter Inkluderende Arbeidsliv - også kalt IA-bedrift. Les mer her: http://odin.dep.no/aad/arbeidsliv/

Dette betyr ikke at det er ENKELT for alle som sliter med å henge med i yrkeslivet å kunne være i en jobb, men enklere enn tidligere, dersom IA-bedrift fungerer etter intensjonene.

Det vil allikevel ALLTID være noen som er for syke, fysisk og/eller psykisk for å kunne klare å delta i yrkeslivet. Selv har jeg en revmatiker i familien som overhodet ikke er istand til noen form for arbeid, og som til og med må ha rengjøringshjelp hjemme for å kunne holde huset rent. Så - noen blinde, noen psykisk syke, noen revmatikere, noen sånn-eller-sånn vil kunne delta i yrkeslivet, andre ikke. De fleste ØNSKER faktisk å klare å gjøre en jobb, og tar ikke enkelt på å be om å bli uføretrygdet.

[Gemini]

Det finnes visse muligheter for å være delvis i arbeid som du nevner, men ikke alltid mulig å gjennomføre slik du nevner, at man kan komme og gå etter ens dagsform...

Det som ER mulig, såvidt meg bekjent, er:

Man kan være sykemeldt en viss prosent (om man i utgangspunktet jobber i full stilling eller i høyere stillingsprosent) eller ha deltidsjobb dersom man fx. er 50% ufør. Man kan også være i aktiv sykemelding, der man i større grad KAN komme og gå etter hva dagsformen tillater. Jeg tror da at bedriften får økonomisk støtte, slik at man kan ha en vikar inne samtidig. Sist men ikke minst, er en del bedrifter og statlige/kommunale etater nå med i en ny ordning som heter Inkluderende Arbeidsliv - også kalt IA-bedrift. Les mer her: http://odin.dep.no/aad/arbeidsliv/

Dette betyr ikke at det er ENKELT for alle som sliter med å henge med i yrkeslivet å kunne være i en jobb, men enklere enn tidligere, dersom IA-bedrift fungerer etter intensjonene.

Det vil allikevel ALLTID være noen som er for syke, fysisk og/eller psykisk for å kunne klare å delta i yrkeslivet. Selv har jeg en revmatiker i familien som overhodet ikke er istand til noen form for arbeid, og som til og med må ha rengjøringshjelp hjemme for å kunne holde huset rent. Så - noen blinde, noen psykisk syke, noen revmatikere, noen sånn-eller-sånn vil kunne delta i yrkeslivet, andre ikke. De fleste ØNSKER faktisk å klare å gjøre en jobb, og tar ikke enkelt på å be om å bli uføretrygdet.

En link til om IA-bedrift:

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=arbeidsliv&path=inkluderende

[Dorthe]

Det finnes visse muligheter for å være delvis i arbeid som du nevner, men ikke alltid mulig å gjennomføre slik du nevner, at man kan komme og gå etter ens dagsform...

Det som ER mulig, såvidt meg bekjent, er:

Man kan være sykemeldt en viss prosent (om man i utgangspunktet jobber i full stilling eller i høyere stillingsprosent) eller ha deltidsjobb dersom man fx. er 50% ufør. Man kan også være i aktiv sykemelding, der man i større grad KAN komme og gå etter hva dagsformen tillater. Jeg tror da at bedriften får økonomisk støtte, slik at man kan ha en vikar inne samtidig. Sist men ikke minst, er en del bedrifter og statlige/kommunale etater nå med i en ny ordning som heter Inkluderende Arbeidsliv - også kalt IA-bedrift. Les mer her: http://odin.dep.no/aad/arbeidsliv/

Dette betyr ikke at det er ENKELT for alle som sliter med å henge med i yrkeslivet å kunne være i en jobb, men enklere enn tidligere, dersom IA-bedrift fungerer etter intensjonene.

Det vil allikevel ALLTID være noen som er for syke, fysisk og/eller psykisk for å kunne klare å delta i yrkeslivet. Selv har jeg en revmatiker i familien som overhodet ikke er istand til noen form for arbeid, og som til og med må ha rengjøringshjelp hjemme for å kunne holde huset rent. Så - noen blinde, noen psykisk syke, noen revmatikere, noen sånn-eller-sånn vil kunne delta i yrkeslivet, andre ikke. De fleste ØNSKER faktisk å klare å gjøre en jobb, og tar ikke enkelt på å be om å bli uføretrygdet.

Jeg tror også det blir vanskelig å gjennomføre rent praktisk.

Jeg har lest om IA på Trygdesiden før men selv om intensjonene er gode så vil det bli misnøye. Særlig vil de andre arbeidstakerne bli misfornøyde når de ser at noen har særfordeler.

Jeg har også diskutert det med venner og bekjente og det virker som om alle mener at det vil medføre problemer for arbeidsgiver dersom man ikke vet om arbeidstageren kommer på jobb eller ikke. Ved aktiv sykemelding vil det være en vikar som har tatt over arbeidsoppgavene. Dersom man blir fast ansatt med en slik avtale vil de andre måtte gjøre jobben ved ikke-oppmøte. Jeg vet ikke om jeg hadde klart den situasjonen.

Noen kan gjøre en god jobb i perioder mens de i lange perioder ikke er istand til å jobbe i det hele tatt f.eks ved sykhusopphold. Andre igjen vil bare være i stand til å gjøre en halvgod jobb i perioder.

Jeg er faktisk litt spent på å se utviklingen av dette opplegget. Jeg kan heller ikke forstå at det skal sette ned sykefraværet. Dersom mange uføretrygdede personer kommer ut i arbeid ville jeg heller trodd at sykefraværet ville øke.