Singel eller sammen?

[Gjest slitern]

Jeg lurer på om det bare er en ren tilfeldighet at noen er single mens andre er sammen. Noen er jo single nesten hele livet, mens andre går fra den ene kjæresten til den andre. Er det tegn på at noe er galt hvis man aldri finner en kjæreste?

[Clue1365380406]

Hei!

Jeg har lurt på det samme selv, men det er jo egentlig umulig å vite.

Jeg tror at de som er mye single setter svært høye krav til en evt kjæreste. Mange av de jeg kjenner som har vært single i flere år, er nesten på utkikk etter feil hos en mann, som kan tilsi at han ikke holder mål. Det blir gjerne slutt pga bagateller, som ihvertfall ikke jeg hadde reagert på.

Når det gjelder de som har kjæreste så og si hele tida, godtar disse etter min erfaring en del mer. Det er større rom for en persons feil og mangler, han må altså ikke være HELT perfekt.

Det finnes også dem som føler at de ikke makter å være alene, og som derfor går inn i et nytt forhold straks de har avsluttet det gamle.

En av mine venninner er slik, og hun er klar over det selv. Hun tar den første og beste som "går an", og når forholdet nærmer seg slutten, slår hun på radaren igjen.

Dette er jo selvsagt en generalisering av ytterpunktene, og jeg er klar over at det slett ikke stemmer for alle. Men jeg har sett mye av dette, og tror kanskje det kan være noe i det.

En annen ting er at det ikke alltid er så lett å møte en ny mann, som vil det samme som en selv. Eller som en passer sammen med. Jeg møtte forresten min kjære gjennom internett for snart to år siden. Fordelen her er at en blir kjent med innsida først, men selvsagt må jo resten klaffe også.

Jeg er nok av dem som har hatt kjæreste stort sett hele tida. Jeg setter også høye krav, men er nok rund i kantene når det kommer til bagateller. Væremåte og holdninger er viktig for meg.

[Gjest wish]

Tror ikke det er en tilfeldighet at noen er single hele tiden.

Hvis det er sånn at en blir konstant avvist av det annet kjønn, så må en gå i seg selv og se på hva det er som gjør at en er så lite attraktiv. Når noen spør meg (evig single) om hvorfor jeg er single, så sier jeg som sant er, at jeg ikke har funnet noen som vil ha meg enda... (Dette høres kanskje veldig selvmedlidende ut, men det er faktisk sant...og alle som kjenner meg vet at jeg er sær og ikke kan regne med at så mange vil ha meg)

Noen er kanskje single fordi de så kresne..men vil de vikelig finne seg noen når de har en sånn holdning?

Andre igjen er kanskje single fordi de er veldig beskjedne og passive...og lar kameraten stikke av med drømmejenta foran øyenene sine.

Voksne mennesker kan ikke skylde på tilfeldigheter om de er single...de må skylde på seg selv, og prøve å forandre den væremåten som ikke funker.

[Gjest olianna]

Jeg var singel i mange år.

Man blir gjerne usikker av det, noe som gjør det enda vanskligere å finne seg noen. Jeg hadde liten erfaring seksuelt, noe jeg følte at hemmet meg. Jeg turde ikke innvolvere meg i noen, fordi jeg var redd for sex.

Jeg fikk ofte sjangs og gikk på date, men det ble ikke noe mer av det. De som falt for meg, likte jeg ikke. Og de jeg falt for, falt ikke for meg.

Plutselig en dag klaffet det. Jeg fikk meg en kjæreste i alder av 28 år. Alt var bare helt flott den første tiden. Sexen var bra også. Ikke noe å være redd for iallfall.

Men forholdet varte ikke. Han sviktet meg, og jeg ble knust.

Men jeg hadde fått med meg verdifull erfaring.

Så da jeg traff drømmemannen et halvt år etter bruddet var jeg ikke redd for å innvolvere meg. Følte meg mye tryggere på meg selv seksuelt, og jeg visste hva jeg likte og ikke likte.

Jeg er i dag lykkelig gift.

Jeg tror at de som har hatt kjærester tidligere er flinkere til å innlede nye forhold.

Folk som har vært single lenge blir ofte usikre, og vet ikke hva de skal gjøre når de treffer noen de liker. Og så blir det helt feil, også blir det ikke noe mer.

[Gjest slitern]

Hei!

Jeg har lurt på det samme selv, men det er jo egentlig umulig å vite.

Jeg tror at de som er mye single setter svært høye krav til en evt kjæreste. Mange av de jeg kjenner som har vært single i flere år, er nesten på utkikk etter feil hos en mann, som kan tilsi at han ikke holder mål. Det blir gjerne slutt pga bagateller, som ihvertfall ikke jeg hadde reagert på.

Når det gjelder de som har kjæreste så og si hele tida, godtar disse etter min erfaring en del mer. Det er større rom for en persons feil og mangler, han må altså ikke være HELT perfekt.

Det finnes også dem som føler at de ikke makter å være alene, og som derfor går inn i et nytt forhold straks de har avsluttet det gamle.

En av mine venninner er slik, og hun er klar over det selv. Hun tar den første og beste som "går an", og når forholdet nærmer seg slutten, slår hun på radaren igjen.

Dette er jo selvsagt en generalisering av ytterpunktene, og jeg er klar over at det slett ikke stemmer for alle. Men jeg har sett mye av dette, og tror kanskje det kan være noe i det.

En annen ting er at det ikke alltid er så lett å møte en ny mann, som vil det samme som en selv. Eller som en passer sammen med. Jeg møtte forresten min kjære gjennom internett for snart to år siden. Fordelen her er at en blir kjent med innsida først, men selvsagt må jo resten klaffe også.

Jeg er nok av dem som har hatt kjæreste stort sett hele tida. Jeg setter også høye krav, men er nok rund i kantene når det kommer til bagateller. Væremåte og holdninger er viktig for meg.

Hvor viktig er høyde, vekt, klær og utseende synes du? Hvis du møter en mann som kanskje ikke er så kjekk som du kunne ønske men som til gjengjeld var veldig snill og respekterte deg ville det være bra nok?

[Gjest slitern]

Tror ikke det er en tilfeldighet at noen er single hele tiden.

Hvis det er sånn at en blir konstant avvist av det annet kjønn, så må en gå i seg selv og se på hva det er som gjør at en er så lite attraktiv. Når noen spør meg (evig single) om hvorfor jeg er single, så sier jeg som sant er, at jeg ikke har funnet noen som vil ha meg enda... (Dette høres kanskje veldig selvmedlidende ut, men det er faktisk sant...og alle som kjenner meg vet at jeg er sær og ikke kan regne med at så mange vil ha meg)

Noen er kanskje single fordi de så kresne..men vil de vikelig finne seg noen når de har en sånn holdning?

Andre igjen er kanskje single fordi de er veldig beskjedne og passive...og lar kameraten stikke av med drømmejenta foran øyenene sine.

Voksne mennesker kan ikke skylde på tilfeldigheter om de er single...de må skylde på seg selv, og prøve å forandre den væremåten som ikke funker.

Du skriver "Andre igjen er kanskje single fordi de er veldig beskjedne og passive...og lar kameraten stikke av med drømmejenta foran øyenene sine." Er nok i den kategorien jeg. (he he), men jeg er dame da.

[Gjest singelogsang]

Noen rett og slett bare velger å være singel fordi de ikke orker alt styret med parforhold og slikt. Det er deilig i begynnelsen, men hvis det blir problemer er det så utrolig utmattende og vanskelig.

Så jeg er singel og ønsker ikke å endre på det.

Hvorfor er det slik at "alle" tror at "alle" ønsker å leve i parforhold?

[Clue1365380406]

Hvor viktig er høyde, vekt, klær og utseende synes du? Hvis du møter en mann som kanskje ikke er så kjekk som du kunne ønske men som til gjengjeld var veldig snill og respekterte deg ville det være bra nok?

Joda, utseende er viktig! Det holder ikke at han er snill og respekterer meg, hvis jeg ikke liker det jeg ser. Smellvakker er jo ikke nødvendig, men jeg må såklart finne ham tiltrekkende.

Vekt er også viktig, men ikke avgjørende. Jeg har vært sammen med en mann som var overvektig, men som hadde utstråling til tusen! Han kunne få den dama han ville!

Hvilke klær han går i, er ikke så nøye når det gjelder om han følger siste mote eller ikke. Klær forteller forsåvidt mye om folk, som hvilken gruppe de tilhører, feks forretningsmenn, mc-folk, osv. Hvordan han er som person er mye viktigere enn hvilken gruppe han tilhører. Likevel er jeg i utgangspunktet litt skeptisk til typiske forretningsmenn. Vil nok ha en gjennomsnittsmann, jeg.

Høyde er på en måte viktig. Det er ikke noe særlig hvis mannen er mindre enn meg. Min samboer er forresten akkurat like høy som meg, 174, så det er ikke lenger så aktuelt med høyhælte sko, he he. Jeg må vel innrømme at jeg til å begynne med syntes han kunne vært høyere, men nå tenker jeg ikke på det. Høyde blir ikke viktig når en liker mannen ellers.

Tilbake til utseende. Forskning viser at vi trives best med de som er omtrent like pene som oss selv. Kan også se for meg et misforhold i samlivet hvis den ene parten er mye penere enn den andre. Men å like det en ser er en nødvendighet for meg.

Hvilke meninger har du selv om dette?

[Gjest Wish]

Du skriver "Andre igjen er kanskje single fordi de er veldig beskjedne og passive...og lar kameraten stikke av med drømmejenta foran øyenene sine." Er nok i den kategorien jeg. (he he), men jeg er dame da.

Har vært der selv også...saken er vel litt sånn at enten er man passiv og betaler prisen (kanskje man blir invitert i bryllupet til bestisen ...) eller så kjører man på og får et nei eller ja.

[Gjest Tara2]

Vi er jo alle forskjellige - noe galt trenger det vel ikke å være? Lykke til;)