Borderline, behandling?

[Gjest voyage]

Jeg har netopp fått vite at jeg har fått diagnosen borderline pf, har begynt med Lamictal, men har hørt at det finnes andre og kanskje bedre behandlingsmetoder. Har lest at det har blitt skrevet om Orfiril, Lithium, Zyprexa...

Hva mener dere andre som har borderline? Hva har hjulpet dere best?

[SoriaMoria]

Hva har hjulpet dere best?

En kombinasjon av flere ting (deriblant medisiner).

Om jeg må velge EN ting er svaret:

Selvinnsikt.

[Gjest Theos]

Hva har hjulpet dere best?

En kombinasjon av flere ting (deriblant medisiner).

Om jeg må velge EN ting er svaret:

Selvinnsikt.

Selvinnsikt er en ting. Personlig har jeg så mye av det at det forstyrrer behandlingen. Behandlerene skjønner ikke hvor dårlig jeg egentlig er. Men de skjønner det kanskje likevel, fordi det er et markant sprik mellom hva jeg kan rapportere om sjelslivet mitt, og hvordan jeg faktisk fungerer i praksis.

Huff! Så selvinnsikt er lurt men ikke så lurt at du lurer de som prøver å hjelpe.

Jeg er borderliner. Har gått på lithium snart et år. Trappern ned nå fordi jeg ikke synes det har hjulpet nevneverdig. Har forøvrig ikke hatt noen av de bivivirkningene som står listet.

Nå vil jeg prøve lamictal, primært fordi NHD her på nettet hevder at det er et lurt førstevalg på denne lidelsen.

Og:MÅTTE DET BARE HJELPE!

[Gjest tod]

Jeg tror den beste behandlingen for borderline er langvarig dyptgående psykodynamisk terapi med en erfaren behandler (psykolog eller psykiater).

Medikamenter kan dempe symptomene, men fører ikke til varig bedring. De fleste behandlere i Norge er enige om at borderline i liten grad er en genetisk/biologisk lidelse.

[andungen]

Selvinnsikt er en ting. Personlig har jeg så mye av det at det forstyrrer behandlingen. Behandlerene skjønner ikke hvor dårlig jeg egentlig er. Men de skjønner det kanskje likevel, fordi det er et markant sprik mellom hva jeg kan rapportere om sjelslivet mitt, og hvordan jeg faktisk fungerer i praksis.

Huff! Så selvinnsikt er lurt men ikke så lurt at du lurer de som prøver å hjelpe.

Jeg er borderliner. Har gått på lithium snart et år. Trappern ned nå fordi jeg ikke synes det har hjulpet nevneverdig. Har forøvrig ikke hatt noen av de bivivirkningene som står listet.

Nå vil jeg prøve lamictal, primært fordi NHD her på nettet hevder at det er et lurt førstevalg på denne lidelsen.

Og:MÅTTE DET BARE HJELPE!

Man bruker vel ikke Litium til behandling av borderline?

Trodde det først og fremst gjaldt for bipolar type I??

Lamictal derimot, har jeg hørt skal hjelpe.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hovedbehandlingen ved borderline er langvarig kognitiv (dialektisk) psykoterapi i 3-5 år.

Tilleggsbehandling kan være en MS som Lamictal eller et moderne antpsykotikum i små doser som Zyprexa 5 mg evt et SSRI i betydelige doser.

[Gjest tod]

Hovedbehandlingen ved borderline er langvarig kognitiv (dialektisk) psykoterapi i 3-5 år.

Tilleggsbehandling kan være en MS som Lamictal eller et moderne antpsykotikum i små doser som Zyprexa 5 mg evt et SSRI i betydelige doser.

Du har vel ikke alle behandlere med deg her. Med 'kognitiv (dialektisk) terapi' går jeg ut fra at du sikter til DBT. Anders Evang, som - hvilket du formodentlig er klar over - har skrevet en bok om borderlinetilstander, mener denne metoden er for overflatisk. Såvidt jeg vet er DBTs hovedsiktemål å minske det som regnes som problematisk atferd (selvskading, utagering generelt), og det er vel også dette som har vært brukt som målestokk for metodens suksess ved etterundersøkelser. Slike undersøkelser evner ikke å avdekke hvorvidt mer dyptgående endringer har funnet sted; f.eks. kan en tenke seg at pasienten har forskjøvet symptomene (til somatisering, tvangsnevrotisk atferd, what have you).

Inntrykket er jo ellers at det er selvpsykologien som gir den mest dekkende beskrivelsen av den borderline personlighetsstrukturen, representer bl.a. ved teoretikere som Kohut og Kernberg. Men dette er vel kanskje mest kompliserende 'graving i fortida' sett fra ditt ståsted?

Jeg kan ikke fri meg fra å registrere kognitive terapiers tilsynelatende hegemoni i dagens psykiatri med en viss oppgitthet; disse teoriene bygger i stor grad på - og henter mange av metaforene sine fra - informasjonsteknologi. Forskere innafor dette feltet har lenge forholdt seg til psykiatriens begeistring for denne retningen med en viss forskrekkelse - innafor kunstig intelligens har man for lengst innsett at denne tilnærmingen vel er relevant, men langt fra dekkende.

Det er forstemmende at en på mange måter ser ut til å finne større forståelse for spennvidden og kompleksiteten i den menneskelige psyke hos informatikerne - ikke psykiaterne.

[Gjest appendix]

Du har vel ikke alle behandlere med deg her. Med 'kognitiv (dialektisk) terapi' går jeg ut fra at du sikter til DBT. Anders Evang, som - hvilket du formodentlig er klar over - har skrevet en bok om borderlinetilstander, mener denne metoden er for overflatisk. Såvidt jeg vet er DBTs hovedsiktemål å minske det som regnes som problematisk atferd (selvskading, utagering generelt), og det er vel også dette som har vært brukt som målestokk for metodens suksess ved etterundersøkelser. Slike undersøkelser evner ikke å avdekke hvorvidt mer dyptgående endringer har funnet sted; f.eks. kan en tenke seg at pasienten har forskjøvet symptomene (til somatisering, tvangsnevrotisk atferd, what have you).

Inntrykket er jo ellers at det er selvpsykologien som gir den mest dekkende beskrivelsen av den borderline personlighetsstrukturen, representer bl.a. ved teoretikere som Kohut og Kernberg. Men dette er vel kanskje mest kompliserende 'graving i fortida' sett fra ditt ståsted?

Jeg kan ikke fri meg fra å registrere kognitive terapiers tilsynelatende hegemoni i dagens psykiatri med en viss oppgitthet; disse teoriene bygger i stor grad på - og henter mange av metaforene sine fra - informasjonsteknologi. Forskere innafor dette feltet har lenge forholdt seg til psykiatriens begeistring for denne retningen med en viss forskrekkelse - innafor kunstig intelligens har man for lengst innsett at denne tilnærmingen vel er relevant, men langt fra dekkende.

Det er forstemmende at en på mange måter ser ut til å finne større forståelse for spennvidden og kompleksiteten i den menneskelige psyke hos informatikerne - ikke psykiaterne.

Har ikke psykologen kanskje en litt bedre forståelse av menneskets følelser og reaksjoner tro?

Det er min eraring. Det har vel med måten de har nærmet seg 'problemet' mennesket på.

Psykologen har i hovedsak studert den menneskelige psyke med alle dens fasetter, reaksjoner osv.

Psykiateren har i hovedsak studert sinnets sykdommer og feilreaksjoner. Og hva en skal kalle disse og hvordan en skal rette dem opp (= ofte lik medisiner).

En kan jo se hvor de har (har lært å ha) fokuset, ikke sant.

Skjønner veldig godt at jeg til slutt fantd et jeg trengte hos en psykolog.

[Gjest Theos]

Man bruker vel ikke Litium til behandling av borderline?

Trodde det først og fremst gjaldt for bipolar type I??

Lamictal derimot, har jeg hørt skal hjelpe.

Det sa jeg og, men her jeg bor er lithium førstevalget. (Men jeg vaker nok i grenseland for borderline og bipolar II, har skjønt såpass) Lamictal er det ingen som har hørt om.(!)

[Gjest tod]

Har ikke psykologen kanskje en litt bedre forståelse av menneskets følelser og reaksjoner tro?

Det er min eraring. Det har vel med måten de har nærmet seg 'problemet' mennesket på.

Psykologen har i hovedsak studert den menneskelige psyke med alle dens fasetter, reaksjoner osv.

Psykiateren har i hovedsak studert sinnets sykdommer og feilreaksjoner. Og hva en skal kalle disse og hvordan en skal rette dem opp (= ofte lik medisiner).

En kan jo se hvor de har (har lært å ha) fokuset, ikke sant.

Skjønner veldig godt at jeg til slutt fantd et jeg trengte hos en psykolog.

Jeg er enig i at psykologer jevnt over nok tenker mer helhetlig og mindre patologiserende enn psykiatre - og det har nok mye med utdannelsen deres å gjøre. Men det fins også mange gode psykiatre, det tviler jeg ikke på.

Mest av alt har vel dette å gjøre med det mennesket som befinner seg bak fagpersonen - slik at det foregår et ordentlig møte mellom to virkelige mennesker, ikke et spill som heter 'psykiatri' hvor behandleren, inntar posisjonen 'Jeg kan gjøre deg frisk fordi jeg har et vitnemål som sier at jeg kan gjøre deg frisk'.