utro+

[frk1365380495]

Har vært samboer i over 3 år nå, og nå er det slutt.. og jeg klarer ikke å gå videre.. Føler at hele livet mitt ligger i ruiner..

Dette blir nok langt men..

Vi møttes på jobb, vi har en jobb hvor vi reiser mye (borte nesten halve året),og da vi bestemte oss for å flytte sammen (jeg flyttet til hans hjemby, langt fra mitt hjemsted, da han har et barn i nærheten) skulle vi begge prøve å få oss en annen type jobb da vi begge ville ha mer tid sammen.. Etter en stund fikk jeg ny jobb hjemme og avtalen var at han skulle komme etter... Etter 9 mnd. i ny jobb uten at han hadde løftet en finger for å få ny jobb hjemme tok jeg opp dette og han mente det beste var at han fortsatte i sin jobb, for det var bra betalt.. Jeg ville ikke sitte alene hjemme i fremmed by, så vi ble enige om at jeg skulle gå tilbake til gammel jobb..

Noe av poenget med at vi begge skulle slutte å reise var at vi ville prøve å få barn, og ville ha et "normalt familieliv"!!

Etter dette ble alt bare galt, han ville egentlig ikke at jeg skulle ta tilbake gammel jobb, men hadde sagt det var ok for å teste meg, hva jeg egentlig ville... Det jeg ville var jo at vi begge skulle jobbe hjemme..

Så plutselig får han det for seg at han ikke skal ha flere barn.. Han er en del eldre enn meg og har et barn på 9 år fra før.. Dette kunne jeg ikke akseptere og det ble et brudd på noen mnd..

Etter å ha tenkt seg grundig igjennom endret han mening, og ville ha barn alikevel.. men da måtte jeg ha en annen type jobb.. (som jeg er enig i, kan ikke reise så mye med små barn hjemme..!)

Da hadde vi hatt MYE krangling en lang periode, og mye fram og tilbake så jeg turde ikke si opp jobben min rett etter dette og var vel litt usikker på hele forholdet..

I forbindelse med jobben var han veldig usikker på meg om jeg var trofast(det er mye utroskap i dette miljøet, Han var det selv før vi ble sammen)

Han spurte meg ofte om jeg hadde vært sammen med andre, noe jeg aldri har vært.. Vi snakket mye om dette og det lovet vi dyrt og hellig at vi aldri skulle gjøre.

Denne mannen er min store kjærlighet, og jeg har aldri ikke en eneste gang tenkt tanken på å ha sex med noen annen..(Sexuelt har vi det helt suverent+++)..

Vi er svært forskjellige personer med totalt ulike interesser, men optimistiske som vi var, trodde vi at vi ville utfylle hverandre.. men han ville bare gjøre sin greie, og aldri bli med på mitt..

Etter hvert ble jeg passiv og tiltaksløs, både ute og hjemme, noe han irriterte seg enormt over.. hadde ikke gidd til noe som helst. Dette var rot til mange feider.. det det som regel endte med at han ba meg flytte, og forsvant ut døra..

Siden jeg ikke hadde noen omgangskrets i nærheten ringte jeg stadig til min familie og venner i disse periodene, som ble hyppigere det siste året. Alle rådet meg til å flytte ut.. Han stilte ofte ultimatum: jeg måtte velge han eller jobben!!

Jeg valgte å vente å se om det ble bedre på hjemmebane før jeg evt.fikk ny jobb hjemme.. noe han ikke ville finne seg i..

Så : mens jeg var borte fortalte han at han hadde vært på byen med gutta en kveld (noe jeg hadde bedt han om å gjøre, han ville egentlig ikke fo kompisene var single og ville bare sjekke damer) g han hadde møtt en hyggelig dame som han hadde snakket mye med..

Jeg fikk vite at hun het NN og var en søt dame og god å snakke med.. Ingenting hadde skjedd de hadde bare snakket..

Et halvt år senere henger forholdet i en tynn tråd, vi gjør hva vi kan for å holde sammen..

Så skulle han på byen med en kompis, han hadde lagt igjen mobilen hjemme, og jeg sjekket den.. Han sletter alle innkommende mld. men vet ikke alle utgående lagres.. og der er det mld. til NN, dr han takker for sist og spør om hun også skal ut i kveld?..

Jeg vet det er råttent å sjekke mobilen hans, men det har han gjort i alle år på min, fordi han er usikker på meg mht. jobben..

Jeg blir forbannet og spør om han har hatt mer kontakt med NN etter møtet på byen.. og han svarer nei. Jeg viser han mld. jeg fant og får beskjed om at jeg overdriver, det har ikke skjedd noe.. Det trodde jeg faktisk ikke heller, men han har ikke vært ærlig!!

Etter mye press fra meg viser det seg at han faktisk har vært utro med henne alikevel, men det var bare en gang.. og ellers hadde de bare pratet.. Javel!!!

Jeg dro avgårde og her sitter jeg da.. Grusomt såret og vil bare ha han tilbake.. Han har fortalt at han har brutt all kontakt med NN.

Familie og venner er helt sjokkert over at jeg vil ha han tilbake. Men man føler jo som man gjør...

Tross alt så elsker jeg denne mannen...

Hvorfor kan jeg ikke være fornuftig oppi alt dette..??

All fornuft sier at jeg bør snu å gå en annen vei, men hjertet sier at det kun er han!!

Uff dette ble forferdelig rotete...(omtrent som i hodet mitt!!)

Noen som har gode råd?

[Gjest hadde ikke tilgitt]

Dette er hva jeg tenker:

Først vil han "presse" deg til å velge jobb.

Dernest er han utro.

Høres veldig egoistik ut.

[Gjest 1+1=2]

Og du vurderer å få barn med denne mannen??

Nei vet du, som jeg har sagt til det kjedsommelige: Man kan ikke forandre på folk.

Har han jugd på så viktige ting en gang, så vil han gjøre det igjen. flytt tilbake til hjemstedet ditt og begyn på nytt! Spar deg selv for masse greier i fremtida.

[toomy]

hei.

jeg skjønner at du savner ham veldig og at alt du vil er at dere skal bli ilag igjen og at alt skal bli bra. men tror du han kommer til å være ærlig i fremtiden? ...

jeg tviler på at en sann fyr er helt ærlig og ikke kommer til å være utro igjen. når man har vært det en gang, er det lett at det skjer igjen..selv om han lover det ikke skal skje....

kom deg bort fra ham og prøv å finn en mann du fortjener. en som setter pris på deg og som er interessert i bare deg og ingen andre, og ikke forlanger at du skal gjøre som han vil hele tiden.

lykke til=)

[Gjest rådgiver]

Nei, dette gjør du lurt i å komme deg ut av. En mann som lover og lyver, omgås sannheter tidlig og sent *rister på hodet*

Han kommer _aldri_ til å forandre seg. Aldri.

[PIPPUS]

hei.

jeg skjønner at du savner ham veldig og at alt du vil er at dere skal bli ilag igjen og at alt skal bli bra. men tror du han kommer til å være ærlig i fremtiden? ...

jeg tviler på at en sann fyr er helt ærlig og ikke kommer til å være utro igjen. når man har vært det en gang, er det lett at det skjer igjen..selv om han lover det ikke skal skje....

kom deg bort fra ham og prøv å finn en mann du fortjener. en som setter pris på deg og som er interessert i bare deg og ingen andre, og ikke forlanger at du skal gjøre som han vil hele tiden.

lykke til=)

Forsøk å "overleve" uten han en stund. Ofte viser det seg at det er følelsen av å være alene, forlatt etc. som gjør at vi har lyst til å kaste oss over telefonen og ønske/trygle noen om å komme tilbake. Ta derfor et ark, skriv opp alle de gangene han har såret deg, gjort deg sint, frusterert, lei deg osv., og når du har lyst til å ta han tilbake, ta opp lappen (den bør ligge laglig til) les den og vent i noen minutter. Når de første stormende følelsene har lagt seg vil du tenke klarere og finne ut at en sånn mann, som bedrar deg og tilogmed "fucker" opp jobb-situasjonen din, har du IKKE bruk for. Og hva når dere evnt. får barn.... kommer du noen gang til å stole på han?

[Gjest jepp!]

Either you live your life like a god damn country and western song, or you get the hell outta there!!