ÅÅÅÅH jeg er så sint!!!

[Gjest dritlei hele gubben akkurat nå]

Hva er det med visse mannfolk? Denne jeg har fått i hus, er tydligvis helt uegnet som familiemann. Han driter i alt og alle, og det han bryr seg om, er han selv og jobben sin. Hva jeg har å si betyr ingenting, og han hører ikke på meg.

Vi hadde det hyggelig helt til kvelden kom. Han skal bort hele helgen, og det var hans tur til å ta oppvasken. Han har lovt å ta den i flere dager, og siden jeg har nok å gjøre med to unger i huset og en på vei, og med pakking (vi skal flytte om 4 uker), gadd ikke jeg å ta den, selv om den har gått meg på nervene. Jeg spurte om han kunne ta den før han dro, men nei, det gadd han ikke...måtte jobbe hjemme. Han ser ut som en buskemann, for han har ikke giddet å barbere seg på flere uker. Skulle tro noen hadde sagt til han at huleboer-looket var in igjen. Han vet at jeg hater skjegg. Ikke vil han hjelpe til med å pakke, ennå han vet at jeg ikke får lov til å løfte og bære og styre så fælt, jeg har bekkenløsning. Men hvis han ikke hjelper meg så må jo jeg pakke alt alene, det er mye å gjøre og kaste, og jeg klarer det rett og slett ikke. Begynte tidlig for å slippe stress. Men hva hjelper det? Han gjør ingenting hjemme, og det er såvidt han gidder å hjelpe til med ungene. I natt var eldstemann sjuk, og kastet opp. Gubben var i stua, og da ungen kom for å få hjelp av han, sendte han bare ungen videre til meg som lå i min dypeste søvn. Jeg blir kjempekvalm av oppkast, og spyr selv, dette vet han. Men han gadd ikke å hjelpe til. Da fløy det en faen i meg og jeg ble drit forbanna. Om ikke annet kunne han ha tatt vare på ungen vår! Så måtte jeg gjøre det også... Det virker ikke som han eier noe som helst respekt for meg, og at han ikke bryr seg om hverken meg eller ungene. Heller ikke at jeg er gravid.

Hva skal jeg gjøre da? Han oppfører seg jo som en liten barnehageunge!

Jeg er så sint på han..sendte mail om at han ikke trengte å komme hjem før han skjønte alvoret...

Huff....

[Lora]

Er glad jeg ikke har mann og unger:)

[conan]

Jeg skjønner ikke hvorfor kvinner blir sammen med og forblir sammen med og får barn sammen med sånne menn?

[shandy]

Hahahahaha.......

[favn]

Det skrives minst 17 innlegg av denne typen hver uke på Dol. Du deler med andre ord skjebne med uttallige andre...

Konkrete råd i stikkordsform:

Snakke med mann. Forklare for mann at man snart bryter sammen og er nummeret fra skilsmisse. Lage skriftlig avtale om husarbeid osv. med mann. Drite i skjegg hos mann. Ikke være redd for å kontakte familie, venner for avlastning. Kontake Familievernkontor, forklare situasjon og be om nødhjelp.

Lykke til.

[petter smart]

Og denne mannen valgte du å bo sammen med, få unger sammen med, og så klager du? Som man reder ligger man er det noe som heter.

Hvorfor tror så mange kvinner at de kan forandre en mann?

Det er vel sant som de sier, kvinner blir sammen med en mann og håper han forandrer seg, mens menn blir sammen med kvinner og håper de ikke forandrer seg.

Var han ikke like giddesløs og uvillig til å hjelpe til hjemme før? Kom dette egentlig som en overraskelse?

[Gjest jelly]

Og denne mannen valgte du å bo sammen med, få unger sammen med, og så klager du? Som man reder ligger man er det noe som heter.

Hvorfor tror så mange kvinner at de kan forandre en mann?

Det er vel sant som de sier, kvinner blir sammen med en mann og håper han forandrer seg, mens menn blir sammen med kvinner og håper de ikke forandrer seg.

Var han ikke like giddesløs og uvillig til å hjelpe til hjemme før? Kom dette egentlig som en overraskelse?

I en perfekt verden er det selvsagt dumt å velge en mann som er et rotehode hvis man har den minste lille mistanke om at man i løpet av de neste 20 åra vil la seg irritere over å alltid være den som må rydde. Men så faller man nå for den man faller for, og når man er nyforelska og barnløse går det jo greit. Men alt forandrer seg når det kommer barn til og pliktene blir flere. Da synes jeg ikke lenger han kan si at han bare ER sånn, og at hun må godta latskapen hans fordi hun valgte ham til tross for hans feil. Da er han en slubbert og en latsabb av en ansvarsløs unnasluntrer hvis han ikke tar seg selv i nakken. Klart hun har rett til å klage! Han kan hvis han vil, men han gidder ikke.

[conan]

I en perfekt verden er det selvsagt dumt å velge en mann som er et rotehode hvis man har den minste lille mistanke om at man i løpet av de neste 20 åra vil la seg irritere over å alltid være den som må rydde. Men så faller man nå for den man faller for, og når man er nyforelska og barnløse går det jo greit. Men alt forandrer seg når det kommer barn til og pliktene blir flere. Da synes jeg ikke lenger han kan si at han bare ER sånn, og at hun må godta latskapen hans fordi hun valgte ham til tross for hans feil. Da er han en slubbert og en latsabb av en ansvarsløs unnasluntrer hvis han ikke tar seg selv i nakken. Klart hun har rett til å klage! Han kan hvis han vil, men han gidder ikke.

Det er merkelig hvordan denne forelskelsen forklarer alt..

[En_Mamma]

I en perfekt verden er det selvsagt dumt å velge en mann som er et rotehode hvis man har den minste lille mistanke om at man i løpet av de neste 20 åra vil la seg irritere over å alltid være den som må rydde. Men så faller man nå for den man faller for, og når man er nyforelska og barnløse går det jo greit. Men alt forandrer seg når det kommer barn til og pliktene blir flere. Da synes jeg ikke lenger han kan si at han bare ER sånn, og at hun må godta latskapen hans fordi hun valgte ham til tross for hans feil. Da er han en slubbert og en latsabb av en ansvarsløs unnasluntrer hvis han ikke tar seg selv i nakken. Klart hun har rett til å klage! Han kan hvis han vil, men han gidder ikke.

Er i utgangspunktet enig med deg men mener likevel at "han-kan-hvis-han-vil" modellen i lengden ikke er noen god målestokk. Mer realistisk er "hva-han-faktisk-klarer" modellen, grunnen til at han klarer mindre enn man kunne ønske seg er ettersom tiden går mindre interessant.

Jeg ville lagt "hva-han-faktisk-klarer" modellen til grunn og sett på alternativene:

1) Gjør det selv. Denne modellen gjelder enten man blir i forholdet eller ikke. Veldig mange må gjøre mye selv, fordi de er aleneforsørgere, ektefellen er funksjonshemmet osv.

2) Kjøp så mye dere kan av den hjelpen dere trenger.

[petter smart]

I en perfekt verden er det selvsagt dumt å velge en mann som er et rotehode hvis man har den minste lille mistanke om at man i løpet av de neste 20 åra vil la seg irritere over å alltid være den som må rydde. Men så faller man nå for den man faller for, og når man er nyforelska og barnløse går det jo greit. Men alt forandrer seg når det kommer barn til og pliktene blir flere. Da synes jeg ikke lenger han kan si at han bare ER sånn, og at hun må godta latskapen hans fordi hun valgte ham til tross for hans feil. Da er han en slubbert og en latsabb av en ansvarsløs unnasluntrer hvis han ikke tar seg selv i nakken. Klart hun har rett til å klage! Han kan hvis han vil, men han gidder ikke.

Det er naivt, for å si det mildt, å tro at en person vil forandre seg etter at alt blir mer seriøst. Var han slik før er det ikke rart han er det nå. Både fordi hun ha godtatt det i alle år og fordi han faktisk er slik. Hun visste dette og burde valgt mer fornuftig.

Jeg sier ikke at han skal få være sånn, eller at det er greit. Jeg sier bare at dette burde hun kunne forutsett.

Alle bør skjønne at det at den andre sjelden/aldri hjelper til hjemme vil bli et problem før eller senere. Er du så dum at du ikke skjønner dette bør du holde kjeft og ikke klage.

Når hun har valgt denne mannen vel vitende om at han er en slask som ikke gidder å gjøre noe så har hun ingen rett til å klage. Hun kan skylde seg selv.

[Gjest dritogdra]

Og denne mannen valgte du å bo sammen med, få unger sammen med, og så klager du? Som man reder ligger man er det noe som heter.

Hvorfor tror så mange kvinner at de kan forandre en mann?

Det er vel sant som de sier, kvinner blir sammen med en mann og håper han forandrer seg, mens menn blir sammen med kvinner og håper de ikke forandrer seg.

Var han ikke like giddesløs og uvillig til å hjelpe til hjemme før? Kom dette egentlig som en overraskelse?

fy faen nå begynner du å gå "mislykket" i næringen.

Det er flott at du synes bra om kvinner, men at vi er synsk er rimelig feil. At han og andre menn med han begynner å oppføre seg som drittsekker når ungene og forpliktelsene kommer er en kjent sak!

[Gjest dritogdra]

Det er naivt, for å si det mildt, å tro at en person vil forandre seg etter at alt blir mer seriøst. Var han slik før er det ikke rart han er det nå. Både fordi hun ha godtatt det i alle år og fordi han faktisk er slik. Hun visste dette og burde valgt mer fornuftig.

Jeg sier ikke at han skal få være sånn, eller at det er greit. Jeg sier bare at dette burde hun kunne forutsett.

Alle bør skjønne at det at den andre sjelden/aldri hjelper til hjemme vil bli et problem før eller senere. Er du så dum at du ikke skjønner dette bør du holde kjeft og ikke klage.

Når hun har valgt denne mannen vel vitende om at han er en slask som ikke gidder å gjøre noe så har hun ingen rett til å klage. Hun kan skylde seg selv.

Du høres ut som en slarvkjerring, "hva var det jeg sa"?? "Var det ikke det jeg sa?" Du burde visst bedre...... osv...

[mrxx]

fy faen nå begynner du å gå "mislykket" i næringen.

Det er flott at du synes bra om kvinner, men at vi er synsk er rimelig feil. At han og andre menn med han begynner å oppføre seg som drittsekker når ungene og forpliktelsene kommer er en kjent sak!

Slapp av litt nå. Jeg tror neppe at dette kommer frem først når barn og forpliktelsene kommer. Dette er nok nye fyren har med seg i bagasjen og burde ha blitt sett lenge før det kommer så langt. Med andre ord har det ikke noe med synskhet å gjøre.

[Gjest familievernkontoret]

Problemene oppstår fordi dere:

1. Har forskjellige prioriteringer og forventninger til hva som er viktig og i hvilken rekkefølge ting er viktig.

2. Du har gnåla for mye over tid. Resultatet er at han lukker øra og driter i deg. Du skulle heller engasjert deg litt i hans hverdag først, og spurt om hjelp etterpå.

3. De gangene han HAR tatt unga har han ikke fått nok skryt (ja, menn må ofte roses for ting vi tar som en selvfølge at de gjør) og/eller han har ikke fått gjøre det på sin måte.

4. Han har mye ansvar og bekymringer på jobb, og er bekymra for økonomien.

5. Når han komer hjem er han "metta" på andre folk, resultat: du er ei plage med dine forventninger.

Dere trenger hjelp til å kommunisere. Å hive ham ut vil gjøre deg til alenemor før du får *ppfff*

[Gjest dritlei hele gubben akkurat nå]

Problemene oppstår fordi dere:

1. Har forskjellige prioriteringer og forventninger til hva som er viktig og i hvilken rekkefølge ting er viktig.

2. Du har gnåla for mye over tid. Resultatet er at han lukker øra og driter i deg. Du skulle heller engasjert deg litt i hans hverdag først, og spurt om hjelp etterpå.

3. De gangene han HAR tatt unga har han ikke fått nok skryt (ja, menn må ofte roses for ting vi tar som en selvfølge at de gjør) og/eller han har ikke fått gjøre det på sin måte.

4. Han har mye ansvar og bekymringer på jobb, og er bekymra for økonomien.

5. Når han komer hjem er han "metta" på andre folk, resultat: du er ei plage med dine forventninger.

Dere trenger hjelp til å kommunisere. Å hive ham ut vil gjøre deg til alenemor før du får *ppfff*

Problemene oppstår fordi dere:

1. Har forskjellige prioriteringer og forventninger til hva som er viktig og i hvilken rekkefølge ting er viktig.

- Ja, dette stemmer forsåvidt. Han prioriterer jobben, og sine interesser. Jeg prioriterer ungene og hjemmet først.

2. Du har gnåla for mye over tid. Resultatet er at han lukker øra og driter i deg. Du skulle heller engasjert deg litt i hans hverdag først, og spurt om hjelp etterpå.

- Kanskje jeg har mast på han, men det er kun fordi han trenger litt påpass. Sier jeg ingenting, vil han ikke ta eget insiativ til å gjøre noe, hverken med ungene eller hjemme. Vi snakker mye om hans hverdag, men min hverdag virker mindre betydningsfull for han.

3. De gangene han HAR tatt unga har han ikke fått nok skryt (ja, menn må ofte roses for ting vi tar som en selvfølge at de gjør) og/eller han har ikke fått gjøre det på sin måte.

- Vi har vært sammen i snart 2 år, og han har hatt ungene et fåtalls ganger alene. Han gjør ikke noe annet enn å passe ungene når han har dem, imotsetning til meg. Men han kan godt finne på å legge seg på sofaen mens 1-åringen krabber rundt uten annet tilsyn enn sitt 6-årige søsken. Å passe sine egne barn burde ikke roses, da burde jeg ha fått ros hver jævla dag!

4. Han har mye ansvar og bekymringer på jobb, og er bekymra for økonomien.

- Han jobber riktignok mye, men det er kun fordi han har masse gjeld og har ikke snøring på penger. Samvittighet eier han ikke.

5. Når han komer hjem er han "metta" på andre folk, resultat: du er ei plage med dine forventninger.

- Mulig han er drittlei meg...virker iallefall slik.

Dere trenger hjelp til å kommunisere. Å hive ham ut vil gjøre deg til alenemor før du får *ppfff*

- JA! vi trenger å få hjelp til det. Alt var så mye bedre før vi giftet oss. Etter det har alt bare gått nedover. Han har ikke alltid vært så egoistisk og uinteressert i meg og ungene og hjemmet osv.. Dette har kommet gradvis i det siste. Vil egentlig ikke gå...men blir han ikke bedre så skal jeg sterkt vurdere det

[Gjest Våril]

Er glad jeg ikke har mann og unger:)

Jeg er enig med mange andre her inne som mener at noe av skylda får du ta selv!

For det første hvorfor velger du å få barn nr. 3 med en slik mann..? Jeg kan bare ikke fatte og forstå kvinner som tar slike valg..

Hvofor gidder du å delve livet med en mann som ikke respekterer deg? Synes du ikke selv at du er verd en dritt..?

Jeg mener også at dette kommer ikke som "lyn fra klar" himmel. Du må da ha sett noen tegn før, eller har du bare oversett dem..?

Jeg hadde ikke orket å leve _en_ dag med en slik mann du beskriver!

Sett deg i respekt kvinne!

[Gjest familievernkontoret]

Problemene oppstår fordi dere:

1. Har forskjellige prioriteringer og forventninger til hva som er viktig og i hvilken rekkefølge ting er viktig.

- Ja, dette stemmer forsåvidt. Han prioriterer jobben, og sine interesser. Jeg prioriterer ungene og hjemmet først.

2. Du har gnåla for mye over tid. Resultatet er at han lukker øra og driter i deg. Du skulle heller engasjert deg litt i hans hverdag først, og spurt om hjelp etterpå.

- Kanskje jeg har mast på han, men det er kun fordi han trenger litt påpass. Sier jeg ingenting, vil han ikke ta eget insiativ til å gjøre noe, hverken med ungene eller hjemme. Vi snakker mye om hans hverdag, men min hverdag virker mindre betydningsfull for han.

3. De gangene han HAR tatt unga har han ikke fått nok skryt (ja, menn må ofte roses for ting vi tar som en selvfølge at de gjør) og/eller han har ikke fått gjøre det på sin måte.

- Vi har vært sammen i snart 2 år, og han har hatt ungene et fåtalls ganger alene. Han gjør ikke noe annet enn å passe ungene når han har dem, imotsetning til meg. Men han kan godt finne på å legge seg på sofaen mens 1-åringen krabber rundt uten annet tilsyn enn sitt 6-årige søsken. Å passe sine egne barn burde ikke roses, da burde jeg ha fått ros hver jævla dag!

4. Han har mye ansvar og bekymringer på jobb, og er bekymra for økonomien.

- Han jobber riktignok mye, men det er kun fordi han har masse gjeld og har ikke snøring på penger. Samvittighet eier han ikke.

5. Når han komer hjem er han "metta" på andre folk, resultat: du er ei plage med dine forventninger.

- Mulig han er drittlei meg...virker iallefall slik.

Dere trenger hjelp til å kommunisere. Å hive ham ut vil gjøre deg til alenemor før du får *ppfff*

- JA! vi trenger å få hjelp til det. Alt var så mye bedre før vi giftet oss. Etter det har alt bare gått nedover. Han har ikke alltid vært så egoistisk og uinteressert i meg og ungene og hjemmet osv.. Dette har kommet gradvis i det siste. Vil egentlig ikke gå...men blir han ikke bedre så skal jeg sterkt vurdere det

Les dine egne svar en gang til, nøye. Så ser du det, at hvis den holdninga du viser der er slik du oppfatter og behandler mannen din, og ikke innser dine egne feil, så skjønner du kanskje bedre at han driter i deg. Man får det man sender ut... Dette begynte et sted på veien, men han var IKKE alene om å starte det. Søk hjelp.

Lykke til

[Zirine]

Les dine egne svar en gang til, nøye. Så ser du det, at hvis den holdninga du viser der er slik du oppfatter og behandler mannen din, og ikke innser dine egne feil, så skjønner du kanskje bedre at han driter i deg. Man får det man sender ut... Dette begynte et sted på veien, men han var IKKE alene om å starte det. Søk hjelp.

Lykke til

Hvis du jobber på et familievernskontor, så gud bedre meg.

Det aller første du bør lære deg er å ta folks følelser på alvor.

[Zirine]

Regner med at det ikke er noe vits i å si at dere har et problem - jeg mener, DET har du vel allerede skjønt.

Dere har kommet inn i en ond sirkel. Han gir faen fordi du "maser" og du blir forbannet fordi han ikke følger opp hjemme.

Hvis jeg skal gjette så snakker dere forbi hverandre, og forsøker dere å formidle noe til hverandre, så forsvinner det i all kranglingen og ergrelsene.

Mitt forslag er at dere involverer en nøytral profesjonell tredjeperson. Jeg har hørt om at det arrangeres sånne kommunikasjonskurs for kjærester, samboere, ektefeller, som mange går på selv om de ikke har problemer. Forebyggende. Jeg har forsøkt å vri hjernen min, men kan ikke komme på hvor jeg hørte det ...

Uansett - ta tak i problemet så snart som mulig, og få hjelp til det.

[Gjest dritlei hele gubben akkurat nå]

Les dine egne svar en gang til, nøye. Så ser du det, at hvis den holdninga du viser der er slik du oppfatter og behandler mannen din, og ikke innser dine egne feil, så skjønner du kanskje bedre at han driter i deg. Man får det man sender ut... Dette begynte et sted på veien, men han var IKKE alene om å starte det. Søk hjelp.

Lykke til

JA! jeg innser faktisk at vi har problemer, og at hvis vi skal ha noen framtid så må vi ha hjelp utenifra. MEN, når en mann er slik min mann har blitt og er, så har jeg faktisk lov til å reagere. Det er tross alt unger i bildet, og det er disse jeg er mest bekymret for! Jeg sier ikke at jeg er uten feil, men jeg sier heller i fra enn å sitte å se passivt på at han gjør akkurat som han vil, uten å ta hensyn til noen. Jeg har da ikke tenkt å la meg underkue!

Jeg blir så irritert av innleggene dine, for det virker ikke som om du har noe peiling på det følelsesmessige samlivet. For alt jeg vet, er du sikkert en like egosentrert mann som ikke bryr seg om andre enn seg selv du heller!

Men nå drar jeg iallefall, vekk fra hjemmet, orker ikke å være hjemme når han kommer... Så får vi se hva som skjer... Hvis han ikke for en gangs skyld tar insiativet til å ordne opp denne gangen, så er løpet kjørt...Det er alltid jeg som må ordne opp, og tydeligvis i hans øyne er det bestandig jeg som har skylden for bråk, nettopp fordi jeg er den som sier i fra!

Slik er det å bli en nedkjørt kvinne... Og det er faktisk ikke min egen feil at jeg kom til å elske denne mannen... ÅÅÅH!