biologisk best

[Gjest chetta]

har meget lyst på unger biologisk,men mange familiemedlemmer fordømmer meg fordi jeg er så opptatt av å få det på den naturlige måten.

er jeg fordomsfull,eller er det de som overreagerer?

[snø]

Hei,

jeg forstår det som om de som kritiserer deg, kritiserer deg for at du ikke heller adopterer?

Jeg synes ikke du skal ta deg nær av kritikken, men ta de valg du/dere synes er rett for dere. For de fleste er det natulig å tenke seg at man skal få bilolgiske barn. Valget om adopsjon må som regel modnes over tid. Og det blir uansett _helt_ feil å velge adopsjon, om man ikke ser på det som en fullverdig måte å bli foreldre på!

Jeg synes ikke du skal skjemmes over at du ønsker å bli gravid og føde. Jeg synes ikke du er fordomsfull, men kanskje en smule uvitende?

Men når du spør i overskriften om biologisk er best, så må jeg som mamma til ei lita født i Colombia få lov til å svare - ikke nødvendigvis!! For _oss_ var adopsjon det rette. For oss er det å adoptere den naturlige måten å få barn på :-) Når jeg ser for meg en lillebror eller lillesøster, så ser jeg for meg et gyllent barn fra Colombia. Jeg har ikke lengre noe behov for å bli gravid eller føde. At min datter ikke er biologisk min spiller ikke noen rolle for meg. Blod er ikke avgjørende for et mor-datter forhold.

Folk er forskjellige, og det må de ha lov til å være. Jeg respekterer at adopsjon ikke er et alternativ for alle. Men jeg håper andre kan akseptere at det er fullgodt alternetiv for oss som velger det.

Og når vi snakker om begreper. Jeg har forstått det som å "prøverør" og "kunstig" befruktning" er begreper man helst vil at ikke skal brukes.

Jeg vil gjerne da få si at adopsjon er en like naturlig måte å få barn på, som det å føde dem selv. For oss som gjør det. Flisespikkeri, kanskje, men ;o)

Beste hilsen fra

[Gjest Æsj! Ekle mennesker]

Så spør dem om at de ikke skal dømme seg selv først. Hvis de har egne barn. Hvorfor de ikke adopterte!!!

Akkurat som om du ikke har de samme biologiske behov for å bli gravid og føde dine egne barn!

[Nord-Trønder]

Så spør dem om at de ikke skal dømme seg selv først. Hvis de har egne barn. Hvorfor de ikke adopterte!!!

Akkurat som om du ikke har de samme biologiske behov for å bli gravid og føde dine egne barn!

Vet ikke helt om jeg våger å bevege meg inn på denne debatten igjen - det er jo alltid en fare for at noen der ute skal tolke meg i motsatt retning av hva jeg mener og skriver, men jeg tar sjansen.

Jeg greier ikke å la være å kommentere bruken av begrepet "biologisk behov". At det liksom sitter i genene våre at vi ønsker å bli gravide, føde og "føre selekten videre". Jeg tor de de aller, aller fleste av oss har et sterkt ønske om å bli gravide og oppleve en fødsel, men jeg tror ikke at det er biologisk - at det er et ønske vi er født med og at det å adoptere dermed blir noe unaturlig fordi vi ikke er født med et adoptivgen.

For å si det med Odd Børresen - vi er ikke dyr, vi er mennesker. Det at det føles "naturlig" å tenke i baner av graviditet og fødsel når man bestemmer seg for å få barn skyldes rett og slett at det er den vanlige måten det skjer på. Og med vanlig mener jeg at det er slik de aller fleste får barn. Men at noe er vanlig gjør det ikke naturlig! I den grad det å ønske seg egenfødte barn er noe så er det kulturlig - ikke naturlig. Det å bli gravid og føde våre barn er alternativet vi ser for oss fra vi er små - det blir nærmest selvsagt fordi det er så vanlig. Så har man selvsagt også alle de romantiske (og kanskje gammeldagse) bildene av å "bære sin manns barn", "føde hans barn" etc. etc. Hvis vi tenker oss om er det mange slike fraser som brukes om nettopp det å få egen barn og som er med på å bygge opp under forestillingen om at dette er "naturlig".

Men så er det altså slik at naturen spiller mange av oss et puss - dette ble ikke fult så enkelt. De fleste går for IVF/ICSI først nettopp fordi vi er så vant til å tenke på at vi skal føde våre barn - og det er da ikke noe galt i det. Men jeg tror også at de fleste har en åpen holdning overfor adopsjon underveis, og det er da også en løsning som blir den rette for mange etterhvert. Men det er da ikke unaturlig å adoptere fordi om det er et fåtall som får sine barn på den måten.

Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne - dette er ingen konkurranse! Vi får gjøre opp med oss selv og ikke forstår jeg at vi har noen plikt til å begrunne vårt ICSI-valg overfor noen som helst - like lite som andre kan kreves for å begrunne sitt adopsjonsvalg.

Viser ellers til Snøs innlegg som nok en gang viser seg å være en oppegående person.

[Gjest lpse]

Gjør som dere lyster,og gi blaffen i andre forståsegpåere!De samme som roper høyt om at barnløse bør adoptere, er de samme som roper ut sin avsky mot prøverør.Og de fleste av dem har fått alle de biologiske ungene de har ønsket seg,uten videre problemer.Disse menneskene er uvitende,og uttaler seg rett og slett om ting de ikke har peiling på.

[Gjest løvemamma]

Vet ikke helt om jeg våger å bevege meg inn på denne debatten igjen - det er jo alltid en fare for at noen der ute skal tolke meg i motsatt retning av hva jeg mener og skriver, men jeg tar sjansen.

Jeg greier ikke å la være å kommentere bruken av begrepet "biologisk behov". At det liksom sitter i genene våre at vi ønsker å bli gravide, føde og "føre selekten videre". Jeg tor de de aller, aller fleste av oss har et sterkt ønske om å bli gravide og oppleve en fødsel, men jeg tror ikke at det er biologisk - at det er et ønske vi er født med og at det å adoptere dermed blir noe unaturlig fordi vi ikke er født med et adoptivgen.

For å si det med Odd Børresen - vi er ikke dyr, vi er mennesker. Det at det føles "naturlig" å tenke i baner av graviditet og fødsel når man bestemmer seg for å få barn skyldes rett og slett at det er den vanlige måten det skjer på. Og med vanlig mener jeg at det er slik de aller fleste får barn. Men at noe er vanlig gjør det ikke naturlig! I den grad det å ønske seg egenfødte barn er noe så er det kulturlig - ikke naturlig. Det å bli gravid og føde våre barn er alternativet vi ser for oss fra vi er små - det blir nærmest selvsagt fordi det er så vanlig. Så har man selvsagt også alle de romantiske (og kanskje gammeldagse) bildene av å "bære sin manns barn", "føde hans barn" etc. etc. Hvis vi tenker oss om er det mange slike fraser som brukes om nettopp det å få egen barn og som er med på å bygge opp under forestillingen om at dette er "naturlig".

Men så er det altså slik at naturen spiller mange av oss et puss - dette ble ikke fult så enkelt. De fleste går for IVF/ICSI først nettopp fordi vi er så vant til å tenke på at vi skal føde våre barn - og det er da ikke noe galt i det. Men jeg tror også at de fleste har en åpen holdning overfor adopsjon underveis, og det er da også en løsning som blir den rette for mange etterhvert. Men det er da ikke unaturlig å adoptere fordi om det er et fåtall som får sine barn på den måten.

Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne - dette er ingen konkurranse! Vi får gjøre opp med oss selv og ikke forstår jeg at vi har noen plikt til å begrunne vårt ICSI-valg overfor noen som helst - like lite som andre kan kreves for å begrunne sitt adopsjonsvalg.

Viser ellers til Snøs innlegg som nok en gang viser seg å være en oppegående person.

Synes du klarte å forklare "biologiske behov" på en veldig flott og enkel måte, at våre ønsker om et barn er ikke genitisk - men kulturelt betinget. Det er ikke nødvendig for meg å uttdype dette noe mer enn du har gjort, men som adoptivmor er jeg helt enig i din presisering av begepene, og jeg er en løvemor som kjemper for mine barn,

og omgivelsenes holding til deres eksistens;-)

Takk til deg, Nord- Trønder:-)

[snø]

Vet ikke helt om jeg våger å bevege meg inn på denne debatten igjen - det er jo alltid en fare for at noen der ute skal tolke meg i motsatt retning av hva jeg mener og skriver, men jeg tar sjansen.

Jeg greier ikke å la være å kommentere bruken av begrepet "biologisk behov". At det liksom sitter i genene våre at vi ønsker å bli gravide, føde og "føre selekten videre". Jeg tor de de aller, aller fleste av oss har et sterkt ønske om å bli gravide og oppleve en fødsel, men jeg tror ikke at det er biologisk - at det er et ønske vi er født med og at det å adoptere dermed blir noe unaturlig fordi vi ikke er født med et adoptivgen.

For å si det med Odd Børresen - vi er ikke dyr, vi er mennesker. Det at det føles "naturlig" å tenke i baner av graviditet og fødsel når man bestemmer seg for å få barn skyldes rett og slett at det er den vanlige måten det skjer på. Og med vanlig mener jeg at det er slik de aller fleste får barn. Men at noe er vanlig gjør det ikke naturlig! I den grad det å ønske seg egenfødte barn er noe så er det kulturlig - ikke naturlig. Det å bli gravid og føde våre barn er alternativet vi ser for oss fra vi er små - det blir nærmest selvsagt fordi det er så vanlig. Så har man selvsagt også alle de romantiske (og kanskje gammeldagse) bildene av å "bære sin manns barn", "føde hans barn" etc. etc. Hvis vi tenker oss om er det mange slike fraser som brukes om nettopp det å få egen barn og som er med på å bygge opp under forestillingen om at dette er "naturlig".

Men så er det altså slik at naturen spiller mange av oss et puss - dette ble ikke fult så enkelt. De fleste går for IVF/ICSI først nettopp fordi vi er så vant til å tenke på at vi skal føde våre barn - og det er da ikke noe galt i det. Men jeg tror også at de fleste har en åpen holdning overfor adopsjon underveis, og det er da også en løsning som blir den rette for mange etterhvert. Men det er da ikke unaturlig å adoptere fordi om det er et fåtall som får sine barn på den måten.

Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne - dette er ingen konkurranse! Vi får gjøre opp med oss selv og ikke forstår jeg at vi har noen plikt til å begrunne vårt ICSI-valg overfor noen som helst - like lite som andre kan kreves for å begrunne sitt adopsjonsvalg.

Viser ellers til Snøs innlegg som nok en gang viser seg å være en oppegående person.

Et kjempebra innlegg!!

Takk skal du ha :-)

Beste hilsen fra

[PREETI]

Synes du klarte å forklare "biologiske behov" på en veldig flott og enkel måte, at våre ønsker om et barn er ikke genitisk - men kulturelt betinget. Det er ikke nødvendig for meg å uttdype dette noe mer enn du har gjort, men som adoptivmor er jeg helt enig i din presisering av begepene, og jeg er en løvemor som kjemper for mine barn,

og omgivelsenes holding til deres eksistens;-)

Takk til deg, Nord- Trønder:-)

Helt enig med Nord-Trønder

Selv er jeg adoptert.. & foreldrene mine er veeeldig glad i meg fordi.

Kan forstå det er vanskelig å ikke kunne få barn,og det er opp til deg\dere hva dere vil gjøre videre.

Men er enig med de andre her.. valget ditt\deres bør være basert på ditt\deres syn,ikke andres.

Klem fra,