Hvordan behandle en frustrert mann?

[tooty]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 8 mnd. Vi er veldig glade i hverandre og har det fint og moro sammen på alle måter. Det eneste vi sliter med på hver vår kant er jobbsituasjonen. Vi har begge perioder der vi er veldig frustrerte over jobben. Jeg fordi jeg blir behandlet dårlig, han fordi han føler han stanger hodet i veggen og ikke kommer noen vei. (Driver eget firma). Fram til nå har vi taklet dette ved å kose oss ekstra mye på fritiden og backe hverandre opp hver mandag. Nå er situasjonen en litt annen. Jeg vil skifte jobb og har søkt nye utfordringer. Jeg er heldig og kan i forhold til veldig mange i Norge i dag velge og vrake litt. Kommer alltid til intervju og har takket nei til to jobber i påvente av noe bedre. Dette sliter litt på forholdet. Han frustrasjon blir på en måte proposjonalt økende med min optimisme. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg? Hvordan backer man en mann opp som er så frustrert og føler at manglende suksess går på selvbildet løs? Jeg blir veldig lei meg når han blir mutt og trist og går inn i seg selv, til tross for at han er flink til å påpeke at det ikke er meg, men dagen han har hatt som gjør han vondt. I motsetning til meg ønsker han litt tid for seg selv når verden går han imot og jeg forsøker å respektere dette. Mitt spørsmål går mer på hvordan jeg kan oppmuntre? Ved å være konstruktiv ”hobbyspykolog” eller ved rett og slett bare være søt kvinne for han? Eller bare holde meg unna? Jeg føler at jeg i psykologrollen blir veldig belærende og ofte ender det med sinne hos han. Suksessen er nok større ved bare å være snill og søt og litt uengasjert. (Medlidenhet vil han i hvertfall ikke ha!) Jeg ser at dette er et typisk forhold som utfordrer hans maskulinitet og sikkert noe mange sliter med nå når jobbmarkedet er tregt etc. Jeg vil gjerne ha noen råd om hvordan jeg skal forholde meg slik at dette ikke tærer for mye på forholdet? Og jeg må da vel også kunne forlange at han til en viss grad skal kunne dele min glede og ikke bare konsentrere seg om sin egen skuffelse?

[soleil]

Ettersom han ikke setter pris på dine forsøk på å være hobbypsykolog ovenfor han, så bør du la det være.

Sats heller på å være hans venninne og elskerinne.

Er det ikke noen han kan få veiledning av når det gjelder hva han skal jobbe med?

Hva med en privat rådgiver som kan piffe han opp litt?

Hvis dette er noe som tærer på forholdet deres er familieterapi en mulighet. Da får dere snakket sammen med en fagperson til stede som kan hjelpe dere.

[Gjest deMona]

Hei Tooty

Jeg opplever litt av det samme som du beskriver i mitt forhold. Han som jeg bor sammen med er mye eldre enn meg, men han er fra England og snakker ikke norsk, derfor har jeg en mye bedre jobb enn han. Noen ganger føler jeg at jeg ikke kan være så glad for min egen jobb, fordi jeg da får dårlig samvittighet fordi han ikke kan være glad for sin.

Noen ganger mister han troen på seg selv, blir lei seg og trekker seg inn i seg selv. Han også er flink til å si at det ikke er meg, at det bare er han som tenker osv, men det hjelper ikke så mye for meg, for jeg er opptatt av at han ikke skal være lei seg punktum, ikke bare hvorfor han er det (for han vil jo som regel ikke snakke om det)

Det mange jenter kanskje må bli flinkere til er å innse at mennene tenker på en helt annen måte en oss. Det høres kanskje dumt ut, men hvis du ikke har lest "Men are from mars, women are from venus" så burde du gjøre det. Mange av svarene på dine spørsmål står der. Den boka har hjulpet meg masse med liknende problemer.

Det er alltid så vanskelig å vite hva man skal si og gjøre når en mann er sånn, men jeg tror det viktigste er at du lar han være, og bare biter tenna sammen til det går over.

Oppmuntre han på andre måter, prøv å ikke ta med jobben hjem.Når han er trist å lei må han bare være det. Jeg har lært meg at det er det eneste som hjelper. Selvom jeg hater det.

Kjærsten min blir så sur og grinete noen ganger at jeg blir skikkelig lei meg og tar det personlig. Men nå har jeg bestemt meg for at jeg skal være sterk, for det går jo alltid over etter en stund. I går var han sånn, så da gikk jeg og la meg på sofaen i stedenfor, i protest, og det hadde han ikke venta, og i dag tidlig hadde han skjerpa seg.

La kjærsten din få bli lei seg, han trenger sikkert ikke egentlig noen råd, for han vet sikkert innerst inne hva som er rett, så da får du heller være søt og snill mot han.

En annen ting du ikke må glemme er at han kanskje blir lei seg fordi han er lei seg... hvis du skjønner. At han merker at du syns det er vanskelig og at han derfor føler seg enda verre. Derfor er det lurt å la han være sur, men likevel selv være like blid som du pleier, for å vise han at du syns det er greit at han er litt deppa noen ganger.

Men han må ikke bli ordentlig deprimert da, for det er farlig.

Lykke til

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Som par er det viktig å støtte hverandre i jobben, men det aller viktigste er å være kjærester! Det har dere jo også satset mye på og lykkes med. Fortsett med det. Jeg tror ikke du skal la være å glede deg over at du for tiden har mer suksess enn han på bortebane (jobben). Livet er ikke alltid "rettferdig" mot oss, og i hvert fall ikke på samme tid. Jeg tror heller ikke så veldig på å være hobbypsykolog og hjelpe partneren din ved å forklare og forstå hvorfor han har det slik på jobben nå. Denne jobben må han gjøre selv. Du kan vise interesse og spørre når du ser at han vil snakke. Da kan dere diskutere mulige alternativer for ham. Men la han ta initiativet. Menn trenger mer enn kvinner å gå inn i sin hule med problemet sitt, til de trenger å lufte seg for partneren. Kvinner tar problemer heller ut i kkontakt med andre. Jeg tror med andre ord at du viser ham mer respekt ved å la han være i fred og gruble når han trenger det. Det er hans personlighet som skal gjennom denne lille krisen. Derfor er det ikke lurt å avlaste han for mye med den jobben, selv om du synes at parforholdet deres kan dale noe i denne prosessen. Det er naturlig. Vær støttende og nær og sats på kjærestelivet! Det gir full uttelling og styrker også selvbildet til den som blir elsket.