Ensom igjen

[slittistykker]

Etter tre års ekteskap er det nå over.Min kjære ble vel lei av å spise det samme hver dag...(ioverført betydning)

Det viste seg at hun hadde truffet en annen som kunne gi henne mer enn hva jeg var i stand til.

Tiden leger alle sår, heter det så fint, men denne gangen har jeg hardt for å tro det.

Jeg føler meg så til de grader forrådt.... smerten i brystet blir bare større og større. Fra et tidligere forhold har jeg en datter, og hadde det ikke vært for henne ville jeg nok ikke vært istand til å skrive dette.

Jeg er en mann på snart førti.

Har noen noe å dele med meg??

[SierDuDet]

Det er vel egentlig ikke så mye annet enn å si enn den klisjeen som du sikkert hører hele tiden, altså "tiden leger alle sår".

Uansett så er det sviket du nå har opplevd kanskje noe av det verste man kan oppleve, så det er helt normalt at du sørger og har det vondt.

Tips for å gå videre er vel at du er mye sammen med venner, ikke sitter for deg selv å depper hele tiden, går ut og møter mennesker, begynn å tren - hold deg i aktivitet, osv...

Det ble en gang lagt ut en link her på siden til en side hvor det sto en hel haug med gode punkter som man bør forsøke å følge etter et samlivsbrudd, så hvis noen husker linken til denne siden så kan de jo legge den ut igjen.

Lykke til.

[hare1365380455]

Jeg vet du har det hardt nå, men prøv å tenke på de gode tingene du har.. Tenk på datteren din, jobben, vennene dine. Skjem deg bort litt. Ta en kveld der du leier noen filmer du har lyst til å se, bestill hjem mat og kos deg. Gå ut som SDD sier, og finn på ting. Livet går videre, selv om du tenker på hun som gikk fra deg. Det er trist. Du vil nok møte noen igjen som du blir forelsket i! Men ikke stress med det. Tenk framover nå, og ikke vær ensom.

[Eteti]

Klisjeer igjen... men utrolig OG sant: Det går over!

Du kan dessverre ikke spole deg frem til den dagen du våkner opp og nyter fuglekvitteret utenfor og den deilige duften av kaffe.... Men en dag vil du endelig legge merke til slike ting igjen.

I mellomtiden må du bare våge å kjenne på det som er vondt, gråte, og samtidig pleie og trøste deg selv som om du var ditt eget barn.... Det er forresten "lov" å prate "hull i hodet" til venner den første tiden. Det hjelper virkelig!!

Håper det går bra med deg!