han vil ikke gifte seg...ennå...

[Gjest Solaris23]

Vært sammen i 3 år og jeg er klar for å gifte meg.

Men han vil vente i 3-4 år til og gifte seg når vi har økonomien til det (jeg studerer).

Men han er 28 og jeg 23.

Han sier han er ikke klar til å gifte seg nå. Ei heller forlove seg.

Vi har det ellers fint på alle måter, men jeg vil så gjerne forlove meg.

Han påstår at forlovelses ringene er så dyre. Men penger til andre mer tullete ting som koster mer har han råd til.

Vet jo at jeg ikke kan tvinge han, og at han må føle seg klar.

Men når han da sier at jeg er jenten han vil gifte seg med og få barn med, så hvorfor kan vi ikke gifte oss NÅ da?

Det er jo ikke sikkert han vil føle seg klar om 3-4 år heller...

Hva mener dere?

[Babette]

Hvis jeg var i dine sko, ville jeg ha fokusert på å nyte livet, kjærligheten og nuet. Og gitt blaffen i formaliteter og stash som ringer og forlovelse og giftermål.

Studietida husker jeg som de beste årene i livet. Den etablerte tilværelsen kommer tidsnok.

[Nemesis]

Jeg forstår ham veldig godt, hvorfor bruke penger på slikt? Jeg ser på det som totalt meningsløst å gifte seg, om man ikke er spesielt troende da.

[Gjest seigman]

Hvorfor i all verden haster det så fælt?

[carma]

Hvis du har det fint med han på alle måter, hvorfor så hast med å få en ring på fingeren da? Det er ingen hokus-pokus som gjør ting annerledes selvom man er forlovet. Og om han ikke ønsker det, så må det respekteres. Det er vel ikke gøy å "mase" seg til et frieri heller...?

Nyt forholdet som det er, og vent til han er klar til å ta neste skritt.

[Gjest lykkelige meg]

Si til ham at vi forlovet oss da vi hadde vært kjærester i fire uker.. og da hadde vi ikke råd, så vi kjøpte forlovelsesringer i sølv til begge. Da vi giftet oss kjøpte vi gullringene. Og vi hadde vel vært sammen i nesten ett år da vi giftet oss! Så ingen grunn til å vente! Så kom baby nr. 1.....

[meningsløs]

Jeg er litt enig med folk her som sier at det ikke haster, men allikevel skjønner jeg deg så altfor godt. Hva andre mener spiller ingen rolle, hvis DU vil gifte deg, kan ingen komme å si at det ikke er nødvendig.

Jeg har ikke akkurat samme problem som deg, men jeg skjønner hva du mener allikevel. Jeg har en kjæreste som bor 1t 45min unna med bil. Vi studerer i forskjellige byer (jeg ved UiO), og dette gjør at jeg savner ham forferdelig! Jeg trenger ham så sårt, og særlig nå (har fått depresjon). Vil så gjerne at vi skal flytte nærmere, men jeg har ingen mulighet til å flytte nærmere ham grunnet det faget jeg studer. Han, derimot, har store muligheter til å ta faget flere steder, men allikevel virker det som om han har planlagt å bo der han bor nå helt til han er ferdig med utdannelsen (3-4 år til...). Jeg blir litt såret av dette. Jeg skrev et innlegg om dette for ca en uke siden, og da var det en som svarte meg at gutter muligens tenkte mer praktisk enn jenter. Det virker som om dette kan passe med samboeren din også, når han sier at det blir så dyrt og dere ikke har råd. Han tar kanskje ekteskapet veldig alvorlig i tillegg (sier ikke at du ikke gjør det!), og gjør seg naturlig nok mange tanker om dette. Dette er i tilfelle egentlig et godt tegn!

Du kan egentlig ikke gjøre annet enn å ta tiden til hjelp og snakke med ham om det. Jeg antar du har gjort det, men prøv igjen og prøv å få ham til å forstå hvor viktig dette er for deg.

[Tonette]

Det er økonomiske fordeler ved å være gift også. F.eks hvis du studerer, får han en lavere skatteklasse.

Og et bryllup behøver nødvendigvis ikke være så dyrt. Vi gikk faktisk i overskudd vi :-)

Dette fordi vi valgte et lite bryllup med kun de nærmeste tilstede. Våre foreldre betalte gildet, og vi fikk masse flotte presanger.

Men når alt kommer til alt så er det ikke økonomien som skal styre det hele. Det er tross alt kjærligheten som er viktigst. Da jeg og min mann giftet oss etter kun ha vært sammen i 7 mnd, var vi begge sikre på at dette var riktig å gjøre. Vi var overhodet ikke i tvil.

[Lillemus]

Du er ikke mer enn 23 år så ro deg ned. Jo mer du maser om dette, jo større er sjansen for at blir drittlei og nekter bare enda mer.

[shandy]

Du skremmer vettet av fyren. Du kan da ikke nærmest tvinge noen til å gifte seg heller.

Er det noe stas å få en ring på fingeren som du har mast deg til. Kan det være noe ekte glede i det?

Du må da skjønne et hint vel, eller, det er jo ikke hint engang, men klar tale.

Er det ikke like greit å være sammen? Eller føler du deg mere trygg på å "eie" han ved å ha en ring?

Prøv å roe ned litt, hvis ikke kan det hende han blir så lei mas, at han dropper deg isteden. For å gå å være fornærmet for sånt, er fullstendig turn off for han (ville jeg tro) og bare ødeleggende for både deg og han.

[dewey]

Jeg mener at du bør la stakkaren være i fred for gnålet ditt.

Jeg er 27, har to barn med han jeg har lyst til å fortsette resten av livet sammen med - men ser ingen grunn til å gifte meg med ham. Og vice versa. Det har ingenting med manglende følelser etc å gjøre, det er noe man vil eller ikke vil.

Ikke bli såret av dette, han er like glad i deg selv om han ikke vil gifte seg.