Noen tanker.......

[Gjest skriver ikke nick nå]

Jeg har slitt med problemer i mange mange år.I to år har jeg vært sammen med min samboer. Han har støttet meg mye.

han er en mann det er lett å prate med, noe alle sier.

Nå er saken den at de fleste av våre felles venninner gjerne vil prate med han når de sliter med. Noe jeg synes er veldig slitsomt, men jeg nevner det ikke, så lenge han har tid til meg også noe han absolutt har.

I to dager har jeg vært forkjølet og sengeliggende.Han har heller ikke vært helt i form. Egentlig var jeg satt opp på noe i kveld, som tar ca 2 timer, men jeg skal ikke dit.Det visste ikke min samboer.(Burde kanskje ha tenkt seg det...?)

Da har han gjort en avtale med ei venninne (min slektning) om at han skal komme dit, fordi hun trenger noen å prate med. Jeg mener at han burde vært hjemme i dag når jeg ikke er i form. Men orker ikke å lage noen diskusjon ut av det. Da tror han bare at jeg er sjalu. Noe jeg absolutt ikke er!

De siste ukene synes jeg han har forandret seg. Mer sur og grinete. han synes ikke det. Han begynte på en kur for en stund siden, og jeg tror at den gjør han slik, men er ikke sikker. Jeg håper at det er den, for da er det over snart.