Er livet over?

[Gjest Siri L.M]

Jeg er en jente på 32 år, selv om jeg føler meg som en 17-åring. Jeg har 2 barn på 7-9 år. Men lurer på om livet er over?

Jeg elsker å danse og ta en tur ut på byen...(uten mann..) og liker å ha det GØY! Er det galt??? (Er ikke utro eller noe sånt ...allså!) Men det er liksom kjedligt å ha med gubben...Er det noen som kjenner seg igjen?

[Gjest tenk positivt:)]

Hei. Du får ta deg en jentekveld av og til da! Kose deg med en venninne eller flere ute på byn, og la mannen din passe barna. Jeg føler selv jeg er ferdig med bylivet (er 29), men det er også fordi jeg nå har små og ansvar.. (Må tidlig opp, være opplagt.) Jeg ville nå helst ha dratt ut med mannen min jeg da. Men ikke se på det som at "nå kan jeg ikke leve livet mer..". Du har familien. Du kan ta deg en kveld der du besøker en venninne, har med deg noe drikke.. går ut og fester litt. Det er nok greit med mannen din? Så kan han en annen gang gå ut med gutta.

[Gjest Aina E]

He, he. Noen blir aldri voksne... Sånn som du og jeg. Jeg synes overhodet ikke det er noe galt i den holdningen.

Men - Jeg har flere venninner som sier at de foretrekker å sitte hjemme "å holde gubben i hånda". Etter hvert har jeg forstått at det er ikke det at de synes det er så innmari givende, problemet er heller at de ikke får lov å "slå ut håret" av samboer'n. Og da får ikke samboer'n lov av de, så ender det med at ingen av de går ut noen gang. Merkelig?

Jeg har heldigvis venner i alle miljøer og har jeg lyst på en fest, er det alltid en som sier ja og vil jeg heller gå på kino, finner jeg som regel noen da også. I tillegg har jeg et rolig og stabilt familieliv, så jeg må si jeg har det jeg trenger.

For noen få år siden var det imidlertid ikke sånn. Da følte jeg også at livet var over. Men det var mest fordi jeg var usikker på meg selv, det å ha barn og hvordan fremtiden ville bli når jeg ble så bundet. Nå er jeg mer komfortabel med tanken og er tross alt meg selv både med eller uten unger eller mann!

[favn]

Det ser ut som om du setter 'å danse, ut på byen og helst uten mann' = livet. Et stusselig liv, må jeg si!

[Gjest Siri L.M]

He, he. Noen blir aldri voksne... Sånn som du og jeg. Jeg synes overhodet ikke det er noe galt i den holdningen.

Men - Jeg har flere venninner som sier at de foretrekker å sitte hjemme "å holde gubben i hånda". Etter hvert har jeg forstått at det er ikke det at de synes det er så innmari givende, problemet er heller at de ikke får lov å "slå ut håret" av samboer'n. Og da får ikke samboer'n lov av de, så ender det med at ingen av de går ut noen gang. Merkelig?

Jeg har heldigvis venner i alle miljøer og har jeg lyst på en fest, er det alltid en som sier ja og vil jeg heller gå på kino, finner jeg som regel noen da også. I tillegg har jeg et rolig og stabilt familieliv, så jeg må si jeg har det jeg trenger.

For noen få år siden var det imidlertid ikke sånn. Da følte jeg også at livet var over. Men det var mest fordi jeg var usikker på meg selv, det å ha barn og hvordan fremtiden ville bli når jeg ble så bundet. Nå er jeg mer komfortabel med tanken og er tross alt meg selv både med eller uten unger eller mann!

Ja, du er heldig! Problemet mitt er vel, at ingen av mine venninner vil gå ut på byen, de er enten gravide, kristne eller vil heller sitte hjemme hos mann og barn! Så er det noen fra STAVANGER som er med på en "tur ut på byen?"...

[shandy]

Er det noe i veien for at du kan ta deg en tur på byen alene, med venninner en gang i blant da?

Ikke noe galt i å ønske det vel, så kan mannen passe ungene, og neste gang er det hans tur - eller, er det sånn at han nekter?

[shandy]

Det ser ut som om du setter 'å danse, ut på byen og helst uten mann' = livet. Et stusselig liv, må jeg si!

Du er treg noen ganger altså, skjønner du ingenting eller

:-)

[favn]

Du er treg noen ganger altså, skjønner du ingenting eller

:-)

Nei, antakelig ikke :-)

Menneh... synes det folk sier skal bli tatt på alvor, hvilket for meg betyr at de bør kunne konfronteres med det de sier og grunne litt over egne tanker og ord.

Forresten, det er faktisk helt uproblematisk å kombinere et liv med barn og en meeeengde andre ting (inklusive uteliv) uten å oppleve tap på noen fronter. I know.

[Gjest Ja, man kan ha det godt sammen lenge!]

He, he. Noen blir aldri voksne... Sånn som du og jeg. Jeg synes overhodet ikke det er noe galt i den holdningen.

Men - Jeg har flere venninner som sier at de foretrekker å sitte hjemme "å holde gubben i hånda". Etter hvert har jeg forstått at det er ikke det at de synes det er så innmari givende, problemet er heller at de ikke får lov å "slå ut håret" av samboer'n. Og da får ikke samboer'n lov av de, så ender det med at ingen av de går ut noen gang. Merkelig?

Jeg har heldigvis venner i alle miljøer og har jeg lyst på en fest, er det alltid en som sier ja og vil jeg heller gå på kino, finner jeg som regel noen da også. I tillegg har jeg et rolig og stabilt familieliv, så jeg må si jeg har det jeg trenger.

For noen få år siden var det imidlertid ikke sånn. Da følte jeg også at livet var over. Men det var mest fordi jeg var usikker på meg selv, det å ha barn og hvordan fremtiden ville bli når jeg ble så bundet. Nå er jeg mer komfortabel med tanken og er tross alt meg selv både med eller uten unger eller mann!

Det kan da være koselig å sitte hjemme sammen med mannen også da! Ikke bare være ute på byen og drikke seg full. Bli sjekket opp av fyrer som bare er ute etter en ting.. Det er vel best med litt av hvert, kanskje? Hjemmekveld, kinokveld, ute-på-byen kveld, spille-spill-med-barna kveld..

[Gjest tenk positivt:)]

Ja, du er heldig! Problemet mitt er vel, at ingen av mine venninner vil gå ut på byen, de er enten gravide, kristne eller vil heller sitte hjemme hos mann og barn! Så er det noen fra STAVANGER som er med på en "tur ut på byen?"...

Joda, er fra Stavanger. Men har baby og ikke tid eller energi til å gå på byen enda. Men jeg forstår deg.. jeg var lenge den eneste uten barn+type, og ville bare feste! Var til og med ute alene noen ganger.. møtte kjente da, men flaut alikevel.

[vin]

Ja, du er heldig! Problemet mitt er vel, at ingen av mine venninner vil gå ut på byen, de er enten gravide, kristne eller vil heller sitte hjemme hos mann og barn! Så er det noen fra STAVANGER som er med på en "tur ut på byen?"...

Hehe...jeg er også fra Stavanger , men mannen min og jeg går som regel i sammen.

Treffer alltid noen kjente , også har vi det utrolig morsomt i sammen!

Vi kalles drømmeparet på byen ;o)