Gå til innhold

Kjemi styrer sinnet vårt


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest appendix

For alt en vet så KAN det være e-stoffer, forurensning og andre giftstoffer som invaderer organismen til vår generasjon.

Ellers kan for lite søvn,stress mm forrykke ting som skjer i kroppen. Tenk på jetlag-problemene. Bipolare kan jo også få utløst en manisk periode bare ved å sove for lite.

Genene sine får man ikke gjort så mye med. Heldigvis får man si: ett gen kan ha mange funksjoner.

Vi ville vært en del geniale, kreative og spesielle personer foruten om alt psykisk avvik hadde blitt "fjernet" fra genene.

Der man mener at det er noe uheldig kjemi i hjernen, for eksempel for mye dopamin, for lite serotinin osv - så kan man bruke medikamenter som regulerer.

Man måler nødvendigvis ikke stoffene i hjernen, men går ut fra at bestemte tilstander fører med seg ulike typer kjemisk ubalanse - og behandler dette med medikamenter. (Feks. at depresjon hører sammen med lavt innhold av serotonin i hjernen.)

_Tror_ jeg, da.. uten at jeg egentlig er kvalifisert til å svare godt på spørsmålet.

Det du egentlig spør om er om mennesket har fri vilje eller ikke. Spørsmålet er gedigent og alle er uenige om svaret.

Det beste kan da være å bare bestemme seg for hva man selv ønsker å tro ut fra magefølelsen. Psykologen/filosofen William James skreiv en gang i dagboka si: "My first act of free will shall be to believe in free will..."

Antakelig var dette med på å hjelpe ham ut av depresjonene som hadde ridd ham.

Det du egentlig spør om er om mennesket har fri vilje eller ikke. Spørsmålet er gedigent og alle er uenige om svaret.

Det beste kan da være å bare bestemme seg for hva man selv ønsker å tro ut fra magefølelsen. Psykologen/filosofen William James skreiv en gang i dagboka si: "My first act of free will shall be to believe in free will..."

Antakelig var dette med på å hjelpe ham ut av depresjonene som hadde ridd ham.

Hmmm, da jeg var rundt 20 var jeg hellig overbevist om at verden var 100% deterministisk og at alt gikk fra vondt til verre. Var omtrent som å ha på seg noen mørke solbriller som filtrerte vekk alt positivt og bare lot deg se tingene akkurat sånn som de er.

Når jeg leste innlegget ditt over fikk det meg til å lure på om melankoli har like mye med deterministisk overbevisning som med serotonin og dopamin. Studier av hjernen til depressive pasienter viser feks at noen har flere reseptorer for serotonin og mer serotoninproduserende enzymer og likevel veldig lav aktivitet i de nervetrådene som bruker serotonin som signalstoff. Kanskje disse nervecellene blir overflødige i hjernen til noen som tror at alt er deterministisk, sånn at de ikke blir brukt selv om genene gir beskjed om å produsere mer serotonin ?

Mvh

Hmmm, da jeg var rundt 20 var jeg hellig overbevist om at verden var 100% deterministisk og at alt gikk fra vondt til verre. Var omtrent som å ha på seg noen mørke solbriller som filtrerte vekk alt positivt og bare lot deg se tingene akkurat sånn som de er.

Når jeg leste innlegget ditt over fikk det meg til å lure på om melankoli har like mye med deterministisk overbevisning som med serotonin og dopamin. Studier av hjernen til depressive pasienter viser feks at noen har flere reseptorer for serotonin og mer serotoninproduserende enzymer og likevel veldig lav aktivitet i de nervetrådene som bruker serotonin som signalstoff. Kanskje disse nervecellene blir overflødige i hjernen til noen som tror at alt er deterministisk, sånn at de ikke blir brukt selv om genene gir beskjed om å produsere mer serotonin ?

Mvh

Ja, det er det evige spørsmålet om hva som er høna og egget, ikke sant?

La meg sitere fra Hilgard's Introduction to Psychology: "There is no doubt that mood disorders involve biochemical changes in the nervous system. The unresolved question is whether the physiological changes are the cause or the result of the psychological changes."

Svaret er nok at det er en god miks. Mennesket er overdeterminert, som man sier; det er så mange faktorer som virker inn på hva man gjør/hvordan man er at det ikke er mulig å skille ut enkeltfaktorer. Men for min egen del har jeg bestemt meg for å tro på fri vilje, hvilket innebærer at jeg tror det er mulig å jobbe seg fram til en 'eksistensiell posisjon', en måte å se verden på, som booster serotoninen m.m. Fytte helvete hvor kjedelig og trist ting ville vært om man ikke skulle tro det!

Min personlige mening er at det i psykiatrien lenge har vært for stort fokus på biologi, mens mer eksistensielle faktorer har kommet i bakgrunnen. Det tror jeg er veldig synd.

Annonse

Ja, det er det evige spørsmålet om hva som er høna og egget, ikke sant?

La meg sitere fra Hilgard's Introduction to Psychology: "There is no doubt that mood disorders involve biochemical changes in the nervous system. The unresolved question is whether the physiological changes are the cause or the result of the psychological changes."

Svaret er nok at det er en god miks. Mennesket er overdeterminert, som man sier; det er så mange faktorer som virker inn på hva man gjør/hvordan man er at det ikke er mulig å skille ut enkeltfaktorer. Men for min egen del har jeg bestemt meg for å tro på fri vilje, hvilket innebærer at jeg tror det er mulig å jobbe seg fram til en 'eksistensiell posisjon', en måte å se verden på, som booster serotoninen m.m. Fytte helvete hvor kjedelig og trist ting ville vært om man ikke skulle tro det!

Min personlige mening er at det i psykiatrien lenge har vært for stort fokus på biologi, mens mer eksistensielle faktorer har kommet i bakgrunnen. Det tror jeg er veldig synd.

Den beste måten å øke serotonin nivået er kanskje slutte lese Michel Nostradamus i idylliske kirkegårdsomgivelser eller la være føle deg mindreverdig når du ikke klarer å løse konflikter på en perfekt måte. Da forsvinner både den fatale determinismen og troen på at alt er umulig.

For når ting ikke lenger er forutbestemt og umulig kan det hende at andre hjerneceller enn de som kjører på acetylcholin, overlevelsesinnstinkt og fandenivoldskhet vil våkne til live igjen.

Mvh

Den beste måten å øke serotonin nivået er kanskje slutte lese Michel Nostradamus i idylliske kirkegårdsomgivelser eller la være føle deg mindreverdig når du ikke klarer å løse konflikter på en perfekt måte. Da forsvinner både den fatale determinismen og troen på at alt er umulig.

For når ting ikke lenger er forutbestemt og umulig kan det hende at andre hjerneceller enn de som kjører på acetylcholin, overlevelsesinnstinkt og fandenivoldskhet vil våkne til live igjen.

Mvh

Enig!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...