søstra mi sliter med et valg...

[jiipp]

Hun og kjæresten har et barn på et halvt år. hun går nå bare lenger og lenger ned i vekt. veier 50 kg og er 176 høy. regner med at hennes dårlige matlyst har å si med hennes problemer:

hun elsker ham ikke lenger. men er avhengig av ham økonomisk, men kan nok klare seg uten på et vis. hun har jobbet i jobben sin et halvt år før hun gikk ut i permisjon, og må tilbake dit iom at vanskelig å få ny jobb. i denne jobben reiser hun mye og hvis hun slår opp må hun si opp jobben. har ingen erfaring og heldig som fikk den hun har så det bør egentlig ikke skje. hun driver å melder med en annen gutt. skal på kino med ham i morra, siden kjæresten er ute å reiser med jobben. disse har hatt kontakt i et år. møtes jevnlig. han er keen. hun orker ikke alt "ROTET" men fikser bare ikke å finne ut alene hva hun skal gjøre. jeg er hennes nærmeste og hater å se henne sitte å bite negler på denne måten, og ikke spise. hva gjør man? TAR hensyn til at man må ha en jobb, og leve med den man har barn med? eller kicker barnefaren ut og sliter økonomisk og må si opp jobben iom at hun reiser såpass mye i denne? faren er fra sverige o g vil sannsynligvis flytte tilbake om de ikke er sammen. han har inngenting annet som holder ham her. han er selger med hjemmekontor. de har ikke sex og heller kjølig samliv, men er venner. hun sier det kan hjelpe om han går litt ned i vekt (!). synes han er blitt usexy når han nå veier over 100... men kan vel kanskje ikke regne med at det bedrer seg sån sett...han fortjener jo sån sett litt mer passion i livet, og det er heller ikke riktig å være sammen med ham pga av økonomi. jeg må tenke på meg selv, tenke på karrieren, og må derfor være sammen med ham...sier hun. men ser jo hun sliter. men det er jo heller ikke gøy å gå rundt å slenge på overgangsstønad. hva gjør man? hun vet jo heller ikke hvor mye hun egentlig er interessert i han andre, for det er vel bare en hun har å melder med for gøy,,,,

stønn,,,vet ikke hva jeg skal råde henne til . hun finner ikke ut av det. blir jo verre å bryte når barnet er større. men hun orker ikke ta den pakka enda uansett...

noen gode råd?

[Dorthe]

Vet ikke om jeg kan gi noen gode råd men tenker vel at hvis jeg hadde vært i den situasjonen hadde jeg valgt å bryte med barnefaren. Dersom man ikke bryr seg om hverandre lenger, forholdet er ikke til å redde og man har funnet en annen ser jeg ikke vitsen.

Heldigvis er det ikke slik lenger at man er økonomisk avhengig av barnefaren. Man får økonomisk støtte i tre år og kan ta en utdannelse slik at man klarer seg selv.

[dewey]

Vi lever i 2003, det er ikke nødvendigvis sånn at man er økonomisk avhengig av mannen.

Det finnes ordninger hvis hun er interessert i å bryte ut.