Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg er bare så full av vemod for tiden....

Vi måtte avbryte vårt andre forsøk på ivf på onsdag pga overstimulering (ironisk nok ble det første forsøket avbrutt fordi det bare utviklet seg ett egg, denne gangen ble det 35...).

Nå når det blir mai er det nøyaktig to år siden vi begynte å gå på Røde Kors....

Da var jeg sikker på at i 2002 så kommer vi til å få barn! Og nå er den magiske grensen for å få barn i 2003 passert, nå kan det ikke bli før i 2004 uansett hva vi gjør....

Noen vil sikkert si at to år ikke er så lenge (nesten tre da, med utredning m.m hos en annen gyn.først), men jeg syns det har vært altfor lenge!

Mange kurer med Pergotime og GonalF, utallige UL og blodprøver, lap m/brenning, og nå to ganger forsøk på ivf men avbrutt på "startstreken".

Hvorfor skal det være så innmari mye styr??

Hvorfor kan det ikke bli vår tur snart?

Et vennepar av oss fant i oktober ut at de trengte assistanse for å få barn.

Vi har støttet dem så godt vi har kunnet, de har vært i en skikkelig livskrise pga dette med masse gråt og dramatikk om urettferdig verden og ubetenksomme mennesker rundt omkring.

Vi er på en måte ferdige med den "akutte" sorgen, vår sorg er mer dyp og setter et mer jevnt grunnpreg på livet vårt. Den er alltid der, bare ikke alltid så sterk og tilstede. Vår sorg er mer resignasjon...

Nå sitter vennene våre midt i rugetiden med to påskeegg innabords.

Vi skulle også vært der.

Nei, vi skulle vært kommet enda lengre!

Vi begynte jo så lenge før dem, hvorfor kunne det ikke vært vår tur først??

Jada, jeg vet jeg er fullstendig irrasjonell....

Sorgen har bare innhentet meg akkurat nå. Som regel greier jeg å holde den på avstand, da ligger den bare og murrer i bakgrunnen. Hadde håpet den skulle holde seg der til den forsvant!

Neste uke skal jeg ringe til klinikken og få en plan for opplegget videre. Det blir godt, det er alltid lettere når jeg har konkrete datoer å forholde meg til. Da tenker jeg i etapper, fra dato til dato, og da holdes alt under kontroll.

Unnskyld for alt det negative tullpratet mitt, det går snart over....

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/99728-misunnelse-og-resignasjon/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei.

Forstår godt din frustrasjon, og den har du lov å ha også.

Skal bare gi deg et lite tips, hvorfor ikke hoppe til sengs nå, om han har brukbar sæd. Du er jo i eggløsning, og har mange egg, så hvorfor ikke hoppe i høyet, og prøve på egenhånd også?

Uansett, det er snart din tur også, lykke til videre

Hei.

Forstår godt din frustrasjon, og den har du lov å ha også.

Skal bare gi deg et lite tips, hvorfor ikke hoppe til sengs nå, om han har brukbar sæd. Du er jo i eggløsning, og har mange egg, så hvorfor ikke hoppe i høyet, og prøve på egenhånd også?

Uansett, det er snart din tur også, lykke til videre

Tusen takk for svar:-)

Joda, sambo har skikkelige gullgutter han, men fornuftig nok har vi jo fått samleieforbud fram til jeg begynner å blø.

Med 35 egg som skal løsne så kunne jo det blitt helt katastrofe dersom vi hadde "lyktes"...

Men jeg skal innrømme at det er fristende.....

Nei, jeg skal bare blåse av meg litt negativitet, så kommer vel motivasjonen tilbake snart.

Klem til alle fra

Kjære cizz!

Det var kjempetrist å lese om de avbrutte ivf-forsøkene. Nå har du lov til å være veldig lei deg og du har lov til å skrive av deg frustrasjonen her i dette forumet!

Jeg har opplevd det som du har opplevd (heldigvis bare en gang da...) og jeg vet veldig godt at det er kjempetøft!

Det som er problemet med pco/pcos er jo nettopp at det er vanskelig å stimulere riktig...

Nå bør jo ekspertisen på RK ha fått masse informasjon om hvordan du reagerer på forskjellig stimuli, så da krysser jeg allt jeg har for at det er deres tur neste gang!

Ikke gi opp enda, kjære cizz!

Stor trøsteklem fra

Annonse

Kjære cizz!

Det var kjempetrist å lese om de avbrutte ivf-forsøkene. Nå har du lov til å være veldig lei deg og du har lov til å skrive av deg frustrasjonen her i dette forumet!

Jeg har opplevd det som du har opplevd (heldigvis bare en gang da...) og jeg vet veldig godt at det er kjempetøft!

Det som er problemet med pco/pcos er jo nettopp at det er vanskelig å stimulere riktig...

Nå bør jo ekspertisen på RK ha fått masse informasjon om hvordan du reagerer på forskjellig stimuli, så da krysser jeg allt jeg har for at det er deres tur neste gang!

Ikke gi opp enda, kjære cizz!

Stor trøsteklem fra

Hei Margreth, hyggelig å høre fra deg!

Ja dette styret er jammen ikke enkelt. Vi har liksom møtt på mange vegger disse to-tre årene hvor vi bare har reist oss opp og fortsatt videre, men denne gangen er den verste. Jeg har enda ikke "kommet" meg, jeg er mer lei meg enn jeg har vært før, jeg greier enda ikke å fokusere framover, og det er slitsomt!

Men det må vel bli vår tur også snart, vi fortjener det jo....

Håper dere koser dere masse med den lille (det var ei jente, var det ikke?) og storebror, jeg unner dere alt godt!

Klem fra

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...