Hva skal jeg gjøre med denne mannen??

[Gjest hater han..]

Jeg holder på å bli gal, tror ikke jeg klarer stort mere. Vi har vært gift i snart 5 år, og synes det har vært problemer mesteparten av tiden. Han er utrolig sjalu. Alt jeg gjør er galt, han mistenker enhver minste detalje.

Jeg får rett og slett ikke lov til noen ting. Er det en middag med jobben, så blir han sur hvis jeg skal være med. Så lenge det er noe etter jobben blir han irritert, uansett om det er møte eller middag eller hva som helst.

Det eneste livet mitt består av er å ta meg av han og vårt 3 år gammelt barn, ikke noe annet. Jeg gjør alt som skal gjøres, henter/leverer i barnehage, lager middag, står opp tidlig, you name it, absolutt alt.

For en stund siden byttet jeg jobb fordi jeg ikke trivdes så veldig godt. Dette var han sterkt i mot, fordi han mente at jeg ikke "fikk meg noe" på denne jobben og at det var derfor jeg byttet jobb: for å "finne noen" som han kaller det. Han tror at det er det eneste som betyr noe. Møter jeg tilfeldigvis på en bekjent, dvs gutt som sier hei til meg, kan bare belage meg på forhør etterpå.Hvem var det, hvor jobber han, hvordan kjenner du han osv.. Jeg blir helt skjelven når jeg ser noen gutter jeg kjenner. Jeg er så lei av å alltid være den som ikke blir med på noe sosialt på jobben. Jeg må alltid finne noen unnskyldninger for ikke å være med. Jeg føler at jeg ikke kan leve et normalt liv.

Snakker vi sammen i telefonen, kan han bare legge på, sånn plutselig hvis han blir irritert. Det er det verste jeg vet, at det bare sier klikk i andre enden.

Jeg har tatt opp problemene våre mange ganger, men det hjelper ikke. Han har alltid rett uansett hva andre sier til han. Han nekter å høre på andre. Jeg lever livet mitt sånn som han vil ha det.

Mens jeg skriver, har han nå ringt og rukket å legge på to ganger...han er irritert fordi mobilen hans er ødelagt, og han ikke får byttet den. Den er til reparasjon og han ville bytte den. Han har en slags sykdom for å bytte ting. Omtrent alt han har kjøpt har han byttet, klokker, mobiler...alt. Får han det ikke som han vil, klikker det helt for han.

Det som er det verste er, han er ikke norsk. Kom hit for 5 år siden. Jeg har utenlandske foreldre, og han kommer fra dette landet. Dette har jeg valgt helt selv, så det er ikke noe tvang. Foreldrene mine var faktisk veldig i mot han, men jeg valgte for en gangs skyld å følge MITT hjerte, som dessverre skulle vise seg å være det verste jeg noen gang har gjort.

Alt som skal gjøres dvs, ringe, skrive absolutt alt, må jeg gjøre. Når han vil bytte noe, skal jeg alltid være innblandet. Jeg må "følge" han sine dustete ideer..og det er meg han blir irritert på hvis han ikke får det som han vil.

Jeg må alltid forklare alt, for han kan jo ikke språket godt nok stakar! Jeg er så lei denen mannen.

Jeg har mange ganger ønsket å gå fra han, men jeg vil ikke være den som har "fått han hit". Han kommer aldri til å dra tilbake til sitt hjemland hvis det blir slutt, og det irriterer meg. Jeg vil ikke ha han her..

Sorry, jeg vte at dette blei skikkelig langt, men jeg måtte bare få tømt meg litt.

[UHU]

Midt i stykket her, kom jeg til å tenke på ordspråket: "på seg selv kjenner man andre". Jeg tror du vet godt hva du skal gjøre. Stol på deg selv.

[Gjest hørt den før]

Har du mulighet til å forlate ham så synes jeg du skal det. Vil dine foreldre støtte deg i det? Kan du få han med deg til familierådgivning? Kan du beholde barnet dersom du tar ut skillsmisse?

Det er vanskelig å hjelpe når jeg ikke vet hvilken kultur han kommer fra.

[Gjest til "hater ham"]

Jeg håper det går fint med deg. Jeg tror det beste er å bryte ut av dette destruktive forholdet, og så får du konsentrere deg om deg selv og datteren din. Ikke bry deg om hva andre mener og tenker; dette gjelder deg! Familien din vil nok se at du får det bedre etter hvert også. Du må ha lov til å velge jobb selv, uten hans innblanding. Så våg å gjøre det slutt, og si til ham hva du føler. Du kan jo igjen prøve å snakke med ham, og si at om ikke ting endrer seg så.... Kanskje han tar seg sammen? Jeg tviler på det, men... og siden du ikke er glad i ham lenger mener jeg du heller får ende forholdet. Der er av og til det beste.

[Amiga]

Prøv å kom deg ut av forholdet for det blir helt sikkert ikke bedre!

[Gjest hater han..]

Midt i stykket her, kom jeg til å tenke på ordspråket: "på seg selv kjenner man andre". Jeg tror du vet godt hva du skal gjøre. Stol på deg selv.

Takk for svar. Ja, jeg vet hva jeg egentlig bør gjøre, men jeg klarer det ikke. Det er så mange tanker i hodet mitt når det gjelder å forlate han.

Få han med på noe familieterapi-greie kommer neppe til å skje. Dette er en gutt som alle tror er verdens snilleste, inkludert meg selv før han kom hit. Han viste sitt sanne jeg etter bare 14 dager etter at han kom hit. Burde ha sparket han ut allerede da, men så kom alt dette med rykter og snakking, og da valgte jeg å gi han en sjanse. Nå angrer jeg noe forferdelig.

Men som sagt, jeg vet at vi overhodet ikke bør bo sammen, men klarer ikke bryte ut.

[Gjest til "hater ham"]

Takk for svar. Ja, jeg vet hva jeg egentlig bør gjøre, men jeg klarer det ikke. Det er så mange tanker i hodet mitt når det gjelder å forlate han.

Få han med på noe familieterapi-greie kommer neppe til å skje. Dette er en gutt som alle tror er verdens snilleste, inkludert meg selv før han kom hit. Han viste sitt sanne jeg etter bare 14 dager etter at han kom hit. Burde ha sparket han ut allerede da, men så kom alt dette med rykter og snakking, og da valgte jeg å gi han en sjanse. Nå angrer jeg noe forferdelig.

Men som sagt, jeg vet at vi overhodet ikke bør bo sammen, men klarer ikke bryte ut.

Du må nå, ellers blir det kanskje aldri. Kan du bo med ham resten av livet ditt og ha det sånn du har det nå? Tenk på barnet ditt også. Hun har det bedre når du har det godt:) Du må være sterk og modig. Vis ham at du kan bestemme over deg selv. Lykke til! Jeg tror nok du får støtte fra familie/venner om du tør si hvordan han virkelig er! For si det.

[Gjest appendix]

For det første, sørg for ikke å bli gravid en gang til med han.

For det andre, kontakt et familiekontor. De kan hjelpe å støtte deg på veien mot skilsmisse. Alt annet vil bare ødelegge deg. Kom deg vekk så fort du kan.

[Gjest appendix]

For det første, sørg for ikke å bli gravid en gang til med han.

For det andre, kontakt et familiekontor. De kan hjelpe å støtte deg på veien mot skilsmisse. Alt annet vil bare ødelegge deg. Kom deg vekk så fort du kan.

I verste fall, hvis han blir truende, kan du ta med deg datteren din og søke tilflukt og hjelp på et krisesenter for kvinner. Der har alle lignende problemer, og du vil møte forståelse.

[Gjest appendix]

Takk for svar. Ja, jeg vet hva jeg egentlig bør gjøre, men jeg klarer det ikke. Det er så mange tanker i hodet mitt når det gjelder å forlate han.

Få han med på noe familieterapi-greie kommer neppe til å skje. Dette er en gutt som alle tror er verdens snilleste, inkludert meg selv før han kom hit. Han viste sitt sanne jeg etter bare 14 dager etter at han kom hit. Burde ha sparket han ut allerede da, men så kom alt dette med rykter og snakking, og da valgte jeg å gi han en sjanse. Nå angrer jeg noe forferdelig.

Men som sagt, jeg vet at vi overhodet ikke bør bo sammen, men klarer ikke bryte ut.

Du behøver ikke få HAN med på familieterapi, du kan søke hjelp på familiekontoret alene.

Det er ofte vanlig. Så kommer den andre part etterhvert hvis samarbeidsviljen er tilstede.

det kan vel høres ut som om det ikke er så mye sjanse for det hos typen din.