morgenene i helgen

[Gjest tuttalutta]

Trenger seriøst svar og råd. Helgen har to morgener, og jeg vil at mannen min står tidlig opp en morgen og jeg den andre. Så får begge en morgen der vi kan ligge lenge om vi vil. Men: det blir alltid meg som må opp! Jeg står opp med det ene barnet. lager frokost og setter på barne-tv om det har begynt. Så går jeg for å amme minsten. Jeg mener mannen min kunne lagt seg på sofaen da for å holde et øye med hun som er oppe. Han kan nemlig godt sove i lyd. Og det hadde hjulpet meg. Jeg vil amme i sengen, siden babyen da sover litt lenger etterpå. Men jeg får ham ikke opp om morgenen, denne mannen min! Han sier "jada", men sover videre... Skal jeg kaste vann på ham? Nei, seriøst. Hva kan jeg prøve på? Gjemme dyna hans...? Jeg synes bare det er rettferdig at jeg også får hvile en morgen, ammer jo om natten også. Og jeg elske ham.

[molli]

Kan du ikke la være å stå opp da? Bare bli liggende som han gjør. Spark han bak noen ganger og prøv å skyve han utafor sengekanten. "Ungen din venter på deg" kan du si.

Eventuelt kan du hente ungen, dra dyna av gubben og sette ungen på hodet hans. "Trenger ny bleie" kan du si, og krype under dyna igjen selv.

[tiliti]

Vi bytter på det (annenhver dag). Og den som står opp kan ev. gå å legge seg igjen når den andre vekkes (noenlunde fast tidspunkt).

[jubalong70]

Hos oss har jeg stått opp i helgene så lenge jeg har ammet. Men da har babyen også stått opp på morgenen.

Etter at ammingen er over, så står jeg opp lørdag, og han søndag. Synes det bare skulle mangle!

Slik dere har det, så synes jeg dere skulle dele på helgemorgenene. Siden babyen sovner igjen når du ammer, så synes jeg du skal få de ekstra timene med søvn.

[Gjest Mom33]

Da vi hadde ett barn, sto vi opp hver vår dag i helga.

Nå har vi to, og da vesla var nyfødt, sto gubben opp så og si hver dag (han hadde fri i drøyt 2 måneder etter fødselen) med den største, slik at vesla og jeg kunne amme og sove videre.

Etter et par måneder kom vesla inn i rytme, og da ble det slik ei stund at jeg sto opp de fleste helgemorgnene. Nå den minste ikke lenger var så avhengig av puppen om morgenen, begynte vi å bytte på igjen.

Dersom det hadde vært min mann som ikke sto opp av seg selv, så hadde jeg beint og reint sparket han ut av senga. Det går helt fint, uansett størrelsesforholdet dere imellom. Det hadde kanskje blitt litt surt et par timer, men det hadde jeg nok driti i.

Forøvrig hadde jeg nok heller ikke elsket en slik mann, så da hadde det kanskje vært enklere å sparke?!

Lykke til, i alle fall.

[sigga]

Gi han en tupp i ræva...og få han ut av senga....jeg hadde ikke akseptert det der. Er ganske streng på det. Vi står opp hver vår morgen i helgene, men om en månedstid skal jeg og begyne med amming om natta, og da får han velge om han vil stå opp begge morgenene eller stå opp om natta og mate babyen med flaske...slik må det bare være. Jeg vil og oppleve dager der jeg kan være uthvilt og opplagt...

[Gjest tuttalutta]

Takk for svar.. neste helg VIL jeg ha en lang morgen i senga! Til mom33; jeg elsker ham altså! Det virket som du trodde annet, ser du...

[Lillemus]

Så lenge vi hadde bare ett barn sov vi hver vår morgen i helgene. Da det kom to små i huset var det naturlig nok jeg som sto opp med lillemor så lenge hun fikk morraspupp. ) Gubben sov da til poden våknet og så sto de to opp. Da morraspuppen ble historie begynte vi å stå opp samtidig alle fire og spise frokost sammen.

[Gjest tuttalutta]

Så lenge vi hadde bare ett barn sov vi hver vår morgen i helgene. Da det kom to små i huset var det naturlig nok jeg som sto opp med lillemor så lenge hun fikk morraspupp. ) Gubben sov da til poden våknet og så sto de to opp. Da morraspuppen ble historie begynte vi å stå opp samtidig alle fire og spise frokost sammen.

Høres koselig ut! Slik bør det vel bli her også, men mannen min liker å se film lenge fredag og lørdag. Så derfor vil han sove om morgenen. Men slik dere har det får dere jo hele dagen sammen:)

[-Riksklysa]

helt seriøst? jeg står opp først begge dagene jeg. ikke helt sikker på hvorfor, men når sambis har ammet jr, så står jeg opp og tar ham med i stua...

kan da ikke være så jævlig vanskelig...

når det er sagt, så tenkte jeg at jeg sku la sambis få "leve mitt liv" når jeg skal ha min pærm, opp hver dag, samt i helgene, kanskje jeg får sove lenge en helg også?

nei seriøst, det er da pokker ikke no pes å stå opp om morgenen, såpass bør gubben klare, vi er da to om detta? ikke sant?

[Gjest tuttalutta]

helt seriøst? jeg står opp først begge dagene jeg. ikke helt sikker på hvorfor, men når sambis har ammet jr, så står jeg opp og tar ham med i stua...

kan da ikke være så jævlig vanskelig...

når det er sagt, så tenkte jeg at jeg sku la sambis få "leve mitt liv" når jeg skal ha min pærm, opp hver dag, samt i helgene, kanskje jeg får sove lenge en helg også?

nei seriøst, det er da pokker ikke no pes å stå opp om morgenen, såpass bør gubben klare, vi er da to om detta? ikke sant?

[dewey]

Ja, herregud, når dere plasserer ungen foran TV må han vel kunne sittesove litt der sammen med henne (kreves jo noe litt annet om det er ut i hagen eller noe med en gang). Vi har heldigvis ikke TV, men samboeren min har etpar morgener mens jeg har sovet kastet begge ungene og seg selv oppi badekaret, der har han slumret litt mens de har lekt med båter, det funker visst bra.

Vi gjør sånn: Står i utgangspunktet opp annenhver dag. Den som er syk, gravid, fyllesjuk, har jobbet nattevakt, ammet mye om natten etc. får sove lenge uavhengig av denne avtalen.

Det funker utmerket, og det burde være en selvfølge at sovemorgener er et gode man deler på.

Kast vann:-)

[Gjest petter smart(?)]

Ser at de aller fleste som har svart er kvinner, og at alle mener mannen her er en slask (e.l.) og at han bør stå opp. Slikt bør deles. Akkurat det er jeg enig i.

Men det jeg stusser på er at så lenge en er sammen skal alt deles, da er mannen kapabel til det meste som har med barna å gjøre, men etter et brudd så duger han ikke til noe.

Vil dere kvinner at vi menn skal ta like mye ansvar for barna som dere må dere også gi oss like mye rettigheter.

[jubalong70]

Ser at de aller fleste som har svart er kvinner, og at alle mener mannen her er en slask (e.l.) og at han bør stå opp. Slikt bør deles. Akkurat det er jeg enig i.

Men det jeg stusser på er at så lenge en er sammen skal alt deles, da er mannen kapabel til det meste som har med barna å gjøre, men etter et brudd så duger han ikke til noe.

Vil dere kvinner at vi menn skal ta like mye ansvar for barna som dere må dere også gi oss like mye rettigheter.

Det har du helt rett i! Det er mange kvinner som tenker som du skriver her, og det blir så forferdelig feil. Samtidig så kan jeg forstå tankegangen også. I samlivet har kanskje ikke mannen gjort så mye for å være sammen med barna, og da er det vanskelig for oss å tro han klarer det når han er alene. Men det gjør han selvfølgelig.

Når samlivet går i stykker, så må hensynet til barna veie tyngst!

[salome]

Så lenge jeg har vært gravid og / eller ammet, er det ungenes pappa som har stått opp med dem.

Når er jeg / gjør jeg ingen av delene, men sånne vaner er vonde å vende :-)

Forresten greier de seg (stort sett) selv om morgenene nå :-)

[KaVa]

Ser at de aller fleste som har svart er kvinner, og at alle mener mannen her er en slask (e.l.) og at han bør stå opp. Slikt bør deles. Akkurat det er jeg enig i.

Men det jeg stusser på er at så lenge en er sammen skal alt deles, da er mannen kapabel til det meste som har med barna å gjøre, men etter et brudd så duger han ikke til noe.

Vil dere kvinner at vi menn skal ta like mye ansvar for barna som dere må dere også gi oss like mye rettigheter.

Kjære Petter:

Du har rett, det var helt utenom tema og totalt irrelevant i denne sammenhengen.

Og jeg bare MÅ kommentere følgende utsagn:

"Men det jeg stusser på er at så lenge en er sammen skal alt deles, da er mannen kapabel til det meste som har med barna å gjøre, men etter et brudd så duger han ikke til noe.!"

menn er davel dugelig til det meste, også etter et brudd! At _noen_ kvinner klager på udugelige mannfolk etter brudd (finnes, de også), kan ikke tas til inntekt for at ALLE kvinner mener at mannfolk er udugelige i barnestell etter et brudd.

Kjenner mange mannfolk som tvert i mot er blitt langt flinkere med ungene, etter et brudd.

[laban]

Ser at de aller fleste som har svart er kvinner, og at alle mener mannen her er en slask (e.l.) og at han bør stå opp. Slikt bør deles. Akkurat det er jeg enig i.

Men det jeg stusser på er at så lenge en er sammen skal alt deles, da er mannen kapabel til det meste som har med barna å gjøre, men etter et brudd så duger han ikke til noe.

Vil dere kvinner at vi menn skal ta like mye ansvar for barna som dere må dere også gi oss like mye rettigheter.

Og omvendt:

Hvis menn hadde tatt like mye ansvar for barna som de vil få ved vanlig samvær, altså f.eks. tatt hovedansvaret for dem annenhver helg og én ettermiddag i uka, så hadde det vært færre samlivsbrudd.

Med "hovedansvaret" mener jeg ikke å reise bort med dem, men jeg mener f.eks. stå opp med dem, ta dem med på noe mens mor får etpar timer for seg selv, ta kveldsstellet osv.

I svært mange familier har far fri i helgene. Fri til å sove ut, treffe kompiser, ligge på sofaen foran TVen, lese aviser, ta etpar øl osv. Mens mor går i et evig renn av klesvask, husarbeid og andre ting som skulle vært gjort, samtidig som hun skal yte full service til ungene og sørge for litt helgekos.

Klarer hun å finne på f.eks. en søndagsutflukt som alle kan være med på, har hun alle forberedelser (mat, regntøy osv.) og all opprydning etterpå. Far kjører bilen og synes han er enormt flink som tar seg av familien.

[petter smart]

Og omvendt:

Hvis menn hadde tatt like mye ansvar for barna som de vil få ved vanlig samvær, altså f.eks. tatt hovedansvaret for dem annenhver helg og én ettermiddag i uka, så hadde det vært færre samlivsbrudd.

Med "hovedansvaret" mener jeg ikke å reise bort med dem, men jeg mener f.eks. stå opp med dem, ta dem med på noe mens mor får etpar timer for seg selv, ta kveldsstellet osv.

I svært mange familier har far fri i helgene. Fri til å sove ut, treffe kompiser, ligge på sofaen foran TVen, lese aviser, ta etpar øl osv. Mens mor går i et evig renn av klesvask, husarbeid og andre ting som skulle vært gjort, samtidig som hun skal yte full service til ungene og sørge for litt helgekos.

Klarer hun å finne på f.eks. en søndagsutflukt som alle kan være med på, har hun alle forberedelser (mat, regntøy osv.) og all opprydning etterpå. Far kjører bilen og synes han er enormt flink som tar seg av familien.

Hva slags menn er det dere kvinner lever sammen med? Jeg kjenner ikke igjen meg selv eller de aller fleste av mine mannlige venner i deres beskrivelser.

De aller fleste menn jeg kjenner tar en stor del av husarbeid og barnepass (kanskje ikke alltid 50 %, men likevel).

At mange samlivsbrudd skyldes at mannen bruker for lite tid med barna tviler jeg sterkt på, har du noe underlag for å påstå dette?

Det familielivet du beskriver passer kanskje for ektepar i 50-60 årene, men ikke for de fleste yngre. Og det er ikke de eldre ekteskapene som ryker......

[petter smart]

Det har du helt rett i! Det er mange kvinner som tenker som du skriver her, og det blir så forferdelig feil. Samtidig så kan jeg forstå tankegangen også. I samlivet har kanskje ikke mannen gjort så mye for å være sammen med barna, og da er det vanskelig for oss å tro han klarer det når han er alene. Men det gjør han selvfølgelig.

Når samlivet går i stykker, så må hensynet til barna veie tyngst!

Enten tror dere mannen er i stand til å ta seg av barna eller ikke. Når dere er i et forhold sammen forventer og krever dere dette. Men etter et brudd er det svært annerledes, da er ikke troen på hans evner like store lenger.

[jubalong70]

Enten tror dere mannen er i stand til å ta seg av barna eller ikke. Når dere er i et forhold sammen forventer og krever dere dette. Men etter et brudd er det svært annerledes, da er ikke troen på hans evner like store lenger.

Ikke inkluder meg, vær så snill. Men vi er helt enige, Petter.