morgenene i helgen

[Gjest alene nå]

Hva slags menn er det dere kvinner lever sammen med? Jeg kjenner ikke igjen meg selv eller de aller fleste av mine mannlige venner i deres beskrivelser.

De aller fleste menn jeg kjenner tar en stor del av husarbeid og barnepass (kanskje ikke alltid 50 %, men likevel).

At mange samlivsbrudd skyldes at mannen bruker for lite tid med barna tviler jeg sterkt på, har du noe underlag for å påstå dette?

Det familielivet du beskriver passer kanskje for ektepar i 50-60 årene, men ikke for de fleste yngre. Og det er ikke de eldre ekteskapene som ryker......

Det er tydelig at du ikke har barn.

Det livet laban beskriver er veldig vanlig blant par med småbarn.

Det er også veldig vanlig i den situasjonen at mannen slett ikke forstår at han ikke gjør 50% av arbeidet. Kanskje han forteller vennene sine (f.eks. deg) at han gjør det også ? Og sutrer over at han ikke får delt omsorg når kona får nok og går.

Det er ikke snakk om hva han er kapabel til, men om hva han faktisk gjør.

[laban]

Hva slags menn er det dere kvinner lever sammen med? Jeg kjenner ikke igjen meg selv eller de aller fleste av mine mannlige venner i deres beskrivelser.

De aller fleste menn jeg kjenner tar en stor del av husarbeid og barnepass (kanskje ikke alltid 50 %, men likevel).

At mange samlivsbrudd skyldes at mannen bruker for lite tid med barna tviler jeg sterkt på, har du noe underlag for å påstå dette?

Det familielivet du beskriver passer kanskje for ektepar i 50-60 årene, men ikke for de fleste yngre. Og det er ikke de eldre ekteskapene som ryker......

Jeg beskrev verken min mann eller deg, bare så det er sagt.

At dette passet for en del ektepar som hadde småbarn i 1950-årene, er noe helt annet. Da var mors jobb å holde hjemmet og barna i orden, mens far arbeidet for å tjene penger 6 (lange) dager i uka. Idag jobber mor og far ofte like mye utenfor hjemmet.

Jeg mener ikke bare tidsbruk sammen med barna, men tidsbruk på de kjedelige, utakknemlige oppgavene som må gjentas og gjentas i det uendelige for at ting skal gå rundt, og som ingen setter pris på eller "ser" før de ikke blir gjort. Og som må gjøres selv om og samtidig med at man passer / aktiviserer småbarna. F.eks. forståelsen for at det å "bruke tid" sammen med små barn, faktisk ofte fører med seg en haug av skittentøy, oppvask og rot, som det ikke kommer noen hvit tornado og tar seg av.

Fint hvis dere deler på alt dette hjemme hos deg. Men ikke fortell meg at det er blitt noen selvfølge.

[Gjest mammamor]

Hva slags menn er det dere kvinner lever sammen med? Jeg kjenner ikke igjen meg selv eller de aller fleste av mine mannlige venner i deres beskrivelser.

De aller fleste menn jeg kjenner tar en stor del av husarbeid og barnepass (kanskje ikke alltid 50 %, men likevel).

At mange samlivsbrudd skyldes at mannen bruker for lite tid med barna tviler jeg sterkt på, har du noe underlag for å påstå dette?

Det familielivet du beskriver passer kanskje for ektepar i 50-60 årene, men ikke for de fleste yngre. Og det er ikke de eldre ekteskapene som ryker......

Ja, hadde dere bare tatt 50% av saker når dere var i et forhold skulle dere jammen fått ungene 50% etterpå og.

I vårt forhold er det jeg som står opp alle dager med ungene, begge dager i helgen, alle netter, jeg bytter alle bleier, lager all mat, går alle turer, vasker huset, henter posten, går i søpla.

Jeg gjør ALT som har med ungene å gjøre. ALT!

Pappaen går på jobb. Når han kommer hjem vil han spise middag som skal være ferdig på bordet + sove middag. That's it.

Har fått klar beskjed om jeg går fra han skal han ha ungene MINST 50% om ikke mer.

Hvor er logikken???????

[Gjest tuttalutta]

Og omvendt:

Hvis menn hadde tatt like mye ansvar for barna som de vil få ved vanlig samvær, altså f.eks. tatt hovedansvaret for dem annenhver helg og én ettermiddag i uka, så hadde det vært færre samlivsbrudd.

Med "hovedansvaret" mener jeg ikke å reise bort med dem, men jeg mener f.eks. stå opp med dem, ta dem med på noe mens mor får etpar timer for seg selv, ta kveldsstellet osv.

I svært mange familier har far fri i helgene. Fri til å sove ut, treffe kompiser, ligge på sofaen foran TVen, lese aviser, ta etpar øl osv. Mens mor går i et evig renn av klesvask, husarbeid og andre ting som skulle vært gjort, samtidig som hun skal yte full service til ungene og sørge for litt helgekos.

Klarer hun å finne på f.eks. en søndagsutflukt som alle kan være med på, har hun alle forberedelser (mat, regntøy osv.) og all opprydning etterpå. Far kjører bilen og synes han er enormt flink som tar seg av familien.

Jeg har ingen planer om å skille lag med mannen min... Men jeg må si jeg er enig med laban her. Jeg er lei av å ha hovedansvaret for ALT! Det gjelder handling, husarbeid og barna. Samt sende brev til hans familie når de har bursdag og utenom. Han kan si "Hva, har vi ikke mer brus?". Vi har ikke bil, så det er jeg som enten alene eller med barn i vogn går til butikken for å handle. En sjelden lørdag kan han bli med, men i helgen har han fri.. Siden dere tok opp temaet var det godt å få ut litt... Det er slitsomt å måtte tenke på alt, og "mase" om man trenger hjelp til noe.

[Gjest Skulle ønske...]

Her i huset er det jeg som må opp begge dager. Gubben er trøtt og vil sove. Når jeg foreslår at han skal stå opp bare grynter han og snur seg.

I tillegg kan han ikke ta bæsjebleier for da blir han dårlig, og siden poden bæsjer rett etter frokost må jeg opp da likevell.

[Gjest tuttalutta]

Ser at de aller fleste som har svart er kvinner, og at alle mener mannen her er en slask (e.l.) og at han bør stå opp. Slikt bør deles. Akkurat det er jeg enig i.

Men det jeg stusser på er at så lenge en er sammen skal alt deles, da er mannen kapabel til det meste som har med barna å gjøre, men etter et brudd så duger han ikke til noe.

Vil dere kvinner at vi menn skal ta like mye ansvar for barna som dere må dere også gi oss like mye rettigheter.

Hvilke rettigheter tenker du på?

[salome]

... er det dere har slått dere sammen med?

Overlevninger fra 1950-tallet? *rister på hodet*

[petter smart]

Det er tydelig at du ikke har barn.

Det livet laban beskriver er veldig vanlig blant par med småbarn.

Det er også veldig vanlig i den situasjonen at mannen slett ikke forstår at han ikke gjør 50% av arbeidet. Kanskje han forteller vennene sine (f.eks. deg) at han gjør det også ? Og sutrer over at han ikke får delt omsorg når kona får nok og går.

Det er ikke snakk om hva han er kapabel til, men om hva han faktisk gjør.

Har du noen statistikk som viser at dette er vanlig?

En må også ta hensyn til den totale arbeidstiden, hjemme+ute. Menn jobber mer totalt sett, noe også Yssen har kritisert kvinner for.

Dere kan ikke forvente at vi skal gjøre 50 % hjemme dersom vi jobber 10 timer om dagen ellers og dere bare 5.

Og jeg ser hva mine venner gjør og hvor mye tid de bruker. Jeg kjenner mange som gjør langt mer enn mødrene til barna.

[petter smart]

Jeg beskrev verken min mann eller deg, bare så det er sagt.

At dette passet for en del ektepar som hadde småbarn i 1950-årene, er noe helt annet. Da var mors jobb å holde hjemmet og barna i orden, mens far arbeidet for å tjene penger 6 (lange) dager i uka. Idag jobber mor og far ofte like mye utenfor hjemmet.

Jeg mener ikke bare tidsbruk sammen med barna, men tidsbruk på de kjedelige, utakknemlige oppgavene som må gjentas og gjentas i det uendelige for at ting skal gå rundt, og som ingen setter pris på eller "ser" før de ikke blir gjort. Og som må gjøres selv om og samtidig med at man passer / aktiviserer småbarna. F.eks. forståelsen for at det å "bruke tid" sammen med små barn, faktisk ofte fører med seg en haug av skittentøy, oppvask og rot, som det ikke kommer noen hvit tornado og tar seg av.

Fint hvis dere deler på alt dette hjemme hos deg. Men ikke fortell meg at det er blitt noen selvfølge.

Da er vi på langt vei enige, med et viktig unntak. Kvinner jobber mye mindre utenfor hjemmet enn menn når de har små barn. Slik at totaltiden for menn hjemme+ute er høyere enn for kvinner.

Så jeg er enig i at menn som regel bruker mindre tid med barna enn kvinner gjør, men det skyldes ofte at de må jobbe mer utenfor hjemmet da kvinnene velger å jobbe mindre for å få mer tid med barna.

[petter smart]

Ja, hadde dere bare tatt 50% av saker når dere var i et forhold skulle dere jammen fått ungene 50% etterpå og.

I vårt forhold er det jeg som står opp alle dager med ungene, begge dager i helgen, alle netter, jeg bytter alle bleier, lager all mat, går alle turer, vasker huset, henter posten, går i søpla.

Jeg gjør ALT som har med ungene å gjøre. ALT!

Pappaen går på jobb. Når han kommer hjem vil han spise middag som skal være ferdig på bordet + sove middag. That's it.

Har fått klar beskjed om jeg går fra han skal han ha ungene MINST 50% om ikke mer.

Hvor er logikken???????

Ditt forhold er neppe representativt for alle forhold.

Regner med at du ikke jobber ut fra det du skriver. Da kan du heller ikke kreve at han skal gjøre 50 % av alt husarbeid/barnepass++. Selv om han selvfølgelig skal gjøre en viss andel av det. Jeg skjønner ikke menn som ikke ønsker å være med barna sine (selv om stinkene bleier ikke er noe særlig).

Ditt forhold virker som noe fra 50-tallet. Hvor finner dere slike menn? Nesten ingen jeg kjenner er slik.

[Gjest alene nå]

Har du noen statistikk som viser at dette er vanlig?

En må også ta hensyn til den totale arbeidstiden, hjemme+ute. Menn jobber mer totalt sett, noe også Yssen har kritisert kvinner for.

Dere kan ikke forvente at vi skal gjøre 50 % hjemme dersom vi jobber 10 timer om dagen ellers og dere bare 5.

Og jeg ser hva mine venner gjør og hvor mye tid de bruker. Jeg kjenner mange som gjør langt mer enn mødrene til barna.

Hvis du kjenner fedre som har hovedansvar for :

Skiftetøy til skole/barnehage, innkjøp av bursdagspresanger til venner, anskaffelse av klær/sko, meldinger til/fra skole og barnehage, lapping av parkdresser, og i disser tider f.eks. utblåsing av egg med påfølgende levering i skole/barnehage.... jeg kan fortsette ganske lenge.

Da har du en bemerkelsesverdig vennekrets.

De menn jeg kjenner ser ut til å tro at å ta seg av et barn består i å kle på det om morgenen og smøre en skive, samt å kle av det om kvelden, pusse tenner og legge det. Pluss kjøring til og fra barnehage, eller kanskje til fotballtrening. Hvis de gjør halvparten av dette, er de fornøyde med seg selv.

Forøvrig er jeg enig med deg angående jobb hjemme/ute. Byrden ved å ha forsørgeransvaret alene er undervurdert.

[petter smart]

Hvilke rettigheter tenker du på?

Bl.a. at mannen skal ha 50 % av omsorgen etter et brudd. Evt avvik fra dette må begrunner og tas via retten. Mor skal ikke automatisk få omsorgen, ikke fritt få flytte dit hun vil, ikke fritt få sabotere samvær.

La far stille helt likt med mor, ikke bare i teorien men også i praksis, når omsorgen skal fordeles.

Jeg kjenner flere tilfeller der mor er klart mindre egnet til å ta seg av barnet. En nær venn av meg ønsket 100 % omsorg, men det gikk ikke hun med på da hun hadde måttet betale bidrag i så fall. Og det er i praksis ingenting han kan gjøre med det.

[petter smart]

... er det dere har slått dere sammen med?

Overlevninger fra 1950-tallet? *rister på hodet*

så ligger man, er det noe som heter.

Det er helt utrolig hvor mange kvinner som velger late hjelpesløse menn i et fåfengt håp om at de vil klare å endre dem, for så å bli sint når så ikke skjer.

[Gjest dronning salomo]

Bl.a. at mannen skal ha 50 % av omsorgen etter et brudd. Evt avvik fra dette må begrunner og tas via retten. Mor skal ikke automatisk få omsorgen, ikke fritt få flytte dit hun vil, ikke fritt få sabotere samvær.

La far stille helt likt med mor, ikke bare i teorien men også i praksis, når omsorgen skal fordeles.

Jeg kjenner flere tilfeller der mor er klart mindre egnet til å ta seg av barnet. En nær venn av meg ønsket 100 % omsorg, men det gikk ikke hun med på da hun hadde måttet betale bidrag i så fall. Og det er i praksis ingenting han kan gjøre med det.

Ja, la oss hugge barna våre i to like deler, det er så rettferdig for foreldrene vet du.

[Gjest kampklar idag]

Ja, hadde dere bare tatt 50% av saker når dere var i et forhold skulle dere jammen fått ungene 50% etterpå og.

I vårt forhold er det jeg som står opp alle dager med ungene, begge dager i helgen, alle netter, jeg bytter alle bleier, lager all mat, går alle turer, vasker huset, henter posten, går i søpla.

Jeg gjør ALT som har med ungene å gjøre. ALT!

Pappaen går på jobb. Når han kommer hjem vil han spise middag som skal være ferdig på bordet + sove middag. That's it.

Har fått klar beskjed om jeg går fra han skal han ha ungene MINST 50% om ikke mer.

Hvor er logikken???????

Ingen logikk.

Du kan bare overse den trusselen. Han har ikke en sjanse i havet.

Hvis du vil gå, så går du, og gi deg ALDRI på delt omsorg. Det trenger du ikke, og hvis han sier noe annet, så lyver han for å skremme deg.

[Gjest Jahaja?]

så ligger man, er det noe som heter.

Det er helt utrolig hvor mange kvinner som velger late hjelpesløse menn i et fåfengt håp om at de vil klare å endre dem, for så å bli sint når så ikke skjer.

Vet du Smartingen..noen menn er flinke til å manipulere! Snille og hjelpsomme til de sitter der med kone og unger...da er det ikke så kjekt lenger.

[Ha-vanskelig]

så ligger man, er det noe som heter.

Det er helt utrolig hvor mange kvinner som velger late hjelpesløse menn i et fåfengt håp om at de vil klare å endre dem, for så å bli sint når så ikke skjer.

Hei,

For å bruke dine egne ord: Har du noen statistikk som viser at dette er vanlig.

Jeg synes du er urimelig generaliserende og slår fullstendig beina under den logiske platformen du forsøkte å bygge tidligere i denne tråden.

Lykke til neste gang, selv om du lar deg lett avsløre!

Med vennlig hilsen,

[conan]

Jeg blir sparket ut av sengen når det er min tur, og det funker på meg. Kanskje du skulle prøve det, også?

[SierDuDet]

Hei,

For å bruke dine egne ord: Har du noen statistikk som viser at dette er vanlig.

Jeg synes du er urimelig generaliserende og slår fullstendig beina under den logiske platformen du forsøkte å bygge tidligere i denne tråden.

Lykke til neste gang, selv om du lar deg lett avsløre!

Med vennlig hilsen,

Det er betryggende at et så fornuftig menneske som deg føler med deg. Man kan tross alt alltid trenge råd fra en fyr med dine kunnskaper om verden, for ikke å snakke om dine sosiale antenner.

[Ha-vanskelig]

Det er betryggende at et så fornuftig menneske som deg føler med deg. Man kan tross alt alltid trenge råd fra en fyr med dine kunnskaper om verden, for ikke å snakke om dine sosiale antenner.

Hei,

Når du legger godviljen til klarer du faktisk å komme med rolige og beherskede setninger. Mulig mine sosiale antenner ikke er etter din smak...dette da følgelig fordi de stikker lenger inn i RL enn her på DOL.

Jobb litt mer med setningsoppbyggelse...første delen av innlegget ditt kan misforstås:)

Med varme ønsker om god bedring,