En liten oppmuntring til dere som sliter

[trolljenta]

Du sitter kansje der og grubler på hvorfor det ikke skjer for deg/dere? Skal jeg ikke få kjenne den utrolige følelsen som alle andre snakker om, den å bli mamma. Fortvilelse, sorg, sinne og alt hva vi mennesker har av følelser i registeret kommer til sin rett. Mange sa det til meg, slapp av, din tid kommer! Hvordan kunne de sitte der å fortelle meg at jeg skulle slappe av??? Eneste målet med livet mitt nå var å bli mamma, alt annet var utenkelig. I 5 år prøvde vi, men ingen barn kom inn i vårt liv. Så satte vi igang med hormoner og et sant HEL...., men vi holdt ut den prøvelsen også for barnet vi så gjerne ville ha. IVF ble gjennomført, men jeg hadde nesten mistet troen på at jeg skulle få bli mamma, noe jeg ikke kunne fortelle til de rundt meg, for de fortalte at en måtte se posetivt på livet, uansett om man fikk barn eller ikke. TAKK skal du F. meg ha........

Eggstokkene mine inneholdt sikkert 1000 vis av halvsmå/store egg som ikke ble modne, altså ingen eggløsning.. Dagen kom da vi/jeg skulle ta prøven. Følelsene som føk gjennom meg da vi såg resultatet, kan jeg den dag i dag føle og ta på! Alt stod plutselig stille... Jeg tørr ikke glede meg, dette går galt!?!??? Etter mange lange samtaler med min mann og min lege, kunne jeg endelig slippe løs en form for lykke, jeg skulle få bli mamma, kanskje.

Svangerskapet gikk helt prikk fritt og fødselen var en drøm, ja, om man kan si at en fødsel er en drøm da, jeg synes det;-)

I dag er lille gutt 9 mnd. og hold dere fast.... HAN SKAL BLI STOREBROR!!

Gjett hvem som fikk seg enda et sjokk her for et par uker siden, jo jeg! Trett og sliten over lengre tid, ingen mens etter fødsel, ingen tegn til noe som helst, men tar en prøve for sikkerhetskyld, akkurat som det skulle skje liksom, var jo 0.

.1% sjans for at det skulle skje.

Joda, jeg var gravid!!!!

All den tid har vi gledet oss over den skjønne gutten vi hadde fått og at vi ikke skulle kunne få flere var vi ferdige med for ny hormonkur o.l. skulle vi ikke gjennom!

Tenk, når hodet hvilte og kroppen fikk fred, så fikk et lite frø tjans til å spire.

Prøv å slappe av jenter, det viser seg gang på gang at psyken har en stooooor del med det som vi sliter med. Nå gleder vi oss til en ny verdensborger i Oktober.

Jeg vil benytte muligheten til å hilse til de som jeg snakket med her inne da jeg gikk gravis med førstemann, det var vell vinter 2002 og frem til sommeren 2002. Håper dere er lykkelige i dagens situasjon uansett hvordan det har gått. Send meg gjerne en mail!

Mange klemmer til dere alle, på den ufattelig kronglete veien.

Trolljenta og familie

[Gjest Thina]

Oppmuntring? Ikke f**n. Hva med oss som har en diagnose som tilsier 0 mulighet på egenhånd og har vært gjennom utall forsøk uten resultat. Slappe av??!!! Sånne tullråd ønsker jeg å slippe å høre her.

[Gjest Ovarie]

Oppmuntring? Ikke f**n. Hva med oss som har en diagnose som tilsier 0 mulighet på egenhånd og har vært gjennom utall forsøk uten resultat. Slappe av??!!! Sånne tullråd ønsker jeg å slippe å høre her.

Er enig med Thina. Det er vondt nok å være UFB'er om man ikke skal bli oppmuntret med at "undre kan skje" når jeg selv sitter uten eggledere og bare en eggstokk. Så vær glad dere som har en sjanse til å klare det på egenhånd. Jeg har ingen. Null, nada.

[Gjest Så var det sagt]

Er enig med Thina. Det er vondt nok å være UFB'er om man ikke skal bli oppmuntret med at "undre kan skje" når jeg selv sitter uten eggledere og bare en eggstokk. Så vær glad dere som har en sjanse til å klare det på egenhånd. Jeg har ingen. Null, nada.

Hvis det er såå 100%, synes jeg dere negative heller burde bytte til adopsjonsforum hvis ikke folk kan komme med oppmuntringer. Går det ikke an å glede seg på andres vegne, eller ta det som det det skulle være - en oppmuntring? Hva om jeg skulle be de med fine tenner holde kjeft på tannhelseforumet fordi jeg selv har dårlige tenner??

[AAA]

Hvis det er såå 100%, synes jeg dere negative heller burde bytte til adopsjonsforum hvis ikke folk kan komme med oppmuntringer. Går det ikke an å glede seg på andres vegne, eller ta det som det det skulle være - en oppmuntring? Hva om jeg skulle be de med fine tenner holde kjeft på tannhelseforumet fordi jeg selv har dårlige tenner??

"Hvis dere ikke kan være greie kan dere bytte til Adopsjonsforum??!!??"

Hæ?? Skulle det være en slags straff det? En skjebne verre enn det meste?!?

Man skal høre mye osv....

[RE1]

Moro å høre slike historier synes jeg.

Har selv testet positivt etter over fem års prøving, trodde heller aldri jeg skulle oppleve det.

Kos deg og lykke til i svangerskapet.

[yogi]

Gratulerer med nok en test som viser to blå. Det er fantastisk når slike under skjer. )

Dessverre tror jeg nok ikke så mye på "slapp av teorien". Det første året jeg var gift hadde jeg ikke så store ønsker om å bli gravid, men vi gjorde nå ingenting for ikke å bli det. Det hjalp ikke det heller. Heldigvis så hjalp det for deg og jeg ønsker deg lykke til videre med voksende mage.

Hilsen

[kreps71]

Hei på deg!

Ville bare gratulere deg med dine små mirakler! Så kjekt å se at det faktisk går an!

Det hjelper nok ikke for meg heller, uansett hvor mye jeg slapper av - så er sjansen min fortsatt 0.

Men slike solskinnshistorier er alltid kjekke å lese, uansett - og for de fleste av oss så lykkes vi vel til slutt på den ene eller andre måten..

Lykke til videre!

Hilsen

[ninni0]

Gratulerer så mye til deg!

Det er fint at "undere skjer", men for mange av oss her er det andre diagnoser enn "manglende avslapping".

Lykke til med svangerskapet!

Hilsner fra

[tillajo]

Gratulerer så mye ! Undere kan skje innimellom. For vår del er nok sjansen ikke til stede, så vi må ty til andre metoder for å få søsken til tulla vår.

Når det er sagt, virker det som mye kan løse seg etter fødsel. Det er ikke første gang jeg hører om undere som skjer etter at nr. 1 endelig har ankommet. På den tiden jeg fødte, var det 3 til som hadde strevet i mange år i gruppa jeg hadde kontakt med. Da småtassene var 3 måneder, var 2 av dem allerede gravide igjen. Den 3. ble gravid av seg selv da gullklumpen var 15 måneder. Og alle var sikre på at de måtte ha hjelp for å kunne få flere barn.

Så det er nok noe med forholdene i livmoren som bedrer seg etter å ha vært gravid og født en gang. Det er ikke bare å slappe av - det er også rent fysisk. Ved assistert befruktning er forresten muligheten for å bli gravid (og å få tvillinger) også større når man har født barn tidligere.

Lykke til med svangerskapet !

[Gjest icsimammaen]

Er ikke dette et under, og en kan glede seg over, ja da vet ikke jeg!!!

http://home.no.net/nurk1/mskriverier.html#Det%20var%20en%20gang%20en

Hilsen

[bobla1365380358]

"Hvis dere ikke kan være greie kan dere bytte til Adopsjonsforum??!!??"

Hæ?? Skulle det være en slags straff det? En skjebne verre enn det meste?!?

Man skal høre mye osv....

he-he....

ja alle de slemme er jo på adopsjonsforum....

ps: ironi dette her...ikke alvorlig ment (c;

klem fra

[trolljenta]

Oppmuntring? Ikke f**n. Hva med oss som har en diagnose som tilsier 0 mulighet på egenhånd og har vært gjennom utall forsøk uten resultat. Slappe av??!!! Sånne tullråd ønsker jeg å slippe å høre her.

Så trist at du tok inlegget som en "resept" det var ikke ment som det, håper dere lykkes med hjelp!

Trolljenta