Kronisk smerte

[Solemnity]

Jeg har nå levd med smerte i noen måneder. Jeg er ved et punkt hvor smertestillende ikke fungerer, andre medisiner ikke fungerer, søvnen og humøret er sterkt påvirket. Smertene mine innebærer også tap av førlighet. Smertene er grunnet prolaps i nakken og i korsryggen. Nervene i både høyre arm/hånd og høyre bein/fot er påvirket. Jeg har lite følelse i høyre fot og vansker med å bevege høyre arm. Fingrene på høyre hånd er nummene. Jeg har også nedsatt følelse i seteregionen og skrittet, så sexlivet er tilnærmet ikke-eksisterende.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg står i kø for fysioterapi, men det er flere måneder før det er min tur. Fastlegen har gitt meg et treningsopplegg i mellomtiden, som jeg følger til punkt og prikke, dog har det ikke hatt noen effekt. Om noe gir det betydelig økning i smertene. Hver dag går jeg turer. for det er den eneste treningen jeg får "lov" til utover opplegget fra legen. 

Selvmordstanker har meldt seg på grunn av denne situasjonen, da smertene er nærmest konstant på mellom 6 og 7 på en skala fra 1-10. Mange spør hvordan det går hver uke, men når jeg ikke har gode nyheter blir de ukomfortable, så jeg har sluttet å si noe. På mandag begynner nytt universitetsår og jeg orker knapt å tenke på det.

Hva skal jeg gjøre videre? Dette orker jeg ikke spesielt mye lenger.

[Trine]

Jeg ser du skriver at andre medisiner ikke fungerer, men har du forsøkt Neurontin? Hva med å oppsøke en manuell terapaut? Det er jo en fysioterapaut med videreutdanning. Min erfaring er ihvertfall at de har kortere ventetid. Man trenger heller ikke henvisning. Kan ikke prolapsen opereres?

Å leve med smerter er noe forbanna dritt, ingen tvil om det. Men så lenge det finnes håp om å bli bra så må du bare niholde på det håpet. Å vente på å få time hos en fysioterapaut har jeg aldri hatt tålmodighet til. Det finnes så mange andre behandlere der ute. Man blir mer vant til smertene etterhvert også. Noen måneder med smerter er ikke nok for å vurdere selvmord vel? Om det eneste du har forsøkt er smertelindrende medisiner og andre medisiner (hva nå enn du har tatt dem for), så har du fortsatt en haug med ting du kan forsøke.

Noen mnd med smerte kan heller ikke kalles kroniske smerter. Jeg vet ikke prognosene på prolaps, men jeg vet folk har blitt bra igjen. Jeg har vært på en 6'er i 10 år. Riktignok ikke konstant i mer enn 2 av dem. Det kom gradvis og nå er jeg sykemeldt/ på aap så da har jeg ikke smertene konstant lenger, men de er der fortsatt og de kommer aldri til å gå over. Jeg forstår veldig godt frustrasjonen din, man blir utslitt. Men du må ikke gi opp enda, du klarer å holde ut litt til.

[Solemnity]

1 time siden, Trine skrev:

Jeg ser du skriver at andre medisiner ikke fungerer, men har du forsøkt Neurontin? Hva med å oppsøke en manuell terapaut? Det er jo en fysioterapaut med videreutdanning. Min erfaring er ihvertfall at de har kortere ventetid. Man trenger heller ikke henvisning. Kan ikke prolapsen opereres?

Å leve med smerter er noe forbanna dritt, ingen tvil om det. Men så lenge det finnes håp om å bli bra så må du bare niholde på det håpet. Å vente på å få time hos en fysioterapaut har jeg aldri hatt tålmodighet til. Det finnes så mange andre behandlere der ute. Man blir mer vant til smertene etterhvert også. Noen måneder med smerter er ikke nok for å vurdere selvmord vel? Om det eneste du har forsøkt er smertelindrende medisiner og andre medisiner (hva nå enn du har tatt dem for), så har du fortsatt en haug med ting du kan forsøke.

Noen mnd med smerte kan heller ikke kalles kroniske smerter. Jeg vet ikke prognosene på prolaps, men jeg vet folk har blitt bra igjen. Jeg har vært på en 6'er i 10 år. Riktignok ikke konstant i mer enn 2 av dem. Det kom gradvis og nå er jeg sykemeldt/ på aap så da har jeg ikke smertene konstant lenger, men de er der fortsatt og de kommer aldri til å gå over. Jeg forstår veldig godt frustrasjonen din, man blir utslitt. Men du må ikke gi opp enda, du klarer å holde ut litt til.

Takk for svar.

Jeg går på maks dose neurontin, pluss sterke smertestillende og antidepressive medisiner. Smertestillende skal også hjelpe meg med søvnen, men de gjør ikke det. Neurontin har liten effekt lenger - det er normalt ved lengre tids bruk for denne typen plager. Det er legen som kaller det kronisk smerte og som sier den vil vare i lang tid framover, på grunn av prognoser etter denne tiden uten forbedring. Jeg skal selvfølgelig ikke gi opp, jeg har to barn, men takk for at du innstiller meg med litt ekstra kampmot Det illustrerer dog hvor lav livskvaliteten min er ved å gå slik jeg går nå. Jeg er normalt et svært positivt menneske som sjelden føler håpløshet. Bare mangelen på søvn i seg selv er svært vanskelig å takle.

Forøvrig har jeg ikke råd til behandling utenfor the nasjonale helsesystemet, så jeg kan ikke oppsøke andre profesjonelle. Operasjon er ikke noe jeg ønsker overhodet, jeg er veldig redd for utfallet av et slikt inngrep, men det er også noe de ikke vurderer med mindre jeg blir plutselig inkontinent.

[Trine]

1 time siden, Solemnity skrev:

Takk for svar.

Jeg går på maks dose neurontin, pluss sterke smertestillende og antidepressive medisiner. Smertestillende skal også hjelpe meg med søvnen, men de gjør ikke det. Neurontin har liten effekt lenger - det er normalt ved lengre tids bruk for denne typen plager. Det er legen som kaller det kronisk smerte og som sier den vil vare i lang tid framover, på grunn av prognoser etter denne tiden uten forbedring. Jeg skal selvfølgelig ikke gi opp, jeg har to barn, men takk for at du innstiller meg med litt ekstra kampmot Det illustrerer dog hvor lav livskvaliteten min er ved å gå slik jeg går nå. Jeg er normalt et svært positivt menneske som sjelden føler håpløshet. Bare mangelen på søvn i seg selv er svært vanskelig å takle.

Forøvrig har jeg ikke råd til behandling utenfor the nasjonale helsesystemet, så jeg kan ikke oppsøke andre profesjonelle. Operasjon er ikke noe jeg ønsker overhodet, jeg er veldig redd for utfallet av et slikt inngrep, men det er også noe de ikke vurderer med mindre jeg blir plutselig inkontinent.

Har du prøvd Lyrica? Har lest om endel som ikke har effekt av Neurontin, men som har effekt av Lyrica. Selv har jeg bare prøvd Neurontin, men hadde ingen effekt av dem. Har heller ingen effekt av smertestillende. Jeg kjenner ei som opererte for nakkeprolaps og har blitt helt bra, men det er vel sikkert forskjell på hvor prolapsen sitter. Siden legene ikke vurderer det så betyr vel det at risikoen er for høy eller prognosen for dårlig. Fattig trøst kanskje, men jeg har troa på at du ihvertfall kan bli bedre dersom du kommer til en dyktig fysioterapaut. Når jeg tenker meg om så bor vel ikke du i Norge? Her er det ihvertfall sånn at en manuell terapaut ikke koster veldig mye mer enn det man betaler hos en fysioterapaut. Grunnen til at man ikke trenger henvisning er fordi de kan skrive henvisning selv. Bra du ikke gir opp. Det er forferdelig tungt å gå med smerter. Jeg har et inntrykk av at du normalt er ganske livsglad (som du selv skriver) og forstår godt at dette gjør noe med livskvaliteten.

Ang. de øvelsene du fikk av legen som du føler bare gjør vondt værre. Jeg kjenner en som var igjennom et helvetes treningsopplegg pga prolaps. Husker han klaget over at han bare fikk mer vondt av treninga. Men på et eller annet vis fikk de han til å fortsette og han er omtrent ikke plaget med ryggen lenger. Jeg ville dog vært uhyre forsiktig med øvelser som gjør vondt, uten å ha en kyndig til å følge med og passe på at man gjør det riktig.

[Dorthe]

Rivotril er også en mulighet dersom Neurontin og Lyrica ikke hjelper.  De har hjulpet meg i 16 år med mine nervesmerter som jeg ikke fant noen lindring for i over 20 år.  Jeg vet ikke hvor villige de er til å gi resept på dem der du bor, men i USA er det ikke uvanlig.  Jeg har spist samme dose i alle år, aldri økt så det er i hvert fall i mitt tilfelle slik at kroppen ikke trenger økt dose for å holde smertene borte.

[Gjest]

Føler med deg! Har vært gjennom neurontin og er nå på lyrica, hjelper ikke bæret. Skadet skulder i en slalomulykke for over et år siden, hatt sterke nervesmerter siden. Fysio hjelper meg ikke, og har fått beskjed om at dette er varig. Antidepressiva her også, hjelper ikke stort mot den negative tankegangen. Føler det er vanskelig å få hjelp mot sterke smerter, legen er redd jeg skal bli avhengig selvom jeg aldri har misbrukt medisiner eller noe.

 

Lykke til!

[Trine]

16 minutter siden, Maw87 skrev:

Føler med deg! Har vært gjennom neurontin og er nå på lyrica, hjelper ikke bæret. Skadet skulder i en slalomulykke for over et år siden, hatt sterke nervesmerter siden. Fysio hjelper meg ikke, og har fått beskjed om at dette er varig. Antidepressiva her også, hjelper ikke stort mot den negative tankegangen. Føler det er vanskelig å få hjelp mot sterke smerter, legen er redd jeg skal bli avhengig selvom jeg aldri har misbrukt medisiner eller noe.

 

Lykke til!

Man kan stappe kroppen full av alle mulige smertestillende medikamenter, det hjelper lite på nervesmerter uansett. Om ikke antiepileptika eller antidepressiva tar smertene så er det ikke noe mer man får gjort, ikke medikamentelt ihvertfall.

[påskelilje]

Har ikke noen råd til deg - men vil bare si at jeg håper inderlig at du får hjelp! Når du har så mye vondt, ville ikke en operasjon være bedre da?