Overgrep og adopsjon?

[fudge]

Hei.

Jeg lurer på om noen vet hvordan overgrepsutsatte stiller i en adopsjonssak. Etter hva jeg har lest på adopsjonsforum her på DOL, så virker det som så godt som ingen slipper gjennom nåløyet når det kommer til psykiske påkjenninger, selvom dette kan ligge langt tilbake i tid.

Er jeg som overgrepsoffer automatisk regnet som uegnet adopsjonsforelder? Jeg leste også NHD sine meninger om tillit/mistillit til overgrepsutsatte (dette gjaldt riktignok barn/halvvoksen).

Det er ikke usannsynlig for meg å ønske å adoptere, og da er jeg livredd for at jeg den dagen får høre at jeg ikke er egnet fordi jeg har gått eller går i terapi for overgrep... Flere har også sagt at dersom man er ferdig i terapi for en god stund siden og er "erklært" frisk, så kan man kanskje bli godkjent. Men mange jeg kjenner (fra f.eks. SMI) har gått i diverse terapi i over 10 år, og går fortsatt - ved siden av jobb, familie og andre syssler. Det betyr ikke at de er psyke av den grunn! De er kanskje noen av de friskeste mennesker jeg kjenner... Det bør vel være et sunnhetstegn at man tar terapi alvorlig og gjennomfører dette?

Bør jeg heller droppe terapien slik at de som i fremtiden skal vurdere min adopsjonssak ikke skal ha noe å "ta meg" for? Det er jo ikke riktig det heller.

Jeg syns det er så urettferdig at jeg kanskje ikke skal få ha barn pga noe noen andre utsatte meg for da jeg selv var barn...

Jeg håper det er noen som vet noe om dette... Takk.

[vendelin1365380208]

Hvorfor skal vi tape, fordi vi er voldtatt ol.?

Mener adopsjonskontorer ol. at jeg er skyld i det som skjedde?

Hvorfor er det da sååå streng strafferamme på overfrep???

Når jeg for noen år siden ble "friskmeldt" fra overgrepet, betyr det at jeg er frisk...ikke at jeg er psykisk ustabil resten av livet...eller???

Hva mener dere andre?

Synes fudge kommer med en viktig problstilling her på forumet.

Hilsen

[fudge]

Hvorfor skal vi tape, fordi vi er voldtatt ol.?

Mener adopsjonskontorer ol. at jeg er skyld i det som skjedde?

Hvorfor er det da sååå streng strafferamme på overfrep???

Når jeg for noen år siden ble "friskmeldt" fra overgrepet, betyr det at jeg er frisk...ikke at jeg er psykisk ustabil resten av livet...eller???

Hva mener dere andre?

Synes fudge kommer med en viktig problstilling her på forumet.

Hilsen

Er enig i det du sier, bortsett fra strafferammene.. De burde vært mye strengere.

[Gjest Ei av ranglerne]

Ville bare fortelle at ei venninne av meg som gikk i terapi for spiseforstyrrelser og blitt så godt som frisk, fikk adoptere, enda hun fortsatt hadde sporadiske terapitimer når adopsjonssaken ble behandlet.

Så da burde det da være håp for deg og!

[fudge]

Ville bare fortelle at ei venninne av meg som gikk i terapi for spiseforstyrrelser og blitt så godt som frisk, fikk adoptere, enda hun fortsatt hadde sporadiske terapitimer når adopsjonssaken ble behandlet.

Så da burde det da være håp for deg og!

Takk, det var godt å høre det :-)

[Tiana]

Dette er noe jeg også har tenkt masse på og som jeg egentlig har skjøvet foran meg - i angst for at jeg faktisk skal bli nektet det fordi jeg er utsatt for overgrep. Tusen takk for at du tar det opp Fudge.

Nå er det jo et lovforslag at det skal bli samme strenge kriterier som adopsjon ved IVF. Og barnløse overgrepsutsatte - som faktisk er ÅPNE om det, og har gått i behandilng for å bli bedre - vi står svakere enn folk som ikke har jobbet med seg selv, men kanskje er Minst like syk. ARG!!!!!

Jeg håper at vi blir godkjente. Er det noe jeg ønsker meg i livet er det å gi kjærlighet til et barn.

[goliane]

Aner ingen ting om regler for adopsjon.

Men jeg tror at folk som har vært gjennom kriser og har erfarin med motgang, er bedre egnet som foreldre enn dem som bare har "surfet" seg gjennom livet.

All erfaring er med og modner en som person.Unger trenger foreldre som kan gi dem støtte hvis problemer dukker opp.

Det tror jeg at du med din bakgrunn kan gi dem.

Lykke til med eventuell adopsjon.

Det at du går i terapi syns jeg er et tegn på modenhet og viser at du ønsker å gjøre noe med problemene dine. Kan ikke skjønne at det skal være et minus i forhold til adopsjon.

Men som sagt: Regler for adopsjon kjenner jeg ikke til.

[fudge]

Aner ingen ting om regler for adopsjon.

Men jeg tror at folk som har vært gjennom kriser og har erfarin med motgang, er bedre egnet som foreldre enn dem som bare har "surfet" seg gjennom livet.

All erfaring er med og modner en som person.Unger trenger foreldre som kan gi dem støtte hvis problemer dukker opp.

Det tror jeg at du med din bakgrunn kan gi dem.

Lykke til med eventuell adopsjon.

Det at du går i terapi syns jeg er et tegn på modenhet og viser at du ønsker å gjøre noe med problemene dine. Kan ikke skjønne at det skal være et minus i forhold til adopsjon.

Men som sagt: Regler for adopsjon kjenner jeg ikke til.

Tusen takk for støtten!

[fudge]

Dette er noe jeg også har tenkt masse på og som jeg egentlig har skjøvet foran meg - i angst for at jeg faktisk skal bli nektet det fordi jeg er utsatt for overgrep. Tusen takk for at du tar det opp Fudge.

Nå er det jo et lovforslag at det skal bli samme strenge kriterier som adopsjon ved IVF. Og barnløse overgrepsutsatte - som faktisk er ÅPNE om det, og har gått i behandilng for å bli bedre - vi står svakere enn folk som ikke har jobbet med seg selv, men kanskje er Minst like syk. ARG!!!!!

Jeg håper at vi blir godkjente. Er det noe jeg ønsker meg i livet er det å gi kjærlighet til et barn.

Takk for svar, og lykke til!

[Gjest Maar]

Desverre tror jeg ikke vi har en sjangs til å få adoptert! Jeg har sjekket dette fra tidligere, og det virker håpløst.Vi er stemplet, som ustabile, og da slipper vi ikke gjennom nåløyet...Jeg har ikke orket å starte adopsjonsprosessen fordi jeg er så redd for å ikke være egnet....

[fudge]

Desverre tror jeg ikke vi har en sjangs til å få adoptert! Jeg har sjekket dette fra tidligere, og det virker håpløst.Vi er stemplet, som ustabile, og da slipper vi ikke gjennom nåløyet...Jeg har ikke orket å starte adopsjonsprosessen fordi jeg er så redd for å ikke være egnet....

Hei.

Dette var vondt å høre... Kan jeg spørre om hvor du fant informasjon om dette...? Jeg vil så gjerne lese det med egne øyne. Jeg kan ikke forstå at jeg automatisk blir stemplet som uegnet mor...?

Har jeg vært så ond at jeg ikke skal få lov til å ha barn i mitt liv...?

Hva er da poenget med å si at det er overgriper som er syk og ikke den utsatte - hvis samfunnet likevel skal behandle meg som den gale? Hvorfor kan de ikke da bare si at det er min skyld, slik at jeg finner en logikk i det?

Trist...

[Gjest ikke signert]

Hei.

Dette var vondt å høre... Kan jeg spørre om hvor du fant informasjon om dette...? Jeg vil så gjerne lese det med egne øyne. Jeg kan ikke forstå at jeg automatisk blir stemplet som uegnet mor...?

Har jeg vært så ond at jeg ikke skal få lov til å ha barn i mitt liv...?

Hva er da poenget med å si at det er overgriper som er syk og ikke den utsatte - hvis samfunnet likevel skal behandle meg som den gale? Hvorfor kan de ikke da bare si at det er min skyld, slik at jeg finner en logikk i det?

Trist...

Det er (vel?) ingen automatikk i at en person som er utsatt for overgrep ikke skal være egnet som forelder. Det går vel heller mere på hvordan denne personen har fungert over tid etter overgrepet og hvordan personen fungerer i dag. En person som har vært ustabil i forhold til å ta vare på seg selv over tid kan vel kanskje ikke regnes som egnet for å ta seg av et barn som kan være tildels krevende oppgave? Derimot har personen vært stabil over tid så er det vel muligheter?

[fudge]

Det er (vel?) ingen automatikk i at en person som er utsatt for overgrep ikke skal være egnet som forelder. Det går vel heller mere på hvordan denne personen har fungert over tid etter overgrepet og hvordan personen fungerer i dag. En person som har vært ustabil i forhold til å ta vare på seg selv over tid kan vel kanskje ikke regnes som egnet for å ta seg av et barn som kan være tildels krevende oppgave? Derimot har personen vært stabil over tid så er det vel muligheter?

Slik ville jeg og opprinnelig tro at det var, men ut i fra hva jeg har lest, så er det visst ikke sånn det funker. Godkjenningen kan i følge det gå i stå pga traumer eller problemer som ligger så mye som 10 år tilbake i tid.

Derfor jeg lurte.

Jeg håper selvfølgelig at det er slik som du sier.

Takk for svar!

[Gjest ikke signert]

Slik ville jeg og opprinnelig tro at det var, men ut i fra hva jeg har lest, så er det visst ikke sånn det funker. Godkjenningen kan i følge det gå i stå pga traumer eller problemer som ligger så mye som 10 år tilbake i tid.

Derfor jeg lurte.

Jeg håper selvfølgelig at det er slik som du sier.

Takk for svar!

Hva og hvor har du lest om dette? Er det i noe regelverk som er på nett?

[fudge]

Hva og hvor har du lest om dette? Er det i noe regelverk som er på nett?

Jeg har ikke funnet noe regelverk på nett - det er derfor jeg spør her.

Jeg har lest endel på adopsjonsforum her på DOL, og det er der jeg har sett endel innlegg som handler om godkjenning og mental helse.

[Singularity]

Vet ikke hva som er tilfelle, men vil anta at det gjøres en grundig vurdering av begge foreldres omsorgsevne.

Så lenge kun den ene har en vanskelig bakgrunn, og den attpåtil har vært gjenstand for terapi gjennom flere år med en psykolog/psykiater som kan avgi en uttalelse om en så burde det være et godt håp om at det går greit.

Jeg tror imidlertid at det vil være fornuftig av deg å sette deg grundig inn i denne problemstillingen, og da vil nok adopsjonsforeninger og/eller BV/avgjørende myndigheter være de som kan gi de de svarene du søker.

Uansett: Lykke til! :-)

[Ritva]

Hei fudge,

Jeg ville tro at det er stor forskjell på alvorlige psykiske lidelser som

det kanskje trengs medisiner i mange år for å "håndtere", innleggelser, stabilititet

osv.og det å gå i terapi/psykolog. Fysisk og pyskisk helse

skal være god, ha en sikker økonomi. Ekteskapet skal ha

vart lenge nok til å ha vist stabilitet. Det bør i utgangspunktet ha vart i to år,

men dokumentert samboerskap forut for ekteskapet skal tillegges vekt.

http://odin.dep.no/bfd/norsk/regelverk/rundskriv/004021-250013/index-dok000-b-n-a.html

http://bufa.no/art/?id=86

http://www.adopsjon.com/saksbehandling/index.html

Lykke til!

*Klem*

[fudge]

Hei fudge,

Jeg ville tro at det er stor forskjell på alvorlige psykiske lidelser som

det kanskje trengs medisiner i mange år for å "håndtere", innleggelser, stabilititet

osv.og det å gå i terapi/psykolog. Fysisk og pyskisk helse

skal være god, ha en sikker økonomi. Ekteskapet skal ha

vart lenge nok til å ha vist stabilitet. Det bør i utgangspunktet ha vart i to år,

men dokumentert samboerskap forut for ekteskapet skal tillegges vekt.

http://odin.dep.no/bfd/norsk/regelverk/rundskriv/004021-250013/index-dok000-b-n-a.html

http://bufa.no/art/?id=86

http://www.adopsjon.com/saksbehandling/index.html

Lykke til!

*Klem*

Tusen takk! Her var masse nyttig informasjon!

Jeg håpet å få vite litt mer om folks erfaringer, men det er kanskje ikke så mange av de her inne. Inntrykket jeg fikk av å lese erfaringer på Adopsjonsforum gjorde at jeg reagerte og skrev dette innlegget. Det virket som om den generelle "konklusjonen" var at det er en veldig smalt nåløye å komme gjennom for en som har hatt psykiske dilemmaer.

Men man må da tro at man blir vurdert individuelt og ikke automatisk avskrevet pga noen papirer...?

Jeg tror jeg må velge å tro det.

Takk! *klemmer*

[fudge]

Vet ikke hva som er tilfelle, men vil anta at det gjøres en grundig vurdering av begge foreldres omsorgsevne.

Så lenge kun den ene har en vanskelig bakgrunn, og den attpåtil har vært gjenstand for terapi gjennom flere år med en psykolog/psykiater som kan avgi en uttalelse om en så burde det være et godt håp om at det går greit.

Jeg tror imidlertid at det vil være fornuftig av deg å sette deg grundig inn i denne problemstillingen, og da vil nok adopsjonsforeninger og/eller BV/avgjørende myndigheter være de som kan gi de de svarene du søker.

Uansett: Lykke til! :-)

Takk for svar )