Medisinsk godkjenning for tjeneste i Forsvaret

[(Eks)Soldat]

Jeg har søkt utenlandstjeneste i Forsvaret flere ganger, men disse søknadene har gang på gang blitt avslått. Hovedårsaken til dette er et medisinsk "problem" fra førstegangstjenesten min.

Jeg ønsker ikke å gå alt for mye i detaljer fordi jeg ønsker å være anonym, men jeg kan si såpass som at jeg (i alle fall så langt jeg kan se) har blitt diagnostisert med psykiske problemer (såkalte "tilpasningsreaksjoner") som jeg overhodet ikke har. Jeg har prøvd å få omgjort denne kjennelsen, men har møtt svært liten forståelse i det militære helsevesen.

Jeg er helt sikker på at jeg har rett i denne saken, men hvordan skal jeg gå fram for å bevise dette? Går det an å få en slags attest eller lignende på at man ikke har psykiske problemer? Hvordan kan man evt. gå fram for å få en slik?

Dessuten, hvis det finnes brukere her på doktoronline.no som har lignende erfaringer fra det militære helsevesen, så mottas alle tips som kan være meg til hjelp med stor takk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det må vel ha skjedd noe under førstegangstjenesten som har gitt deg en slik diagnose?

Som militærlege i en årrekke har jeg aldri opplevd at noen har fått en slik diagnose uten at det har vært problemer i tjenesten.

[(Eks)Soldat]

Det må vel ha skjedd noe under førstegangstjenesten som har gitt deg en slik diagnose?

Som militærlege i en årrekke har jeg aldri opplevd at noen har fått en slik diagnose uten at det har vært problemer i tjenesten.

Som sagt så ønsker jeg ikke å gå alt for mye i detalj for ikke å kunne identifiseres.

Jeg kan si såpass som at jeg først havnet i en avdeling der tempoet var for høyt for min fysiske form, samt at overgangen til militærlivet ble stor for meg. Dette førte til at jeg (uten at det egentlig var mitt ønske) ble sendt på sykestua, og senere (igjen, uten at det egentlig var mitt ønske) ble sendt til militærpsykolog. Psykologen gav meg forresten den attesten at jeg ikke feilte noenting som helst.

Jeg kom etter eget ønske fort tilbake i tjeneste i ny avdeling, utførte hele førstegangstjenesten og fikk meget gode tjenesteuttalelser. Først da jeg søkte utenlandstjeneste kom de ovenfornevnte hendelser, som jeg helt hadde glemt, opp i dagen igjen. Jeg ble nektet å reise ut grunnet at jeg hadde hatt såkalte "tilpasningsreaksjoner", og dermed ikke kunne regnes for å være pålitelig i en presset situasjon.

Jeg fant ingen mening i det, befal og offiserer i avdelingen min fant ingen mening i det (selv avdelingssjefen i den avdelingen jeg hadde forlatt står på min side), og ingen andre jeg kjenner fant noen mening i det.

Slik står altså saken nå, og jeg vil gjerne få ordnet opp i det som er en medisinsk feilvurdering. Hvordan bør jeg gå frem videre i denne saken?

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Som sagt så ønsker jeg ikke å gå alt for mye i detalj for ikke å kunne identifiseres.

Jeg kan si såpass som at jeg først havnet i en avdeling der tempoet var for høyt for min fysiske form, samt at overgangen til militærlivet ble stor for meg. Dette førte til at jeg (uten at det egentlig var mitt ønske) ble sendt på sykestua, og senere (igjen, uten at det egentlig var mitt ønske) ble sendt til militærpsykolog. Psykologen gav meg forresten den attesten at jeg ikke feilte noenting som helst.

Jeg kom etter eget ønske fort tilbake i tjeneste i ny avdeling, utførte hele førstegangstjenesten og fikk meget gode tjenesteuttalelser. Først da jeg søkte utenlandstjeneste kom de ovenfornevnte hendelser, som jeg helt hadde glemt, opp i dagen igjen. Jeg ble nektet å reise ut grunnet at jeg hadde hatt såkalte "tilpasningsreaksjoner", og dermed ikke kunne regnes for å være pålitelig i en presset situasjon.

Jeg fant ingen mening i det, befal og offiserer i avdelingen min fant ingen mening i det (selv avdelingssjefen i den avdelingen jeg hadde forlatt står på min side), og ingen andre jeg kjenner fant noen mening i det.

Slik står altså saken nå, og jeg vil gjerne få ordnet opp i det som er en medisinsk feilvurdering. Hvordan bør jeg gå frem videre i denne saken?

Etter min erfaring er diagnosen "tilpasningsreaksjon" ofte feilbrukt. Selve ordet brukes jo endel på folkemunne, og vil lett kunne brukes i militæret på en som ikke helt klarer alle oppgaver. I psykiatrien er diagnosen mer alvorlig, og krever ofte ganske lang observasjon av en fagperson for å kunne stilles.

Synes du kan kontakte fastlegen din for å legge frem saken. Kanskje bør du tillate at denne innhenter opplysninger fra militær-psykologen. Muligens er motivasjonen duin, og den fysiske styrken mye bedre nå. Dersom det var problem med tilpasning i forhold til reglementer, eller annet ved din personlighet som gjorde lederne skeptiske, er dette noe som bør vurderes nøye. Kanskje må du finne deg i en ny runde med psykolog-samtaler for å kartlegge motivene dine, og om du er spesielt uegnet.