angsttilfeller??

[anusen]

Hei:)

Jeg er en jente på snatr 20 år som har noen problemer jeg lurer å om dere kan hjelpe meg litt med..Jeg har noen tilfeller av angst som er veldig plagsomme....1)Jeg er sinnsykt mørkeredd/redd for å være alene. Jeg føler hele tiden at noen følger etter meg, bare de å gå fra bilen og inn døra hjemme er forferdelig..jeg løper alt jeg kan og hjertet pumper ekstra hele tiden. Å gå alene i mørket takler jeg ikke,.jeg er livredd hele tiden. Å være hel alene hjemme når det er mørkt er heller ikke noe jeg trives med, jeg hører lyder hele tiden og innbiller meg at folk kommer inn...går ofte runder i hele huset for å sjekke at alt er i orden.Dette kommer nok av at fornoen år siden hadde vi innbrudd mens jeg og broren min var alene hjemme og jeg hørte innbruddtyvene...etter dette er jeg blitt ennå verre. Dersom det ringer på døren våger jeg nesten ikke å gå å åpne viss ikke jeg vet hvem det er som kommer.Jeg og broren min er alene hjemme i helgene av og til og jeg syns det er gøy og herlig å få slappe av men når mørket kommer d et er da det ikke er så gøy lenger.

2) Når det gjelder bilkjøring, jeg har snarthatt lappen i 2 år. Når jeg kjører tenker jeg nesten konstant på hva jeg skal gjøre dersom jeg kræsjer eller det kommer en bil imotsatt kjørebane mot meg osv. Og jeg er livredd for å dø virker det som...men det blir ennå verre dersom jeg sitte på med andre, da sitter jeg å knytter hendene sammen og er livredd for hva som kan komme til å skje....det hender at jeg er på gråten fordi jeg er så redd. Og det er ikke på grunn av farlig kjøring, personen kan kjøre helt fint og ikke noe fort men jeg er bare livredd. Sitter å ser inn i fjellvegger ol og får tårer i øynene og jeg kaldsvetter.Jeg har aldri mistet noen i bilulykke eller noe sånn, så jeg vet ikke hvorfor det kommer, det er iallefall veldig ubehagelig fordi jeg nesten ikke tør å sitte på med andre folk.

3)Jeg har skilte foreldre, og begge foreldrene mine har funnet seg nye partnere, jeg klare ikke å se på at mamma feks kysser stefaren min eller at de holder i hånden.det samme gjelder andre, jeg takler ikke at folk koser foran meg...jeg liker stefaren min kjempegodt, han er kjempesnill så det har ikke noe med det gjørr. Og når jeg skal sove takler jeg ikke å åha folk som soveri samme rom som meg...jeg får ikke sove med folk som puster i nærheten av meg..elle viss de snorker er det ennå verre...jeg barra ligger å vrir meg og takler ikke å sove. I det siste har jeg brukt øretelefoner når jeg sover og musikk på full guff for å få sove..det er helt forferdelig, og jeg vet at dersom jeg skal reise bort og ska dele rom med noen kommer jeg ikke til å klare å sove.Dette med at folk puster i nærheten av meg er plagsomt om dagen også....å kino, overalt.Jeg synes det er skikkeli ekkelt.

Ja dette er noe av det jeg sliter med i hverdagen, og jeg begynner nå å få helt hetta, hva er galt med med ?? er det noe galt eller er det helt normalt, jeg kjenner at kroppen min blir sliten av det.Visste ikke hvor jeg skulle henvende meg så jeg tenkte at internett var en fin måte.Håper at dere kan gi meg noen svar eller råd...dette er virkelig ikke noe gøy:)

Hilsen fortvilet:)

[Gjest Windsong]

Hei!

Du sliter med angstproblemer i så stor grad at det plager deg i hverdagen. Det rette stedet å henvende seg for å få hjelp er fastlegen din. H*n vil henvise deg til en psykolog som kan hjelpe deg med å sortere/mestre vanskelige tanker.

Husk at leger er vant til å høre slikt som du tar opp i innlegget ditt. Om du synes det er vanskelig å snakke, kan du jo skrive det ut og vise det til legen.