Snakke med psykolog for første gong...

[veslo]

Eg er ei jente på 19 år som er blitt henvist av lege, via lærar, rådgivar ved skulen og helsesøster, til psykriatrisk poliklinikk... Må vente ei stund på time, men gruar meg litt til å gå.. Har ikkje lett for å prate om problemer.. Veit ikkje kor eg skal begynne, eller korleis, eller kvifor, osv.....

Er det nokon som har erfaring med å snakke med psyk som kan fortelle litt om korleis det er???

[rodell]

Husker deg fra tidligere. Synd at du har problemer fremdeles, men bra at du er på vei til å få hjelp.

Det er naturlig å grue seg litt til det, selv om det ikke er noe å være redd for. Du er jo der fordi du har ett problem. Prøv å tenk at dette kan være starten til å bli kvitt problemet.

Den/de første timen(e) går med til å bli kjent, dvs. at behandleren prøver å bli kjent med deg og dine problemer for å kunne gjøre seg opp en mening om hva slags behandling du trenger. I denne fasen kan du la behandleren "kjøre løpet", og bare prøve å svare og fortelle så godt du kan. Husk at behandleren har gjort dette mange ganger før, og alle han/hun har hatt som pasienter har vært like nervøse Han/hun vet at det kan være vanskelig, og ta tid å få fram allt.

Det kan være vanskelig å snakke om ting som man har "gjemt" inne i seg og aldri snakket om. Men husk at behandleren er der for å hjelpe deg, og det er viktig at du forteller allt som plager deg. Ikke hold noe skjult for behandleren selv om det er vanskelig.

Ett triks til slutt: Hvis det er noe du synes er vanskelig å få sagt, så skriv det ned i form av ett "brev" til behandleren, og la ham/henne lese det når du kommer til timen. Det er lettere å formulere seg skriftlig på forhånd når man har tid til å tenke gjennom ting og ikke sitter der og er nervøs.

Lykke til!

[Gjest PetiteMoi]

Eg har nettopp begynt å gå til psykolog, har vert der to ganger. Blei henvist til ppt av rådgjevar på skulen. Var skeptisk ei stund ja, og ventetida var bale. Blei bare meir og meir spent, og rett før var eg kjempenervøs. Men det viste seg fort at det ikkje var noko å vera nervøs for i det heile tatt! Psykologen eg går til er kjempegrei.

Sist gang eg var der var det ganske tøft, gjekk ganske djupt inn i ting. Men sjølv om det er tøft til tider, føler eg meg bedre etterpå.

Håper du fekk svar på noe av det du måtte lure på, veit korleis du har det i ventetida! Viss du har fleire spørsmål bare spør, så kan eg prøve å svare. Lykke til, det er ikkje noe å vera redd for!

[veslo]

Husker deg fra tidligere. Synd at du har problemer fremdeles, men bra at du er på vei til å få hjelp.

Det er naturlig å grue seg litt til det, selv om det ikke er noe å være redd for. Du er jo der fordi du har ett problem. Prøv å tenk at dette kan være starten til å bli kvitt problemet.

Den/de første timen(e) går med til å bli kjent, dvs. at behandleren prøver å bli kjent med deg og dine problemer for å kunne gjøre seg opp en mening om hva slags behandling du trenger. I denne fasen kan du la behandleren "kjøre løpet", og bare prøve å svare og fortelle så godt du kan. Husk at behandleren har gjort dette mange ganger før, og alle han/hun har hatt som pasienter har vært like nervøse Han/hun vet at det kan være vanskelig, og ta tid å få fram allt.

Det kan være vanskelig å snakke om ting som man har "gjemt" inne i seg og aldri snakket om. Men husk at behandleren er der for å hjelpe deg, og det er viktig at du forteller allt som plager deg. Ikke hold noe skjult for behandleren selv om det er vanskelig.

Ett triks til slutt: Hvis det er noe du synes er vanskelig å få sagt, så skriv det ned i form av ett "brev" til behandleren, og la ham/henne lese det når du kommer til timen. Det er lettere å formulere seg skriftlig på forhånd når man har tid til å tenke gjennom ting og ikke sitter der og er nervøs.

Lykke til!

Tak begge to..