Om hvordan det går...

[Gjest glad akkurat nå]

Nå er det ei stund siden sist jeg var her inne. Nesten to måneder tror jeg.

Siste gang jeg skrev var rett før innleggelsen på psykiatrisk. Jeg passet ikke inn der. Mest fordi jeg ikke er syk - men har en sunn reaksjon på en syk barndom.

Men det var faktisk gode personer der, og det er trygt å vite at jeg bare kan ringe om jeg blir dårligere.

Jeg er ikke så veldig, veldig dårlig lengre. Nå kommer jeg meg opp selv om morgenen og lager til og med mat til meg selv.

Faktisk har jeg det veldig godt akkurat nå. Den grunnleggende tristheten er borte for ei stund, og jeg kjenner meg faktisk glad. Uten tristheten.

Og er veldig trøtt. Så nå hopper jeg til køys. Vil bare fortelle først at arbeidet med å etablere en egen avdeling til incestmisbrukte går fremmover. Det er helt fantastisk å få være med på dette arbeidet. Kanskje det er derfor jeg er glad. Takknemmelig. For at vi endelig blir hørt. Om du har lyst å skrive noe positivt så blir jeg veldig glad for alle innlegg under "Støtteerklæringer" på hjemmesiden.

www.avdeling-for-seksuelle-overgrep.tk

Jeg tenker på dere her inne!

Renate

[DIXI]

Kjære Renate!

Så flott å høre fra deg, ble så glad da jeg leste det du hadde skrevet. For det var så positivt!!!

Ønsker deg fortsatt fremgang og at du får være glad en laaaang stund nå!!

Og lykke til med arbeidet du gjør for incestgruppen - de trenger mange modige maur som deg!

Varm klem fra Grete :-)

[Solvelv]

Kjære Renate!

Så flott å høre fra deg, ble så glad da jeg leste det du hadde skrevet. For det var så positivt!!!

Ønsker deg fortsatt fremgang og at du får være glad en laaaang stund nå!!

Og lykke til med arbeidet du gjør for incestgruppen - de trenger mange modige maur som deg!

Varm klem fra Grete :-)

Å tusen takk! Det betyr enormt mye at det jeg gjør betyr mye for mange. Jeg vet jo det, men blir veldig lei meg når ingen legger igjen støtteerklæringer på sidene våre. Da kjennes det ut som om jeg sloss helt alene.

Men nå begynner planene å ta konkret form.

Modum i "Nord-Norge" har nå fått innvilget 63 mill til utbygging, og det betyr at nå kan vi komme inn med hovedsøknad for hele "Modum Midt-Norge". I følge planene skal det bygges i Nord først, så i Midt-Norge og deretter i Vest og så i Sør...

Så nå er vi neste mann. Men traumeprosjektet er ikke avhengig av denne søknaden for å starte. Vi starter opp så raskt vi har fått ansatt de riktige folkene, og utformet det faglige tilbudet. Så nå skal vi i gang med brukermøter, for det er vi selv som skal få lov til å legge rammene.

Vi er ikke sikker på når vi kan ta inn de første pasientene, men regner med å være klar i slutten av året eller på nyåret.

Men jeg kjemper vel egentlig ikke helt alene?

Renate

[vanilje]

Å tusen takk! Det betyr enormt mye at det jeg gjør betyr mye for mange. Jeg vet jo det, men blir veldig lei meg når ingen legger igjen støtteerklæringer på sidene våre. Da kjennes det ut som om jeg sloss helt alene.

Men nå begynner planene å ta konkret form.

Modum i "Nord-Norge" har nå fått innvilget 63 mill til utbygging, og det betyr at nå kan vi komme inn med hovedsøknad for hele "Modum Midt-Norge". I følge planene skal det bygges i Nord først, så i Midt-Norge og deretter i Vest og så i Sør...

Så nå er vi neste mann. Men traumeprosjektet er ikke avhengig av denne søknaden for å starte. Vi starter opp så raskt vi har fått ansatt de riktige folkene, og utformet det faglige tilbudet. Så nå skal vi i gang med brukermøter, for det er vi selv som skal få lov til å legge rammene.

Vi er ikke sikker på når vi kan ta inn de første pasientene, men regner med å være klar i slutten av året eller på nyåret.

Men jeg kjemper vel egentlig ikke helt alene?

Renate

ville bare si at du gjør en kjempejobb, du kjemper absolutt ikke alene. Men når det er sagt, så stiller jeg meg personlig litt avventende fordi jeg føler jeg ikke har så mye å bidra med ennå. Jeg vet ikke helt ennå hva jeg trenger og ikke minst hva som er mulig. Men jeg lover å komme sterkere tilbake, jeg er ofte inne på sidene, synes det høres veldig bra ut.

vennlig hilsen

[Gjest sus- tidligere Susanna]

Jeg kjenner ikke deg men utifra hvilke reaksjoner du formidler, er jeg glad for at du kommer deg videre. Det er vanskelig å bearbeide en vond barndom, man kan aldri ta den tilbake, MEN du kan ta kontroll på ditt liv nå...

Klemmer masse og lykkeønsker