DATTEREN VÅR LIGGER ETTER

[sneviten]

VI HAR EN DATTER PÅ 10 ÅR SOM LIGGER PÅ NIVÅ MED EN PÅ 5 ÅR HUN SER HELT ANLIG UT HUN ER KJEMPE BLID når hun er sammen med andre men frustrasjonen kommer når hun kommer hjem. hun klarer seg nesten helt selv, hun tisser på seg noen ganger sier hun kunne ikke noe for det, hun leker med de som er mye yngre og har 10 timer i uken med spess. ped. og 10 timer assistent i uken hun har utsatt skole start går i 4. nå.

kan ikke skrive vet ikke forsjell på bokstaver og tall. har blitt utredet på ADD og ADHD og epilepsi dette har hun ikke ????

men hva har hun da??

hva er det??

HJERNE SKADE !!!

[søkende mor]

Jeg har ikke noe svar til deg, men vil dele min bekymring og stille samme spørsmål i håp om at noen kan gi råd. Min sønn er 3 år og er sen i utvikling. Oppdaget det i 6 mnd. alder.(Når oppdaget du at din datter var sen?) Han er en blid og gla gutt, men snakker ikke og har noe dårlig motorisk utvikling. Det var en tøff fødsel som endte med keisersnitt. (Kan noe ha skjedd under fødsel? Var din fødsel problematisk?) Han har hatt flere krampeanfall fra 7 mnd. alder(med og uten feber, fra 10 min. og opp til 45 min. varighet) Har tatt MR og CT av hode (funnet vannansamlinger, men ikke av betydning i flg. sykehuset), EEG (men ikke funnet tegn på epelepsi). Har gjennomgått div. tester i PPTjenesten og på sykehus. Psykologisk test viser at han er som en 2 åring. Men de kan ikke si hva som er galt med ham. SYNDROM? HJERNESKADE? Han har raseriutbrudd og er frustrert. Virker som han vil snakke, med klarer ikke. (Når begynte din datter å snakke?) Jeg føler at legene (klassisk medisin) kommer til kort, lurer på om det er noen alternative behandlinger/steder å henvende seg. Jeg er redd for at årene skal gå og at han hele tiden vil ligge etter. Har dere hatt noe alternativ behandling?

[Gemini]

Din datter kan kanskje ha et syndrom eller en hjerneskade av en eller annen årsak. Jeg har selv en slektning som "ligger etter". Hun har "alltid" vært yngre mentalt enn sine år, og det ble selvsagt mer og mer merkbart opp gjennom skoletiden, da medelever hele tiden hadde lettere for å lære enn henne. Hun har også et fysisk handikap i tillegg, noe som selvsagt ikke gjør ting enklere.

Nå er hun i tyveårene, og vil alltid være "litt tilbakestående" i forhold til normalen, virker som en umoden tenåring omtrent, og vil nok aldri bli HELT voksen, mentalt sett, med det man forbinder med det, å ta vare på seg selv fullt ut når det gjelder økonomi og en del praktiske ting. Både bolig og arbeidsplass må tilrettelegges i noen grad for henne, og hun har vanskeligere for å finne arenaer der hun lykkes like bra som "alle andre", men klarer seg allikevel ganske så bra! :-)

Din datter burde kanskje utredes for andre typer funksjonshemninger eller tilstander, men det viktigste er nok å få ting best mulig tilrettelagt, og hjelpe henne på best mulig måte. Ikke forvente at hun mestrer ting som en 10-åring skal mestre, men heller ikke tro at alt er håpløst og "gi opp". (Jeg har dessverre sett flere utviklingshemmede der foreldrene har skjemt bort barna sine - fordi de synes synd på dem, og dermed glemmer å stille krav/forventninger (på rett nivå) og faktisk oppdra barnet så langt det lar seg gjøre. En vanskelig balansegang, ikke forvente verken for mye eller lite... De fleste av oss - også mange av de som "ligger litt etter" - trenger noe å strekke seg etter - for å yte sitt beste.

Dersom dere ikke får stønader, avlastning eller støttekontakt og slike ting, så er dette kanskje ting dere har krav på og behov for?

Lykke til!

[Gemini]

Jeg har ikke noe svar til deg, men vil dele min bekymring og stille samme spørsmål i håp om at noen kan gi råd. Min sønn er 3 år og er sen i utvikling. Oppdaget det i 6 mnd. alder.(Når oppdaget du at din datter var sen?) Han er en blid og gla gutt, men snakker ikke og har noe dårlig motorisk utvikling. Det var en tøff fødsel som endte med keisersnitt. (Kan noe ha skjedd under fødsel? Var din fødsel problematisk?) Han har hatt flere krampeanfall fra 7 mnd. alder(med og uten feber, fra 10 min. og opp til 45 min. varighet) Har tatt MR og CT av hode (funnet vannansamlinger, men ikke av betydning i flg. sykehuset), EEG (men ikke funnet tegn på epelepsi). Har gjennomgått div. tester i PPTjenesten og på sykehus. Psykologisk test viser at han er som en 2 åring. Men de kan ikke si hva som er galt med ham. SYNDROM? HJERNESKADE? Han har raseriutbrudd og er frustrert. Virker som han vil snakke, med klarer ikke. (Når begynte din datter å snakke?) Jeg føler at legene (klassisk medisin) kommer til kort, lurer på om det er noen alternative behandlinger/steder å henvende seg. Jeg er redd for at årene skal gå og at han hele tiden vil ligge etter. Har dere hatt noe alternativ behandling?

Hei!

Jeg har ganske stor erfaring (personlig, ikke yrkesmessig, men dog...) med barn og unge med ulike typer funskjonshemninger av fysisk og psykisk art. Hadde en plan om å bli spesialpedagog, og angrer nok på at jeg valgte annerledes i sin tid... (ingenting er for sent, men det er en annen diskusjon).

Poenget mitt er - at jeg har sett mange barn med ulike funksjonshemninger der språkproblemer er et av de mest sentrale problemområdene for barnet. Mer enn evt. bevegelseshemninger, nettopp som du sier, at man blir frustrert og kanskje aggressiv (evt. det motsatte, passiv) av å ikke få sagt det man ønsker. Det er imidlertid mange gode alternative måter man kan kommunisere på (i varierende omfang). Et eksempel er en gutt jeg traff med stor fysisk funksjonshemning og ingen tale-evne. Han kunne "si" ja og nei ved å rekke hhv høyre og venstre hånd. Med en masse ja/nei-spørsmål fikk jeg "snakket" masse med han. Det krever selvsagt mye av den som prater med vedkommende, at man er kreativ og åpen. En annen brukte blikket, der det å se direkte på den som snakket = ja, og se bort = nei. Mange alternativer i hvordan man gjør det. Noe så enkelt og grunnleggende som ja/nei er en fin start. Tegnspråk ("tegn til tale" eller enkeltord med forenklede tegnspråktegn) er en veldig fin måte så lenge man har et _minimum_ av bevegelse i armer. Kjenner der til en gutt som hadde et ordforråd på 10-15 ord med forenklede (og noen helt selvkomponerte) tegnspråktegn utført med svært dårlig motorikk, omtrent like mange ord med utydelig tale. Paralelt også bruk av data som kommunikasjonshjelpemiddel. Han betjente jo ikke tastatur & mus, men en spesialplate med symboler. Dette kom opp på skjerm og i tale (innlest av lærer).

Dette ble langt, og basert på mine erfaringer i min omgangskrets/familie, men det sier noe om at man har mange flere muligheter enn talespråket for å kommunisere. Finn "nøkkelen" til noen enkle ord med din sønn, slik at han kan gi uttrykk for ting han er opptatt av. Om det er tegnspråk eller peke på bilder (fx limt opp på stiv kartong og med plastfilm på) eller på data (spes.ped.program) - det er mange måter... Det trenger ikke være så avansert i starten, dersom man bare finner en form for kommunikasjon som gir mulighet for å få sagt LITT - det er så mye bedre enn ingenting. Frustrasjonene blir mindre og gleden ved å nå fram til andre er kjempestor!

Dette med data som hjelpemiddel er ting man kan søke om (hjelpemiddelsentral) dersom det skulle bli aktuelt. Her er et eksempel på en type "taleboks" som muliggjør kommunikasjon for mange: http://www.rolltalk.com/

Nå er det jo tidlig å si om din sønn vil lære å snakke eller ei, han er jo så liten. Men noen få ord tegnspråk eller bilde/symbolspråk kan være en vei inn mot et senere talespråk.

Hm - dette ble langt og kanskje rotete, men håper det er noe vettugt innimellom som kan gi ideer... :-)

Lykke til!

[søkende mor]

Hei!

Jeg har ganske stor erfaring (personlig, ikke yrkesmessig, men dog...) med barn og unge med ulike typer funskjonshemninger av fysisk og psykisk art. Hadde en plan om å bli spesialpedagog, og angrer nok på at jeg valgte annerledes i sin tid... (ingenting er for sent, men det er en annen diskusjon).

Poenget mitt er - at jeg har sett mange barn med ulike funksjonshemninger der språkproblemer er et av de mest sentrale problemområdene for barnet. Mer enn evt. bevegelseshemninger, nettopp som du sier, at man blir frustrert og kanskje aggressiv (evt. det motsatte, passiv) av å ikke få sagt det man ønsker. Det er imidlertid mange gode alternative måter man kan kommunisere på (i varierende omfang). Et eksempel er en gutt jeg traff med stor fysisk funksjonshemning og ingen tale-evne. Han kunne "si" ja og nei ved å rekke hhv høyre og venstre hånd. Med en masse ja/nei-spørsmål fikk jeg "snakket" masse med han. Det krever selvsagt mye av den som prater med vedkommende, at man er kreativ og åpen. En annen brukte blikket, der det å se direkte på den som snakket = ja, og se bort = nei. Mange alternativer i hvordan man gjør det. Noe så enkelt og grunnleggende som ja/nei er en fin start. Tegnspråk ("tegn til tale" eller enkeltord med forenklede tegnspråktegn) er en veldig fin måte så lenge man har et _minimum_ av bevegelse i armer. Kjenner der til en gutt som hadde et ordforråd på 10-15 ord med forenklede (og noen helt selvkomponerte) tegnspråktegn utført med svært dårlig motorikk, omtrent like mange ord med utydelig tale. Paralelt også bruk av data som kommunikasjonshjelpemiddel. Han betjente jo ikke tastatur & mus, men en spesialplate med symboler. Dette kom opp på skjerm og i tale (innlest av lærer).

Dette ble langt, og basert på mine erfaringer i min omgangskrets/familie, men det sier noe om at man har mange flere muligheter enn talespråket for å kommunisere. Finn "nøkkelen" til noen enkle ord med din sønn, slik at han kan gi uttrykk for ting han er opptatt av. Om det er tegnspråk eller peke på bilder (fx limt opp på stiv kartong og med plastfilm på) eller på data (spes.ped.program) - det er mange måter... Det trenger ikke være så avansert i starten, dersom man bare finner en form for kommunikasjon som gir mulighet for å få sagt LITT - det er så mye bedre enn ingenting. Frustrasjonene blir mindre og gleden ved å nå fram til andre er kjempestor!

Dette med data som hjelpemiddel er ting man kan søke om (hjelpemiddelsentral) dersom det skulle bli aktuelt. Her er et eksempel på en type "taleboks" som muliggjør kommunikasjon for mange: http://www.rolltalk.com/

Nå er det jo tidlig å si om din sønn vil lære å snakke eller ei, han er jo så liten. Men noen få ord tegnspråk eller bilde/symbolspråk kan være en vei inn mot et senere talespråk.

Hm - dette ble langt og kanskje rotete, men håper det er noe vettugt innimellom som kan gi ideer... :-)

Lykke til!

Vi har startet med tegn- til-tale hvor både barnehagen og vi foreldre har blitt opplært og samarbeider. Barnehagen har også søkt kommunen om ekstra bevilgninger til spes.ped og andre tiltak i barnehage. Han har hypermobile ledd og er stiv i bevegelsesmønsteret som et resultat av overkompensasjon. Det er allikevel store muligheter for han å benytte tegn til tale når han klarer å "knekke koden". Foreløpig lager han tegnet for tørst, ellers er det vi som sitter å fekter med armer og fingre...tar litt tid å venne seg til. Takk for gode råd. Vi har motet oppe og håper utviklingen skal ta seg opp etter hvert.

[sneviten]

Jeg har ikke noe svar til deg, men vil dele min bekymring og stille samme spørsmål i håp om at noen kan gi råd. Min sønn er 3 år og er sen i utvikling. Oppdaget det i 6 mnd. alder.(Når oppdaget du at din datter var sen?) Han er en blid og gla gutt, men snakker ikke og har noe dårlig motorisk utvikling. Det var en tøff fødsel som endte med keisersnitt. (Kan noe ha skjedd under fødsel? Var din fødsel problematisk?) Han har hatt flere krampeanfall fra 7 mnd. alder(med og uten feber, fra 10 min. og opp til 45 min. varighet) Har tatt MR og CT av hode (funnet vannansamlinger, men ikke av betydning i flg. sykehuset), EEG (men ikke funnet tegn på epelepsi). Har gjennomgått div. tester i PPTjenesten og på sykehus. Psykologisk test viser at han er som en 2 åring. Men de kan ikke si hva som er galt med ham. SYNDROM? HJERNESKADE? Han har raseriutbrudd og er frustrert. Virker som han vil snakke, med klarer ikke. (Når begynte din datter å snakke?) Jeg føler at legene (klassisk medisin) kommer til kort, lurer på om det er noen alternative behandlinger/steder å henvende seg. Jeg er redd for at årene skal gå og at han hele tiden vil ligge etter. Har dere hatt noe alternativ behandling?

nei min fødsel var normal over på 1,5 time mistet hjertelyden en stund men det var vanlig.

er utredet masse

har prøvd homøpati, kinesolog... tatt eeg, fant ikke epilepsi men det hadde hun i noen år har ligget inne på SSE kjempe bra.

ikke gi deg ang din sønn du må fortelle legene hele tiden hva du vil de skal gjøre henvise til ..... du er eksperten !!!!!

[Gjest alenemor35]

Hei kjenner meg selv igjen i hva du skriver. Selv har jeg en gutt som blir 10 år i nov. og han har også assistent og spesialpedagog på skolen og går i 4. klasse, skal opp i 5. klasse nå til høsten.

Han ligger språkmessig på alder som en 5 år og 8 mnd(jan.2002). Han gjør også av og til på seg og det er ikke bare tissing. Utviklingen hans blir bedre, men det går tregt. Han har en medfødt hjernedysfunksjon som dem sier etter en nevropsykologisk test.

Man kan ikke se på han at han er skadet på noen som helst måte. Han var også 14.mnd. da han var med i en trafikkulykke hvor jeg fikk nakkesleng for 2. gang. Dm mener han ikke har fått noe derfra, men skadene kan ha forverret seg med ulykken mener da jeg.

Har du gjort noe for å undersøke hvorfor hun ligger etter? Har du hjelp av PPT?