Om verdier

[Mimmy]

Jeg er veldig takknemlig for de rådene jeg får av dere, skal skrive ned en del ting til neste møte med psykolog, også, så får vi snakket om de tingene som skal tas opp i møte ut i mai.

Må innrømme at jeg gruer meg en del for det møtet, delvis fordi jeg ikke er så god til å få med meg de tingene som blir sagt, og har vanskelig for å beholde fokus. Spesielt hvis jeg blir stresset.

Skulle ønske jeg kunne vært helt normal, jeg, og ikke trenge hjelp til dette. Og så vil jeg gjerne ha det så normalt som jeg kan få det til. Men da må jeg ha hjelp, klarer ikke dette uten hjelp. Vil nødig "skaffe meg rullestol" for å bevise det for andre at jeg trenger hjelp.

Hva gjør jeg med den følelsen jeg alltid har av å være verdiløs, det er noe av det jeg ønsker svar på. Hva gjør man for å bli hel?

[Gjest ikke undertegnet]

Det siste du spr om har et enkelt og samtidig komplisert svar; det er en prossess som varer livet ut. Enten en er født med 'noe' eller ikke.

Noen ganger MÅ en kanskje 'sette seg i rullestol' en periode for at folk virkelig skal skjønne at du trenger hjelp. Når de har skjønt det, kan du jo 'gå ut

av rullestolen' igjen.

[Thuringwethill]

Ja tror det "ikke undertegnet" sier om å bli hel er mye sant i. har ennå tilgode å møte en person som har fremstått som hel. Vet ikke om det er meningen at mennesket skal bli helt noengang. Tror det er nettop det som gjør oss til mennesker.

Når det gjelder følelsen av å være verdiløs kan jeg bare si at det er du ikke. Som du engang sa til meg: ingen er vidiløse. Du betyr ihvertfall masse for alle de menneskene du svarer og kommer med råd til her inne, og det er ikke få.

Kan ikke gjøre annet enn å ønske deg lykke til.