bør man være redd for å rødme?

[Gjest miss red]

jeg er en jente som som mange andre sliter med angst for å rødme.( dermed rødmer jeg mye )årsaken til angsten er hva andre tror/tenker om deg når du rødmer. dette gjelder i situasjoner hvor folk normalt sett ikke rødmer. som f.eks.midt i en dagligdags samtale eller hvis du plutselig treffer noen du kjenner.nå lurer jeg på hva dere som ikke har dette problemet, synes om det å rødme.hva dere ville tenke om en person dere kjente som plutselig rødmet i en helt vanlig situasjon. ( gjerne ofte )er rødming noe vi bør frykte?hvorfor blir det så mye oppmerksomhet rundt det at noen rødmer?jeg vet at rødming er et utbredt problem, derfor er det ganske frustrerende at det ikke rettes oppmerksomhet på det verken i media eller innen psykiatrien. jeg har ennå ikke truffet noen som jobber innen psykiatrien som tidligere har vært borti dette problemet.og da er det jo også vanskelig å få hjelp...hvis det er noen andre der ute som også har rødming som problem, hadde det vært kjekt å fått kontakt med dere!ellers er det dere som ikke sliter med dette jeg nå henviser meg til!

[Gjest sammeher]

Jeg har samme problem, du er ikke alene. Jeg tror folk vil synes det er pussig at noen rødmer midt i en vanlig samtale osv. men de tenker nok ikke særlig mye over det vil jeg tro. Jeg har angst for at andre i det hele tatt skal oppdage at jeg er redd/anspent. Det er så merkelig dette her...å rødme fordi man er redd for å rødme, få angst fordi man har angst for å få angst...! Håper du kan få hjelp, del gjerne råd du får med meg

[Gjest miss red]

Jeg har samme problem, du er ikke alene. Jeg tror folk vil synes det er pussig at noen rødmer midt i en vanlig samtale osv. men de tenker nok ikke særlig mye over det vil jeg tro. Jeg har angst for at andre i det hele tatt skal oppdage at jeg er redd/anspent. Det er så merkelig dette her...å rødme fordi man er redd for å rødme, få angst fordi man har angst for å få angst...! Håper du kan få hjelp, del gjerne råd du får med meg

hei!ja, de synes kanskje det.men det er vanskelig for meg å klare å tenke at personen du står rett foran med et bankende, rødt fjes, egentlig ikke bryr seg særlig om det.selv får du jo helt panikk, og føler alle stirrer på deg..kan jo meddele at jeg har fått den hjelpen jeg kan få tror jeg..har gått til psykolog osv.men egentlig kan jeg vel bare hjelpe meg selv.vet at jeg rødmer mindre når jeg bare gir faen.er eneste kuren tror jeg.hjelper også, så lenge du klarer det da.en av grunnene til at jeg stiller disse spørsmålene er fordi jeg må finne fornuftige tanker jeg kan tenke når jeg står der med fjeset i flammer.tanker om hva andre kan tenke osv.selv har jeg jo helt feil syn på det..

[oxbow]

hei!ja, de synes kanskje det.men det er vanskelig for meg å klare å tenke at personen du står rett foran med et bankende, rødt fjes, egentlig ikke bryr seg særlig om det.selv får du jo helt panikk, og føler alle stirrer på deg..kan jo meddele at jeg har fått den hjelpen jeg kan få tror jeg..har gått til psykolog osv.men egentlig kan jeg vel bare hjelpe meg selv.vet at jeg rødmer mindre når jeg bare gir faen.er eneste kuren tror jeg.hjelper også, så lenge du klarer det da.en av grunnene til at jeg stiller disse spørsmålene er fordi jeg må finne fornuftige tanker jeg kan tenke når jeg står der med fjeset i flammer.tanker om hva andre kan tenke osv.selv har jeg jo helt feil syn på det..

Heisann. Jeg sliter også forferdelig med rødming, det er i ferd med å ta knekken på meg. Tror ikke andre bryr seg så mye om vi rødmer men det hjelper ikke oss. Som dere beskriver er det angsten for å rødme som gjør dette til et vanskelig problem. Går rundt med konstant angst for at "nå kommer jeg til å rødme" og da skjer det jo tilsvarende oftere. Jeg går selv til psykolog og er enig i at dette er et problem som det er lite forskning og behandling på.

[Gjest Anonymt]

Vet det ikke løser noe av selve hovedproblemet, men hva med å bruke makeup, som skjuler rødmingen? En mild fargekrem eller noe?

[Kizza1365380506]

Vel jeg rødmet og når jeg var ung. Det gikk over når jeg lærte meg å ikke bry meg om det. Det hindret meg i mange år å ta ordet med ukjente mennesker tilstede.

Vet ikke om dette hjelper men jeg lærte på Mary Kay kurs en gang at du kunne ta en farget dekk krem under dagkremen men fargen måtte være blå tror jeg. Så måtte du legge på vanlig brunkrem over

De solgte da selvfølgelig begge deler.

Lykke til

[soleil]

Jeg tenker alltid over når jeg rødmer selv, men når andre gjør det merker jeg det ikke. Om jeg skulle lagt merke til det ville jeg ikke tenkt noe negativt om det.

At du rødmer viser at du er en følsom person. Det er ingenting å skamme seg over.

Med økt selvsikkerhet og økende alder vil rødmingen sannsynligvis avta.

Martha Louise går også under kallenavnet tomaten..

Visste du at Dr. Anker som har den spalten i ukebladet Hjemmet og som har gitt råd her på doktoronline også rødmer?

Søk på det røde feltet oppe til høyre!

Kommentar fra NHD om rødming:

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=132157

[Gjest Pusur]

Heisann. Jeg sliter også forferdelig med rødming, det er i ferd med å ta knekken på meg. Tror ikke andre bryr seg så mye om vi rødmer men det hjelper ikke oss. Som dere beskriver er det angsten for å rødme som gjør dette til et vanskelig problem. Går rundt med konstant angst for at "nå kommer jeg til å rødme" og da skjer det jo tilsvarende oftere. Jeg går selv til psykolog og er enig i at dette er et problem som det er lite forskning og behandling på.

Jeg har også det samme problemet som dere. Det som er værst er at desto mer fokusert man blir på det, desto verre.

Jeg tar meg i at jeg ikke snakker så lenge med mennesker som jeg pleide. Midt i en samtale dersom jeg føler at jeg blir rød, så snur jeg meg vekk, og går på do. Skikkelig pyton er det.

Jeg har hørt at man kan få kognitiv terapi for å minske problemet. Er det noen av dere som har forsøkt det?

Pusur.

[Gjest miss red]

Jeg har også det samme problemet som dere. Det som er værst er at desto mer fokusert man blir på det, desto verre.

Jeg tar meg i at jeg ikke snakker så lenge med mennesker som jeg pleide. Midt i en samtale dersom jeg føler at jeg blir rød, så snur jeg meg vekk, og går på do. Skikkelig pyton er det.

Jeg har hørt at man kan få kognitiv terapi for å minske problemet. Er det noen av dere som har forsøkt det?

Pusur.

hei!takk for gode svar alle sammen!jeg vet hva du mener,pusur.gjør det samme jeg også.flykter fra situasjonene.egentlig er nok det mer påfallende enn den faktiske rødmingen...har gått til psykolog, og jeg kan vel anbefale det til deg.er godt å få snakket om problemet, og få noen andre synspunkter på det. vi har jo et helt feil syn på det egentlig.det er nok sant at kognitiv terapi kan hjelpe.selv holder jeg på med litt sånn terapi på meg selv.vet at den eneste måten å redusere rødming på er å ikke være redd for å rødme.altså ikke bry seg.dermed handler det om å endre tankemønsteret ditt.du har automatiske tanker som utløses i hver angst situasjon.husk det er tankene som kommer før angsten og før rødmingen.klarer du å finne ut hvilke tanker det er, og motsi disse med mer fornuftige tanker, klarer du å avvæpne frykten for å rødme.for mange hjelper det også å si til seg selv; det er helt greit at jeg rødmer, og dermed rødmer de ikke!vet dette tar tid og er vanskelig.sliter jo med det selv, men har blitt mye bedre!dette er vel egentlig en del kognitiv terapi,så kanskje du skulle prøve å oppsøke en lege som dirver med dette?!

[Posh]

hei!takk for gode svar alle sammen!jeg vet hva du mener,pusur.gjør det samme jeg også.flykter fra situasjonene.egentlig er nok det mer påfallende enn den faktiske rødmingen...har gått til psykolog, og jeg kan vel anbefale det til deg.er godt å få snakket om problemet, og få noen andre synspunkter på det. vi har jo et helt feil syn på det egentlig.det er nok sant at kognitiv terapi kan hjelpe.selv holder jeg på med litt sånn terapi på meg selv.vet at den eneste måten å redusere rødming på er å ikke være redd for å rødme.altså ikke bry seg.dermed handler det om å endre tankemønsteret ditt.du har automatiske tanker som utløses i hver angst situasjon.husk det er tankene som kommer før angsten og før rødmingen.klarer du å finne ut hvilke tanker det er, og motsi disse med mer fornuftige tanker, klarer du å avvæpne frykten for å rødme.for mange hjelper det også å si til seg selv; det er helt greit at jeg rødmer, og dermed rødmer de ikke!vet dette tar tid og er vanskelig.sliter jo med det selv, men har blitt mye bedre!dette er vel egentlig en del kognitiv terapi,så kanskje du skulle prøve å oppsøke en lege som dirver med dette?!

Hei Miss Red og takk for svar.

Det er deilig å vite at jeg ikke er alene..

Jeg har faktisk fått henvisning av lege til psykolog. Det er ikke pga rødming, men fordi det har vært litt mye for meg i det siste. Men jeg vil jo tro at en psykolog vil ordne opp i dette også.

Har du noen å anbefale.. bor du i Oslo området? Jeg har hørt at privat er bedre, men det blir jo så himla dyrt.

Pusur (som har fått nytt kallenavn til Posh)

[Gjest miss red]

Hei Miss Red og takk for svar.

Det er deilig å vite at jeg ikke er alene..

Jeg har faktisk fått henvisning av lege til psykolog. Det er ikke pga rødming, men fordi det har vært litt mye for meg i det siste. Men jeg vil jo tro at en psykolog vil ordne opp i dette også.

Har du noen å anbefale.. bor du i Oslo området? Jeg har hørt at privat er bedre, men det blir jo så himla dyrt.

Pusur (som har fått nytt kallenavn til Posh)

hei posh!

ja, er betryggende å vite at andre også sliter med det samme..!jeg kan dessverre ikke anbefale deg en psykolog, bor ikke i Oslo i det hele tatt.kommer fra vestlandet..vet ikke om private er bedre enn offentlige, kommer vel an på psykologen selv.mange er jo flinke, men en del er dårlige også..kan nok være bra for deg å gå til psykolog ja,men husk at et er ikke han som f.eks kan få deg til å rødme mindre, han kan bare veilede deg ( hvis han er flink da ).det blir vel mye opp til deg også...men ikke la det ta motet fra deg!du kan klare det, alle kan hvis de vil..!( tar bare tid...har ikke klart det helt selv heller, som vet )

håper jeg hører mer fra deg!kjekt om vi kunne snakkes videre!

[Gjest miss red]

Heisann. Jeg sliter også forferdelig med rødming, det er i ferd med å ta knekken på meg. Tror ikke andre bryr seg så mye om vi rødmer men det hjelper ikke oss. Som dere beskriver er det angsten for å rødme som gjør dette til et vanskelig problem. Går rundt med konstant angst for at "nå kommer jeg til å rødme" og da skjer det jo tilsvarende oftere. Jeg går selv til psykolog og er enig i at dette er et problem som det er lite forskning og behandling på.

hei oxbow!sorry at jeg ikke har svart noe mer personlig til deg!vil gjerne blir kjent med deg også, hvis du vil?