Ekstreme motivasjonsproblemer, hva kan jeg gjøre?

[pizzamaskin]

Jeg har lenge hatt store motivasjonsproblemer når det gjelder skole og slikt. Jeg begynte allerede å stryke tidlig på ungdomsskolen pga manglende innleveringer. Nå er jeg "ferdig" med Vk2 (hvor jeg strøk i samtlige fag) og studerer på en dyr privatskole som foreldrene mine har betalt i håp om at jeg skal skjerpe meg.

Det har aldri vært et spørsmål om kunnskaper (jeg får vanligvis 4-5 i karakter på en prøve jeg ikke har lest på), men jeg gidder rett og slett ikke.

Nå studerer jeg akkurat det jeg vil, og trives forsåvidt med det, men jeg gjør like lite. Jeg har 2 uker på meg å gjøre ferdig 2 prosjekt jeg skulle hatt 5 måneder på.

Vanligvis når jeg forteller noen dette og spør om råd, så blir jeg fortalt at jeg "må bare jobbe mer" og "det går nok bra skal du se".

Det er riktig at jeg bare er lat, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.

Jeg tror ikke det har noe med distraheringer å gjøre. Når jeg f.eks skulle ha jobbet med noe, så kan jeg bli sittende å glo på tv-shop eller lignende.

Jeg tør ikke tenke på når jeg blir sendt ut i arbeidslivet og hvordan det vil gå. Er det noen som har noe forslag eller vet hva det kommer av?

[Gjest tod]

Har det sånn selv. Sitter nå og gjør ferdig digert prosjekt som jeg har hatt 4 måneder på, men begynte med på torsdag. Det skal levers tirsdag. Jeg har jobba 15 timer daglig den siste tida, det er ikke kødd.

Den vanligste teorien er vel at slike ting kommer av prestasjonsangst. Ved å utsette ting yter man ikke sitt beste. Dermed kan man - hvis resultatet ikke blir tipp-top - si til seg selv og andre: jaja, men så tok jeg nå ganske lett på det da.

Dermed har man en god/'god' forklaring og ingen kan 'bevise' at man er dum og utilstrekkelig.

Enten det, eller så er man rett og slett bare lat.

[Gjest tmaia]

Det kan høres ut som om du ikke har noe engagement i det du holder på med. Det kan være at det du holder på med er et resultat av det andre ønsker av deg, ikke noe som er kommet fra deg selv. Du sier at du holder på med noe du liker. Det trenger ikke å bety at det kommer fra deg selv likevel. Har foreldrene dine stillet store krav til deg? Har de store ønsker for hva det skal bli av deg? Det kan være at du mangler noe annet som er viktigere for deg enn alt annet. Ikke sikkert at du vet hva det er. Mennesket er skapt med en del behov som det er livsviktig at vi får stillet før vi kan gå videre i livet. Finn deg noen du kan prate med om alt mulig. Kanskje vil det lette når du blir klar over hva som mangler.

[trylletroll]

...smilte da jeg leste innlegget ditt, det kunne vaert skrevet av meg da jeg gikk paa videregaaende!!

Lekser utsatte jeg foerst til etter middag, saa til kvelden, saa til natta, og til slutt til morgenen foer jeg gikk paa skolen. Enden paa visa var selvsagt at jeg om morgenen tenkte: naa er det for seint likevel.

Prosjekter og innleveringer som jeg hadde mange maaneder paa satt jeg med 24 timer i doegnet de siste 2-3 dagene.

Paa universitetet fortsatte jeg i samme stil. Gjorde ingenting(og da mener jeg ingenting) i maanedsvis, og leste som en gal i eksamensperioden. Ble utrolig stresset, og ikke saa lite sur paa meg selv, som kunne ha begynt en uke eller to tidligere med eksamenslesinga. Naar det gjelder baade skole og universitet foeler jeg at jeg aldri har gaatt 100 prosent inn for aa gjoere det bra. Aldri gitt mitt beste.

Til og med paa eksamen kunne jeg ikke komme meg fort nok ut og vekk.

Jeg var som deg: greide alltid aa hale i land ok karakterer. Jeg tror jeg ble lat av det ogsaa: jeg berget meg paa et vis uansett.

Ja, jeg er innmari lat. Men uansett maa jeg si at jeg er annerledes naar det gjelder jobb. Paa sklolen kom jeg for sent hver dagt(ogsaa paa examen), men jeg har saa aa si aldri kommet for seint paa jobb. Er mye mer ansvarlig ogsaa. Hvis jeg er sloev her gaar det utover saa mange andre.

Saa poenget er: det kan godt vaere at du greier deg kjempefint i arbeidslivet.

Lykke til med alt!