Nå...

[Gjest dukkelise]

Lenge siden jeg skrev sist her inne.Vet vel ikke helt hvorfor jeg gjør det nå heller,men noe er det som gjør jeg sitter her og skriver.

Tanker...millionvis av tanker er det som gjør det..om alt..absolutt alt mellom himmel og jord.

Jeg er vel sterkere enn noen gang,men samtidig svakere også...jeg ser ting så godt nå.Vet hva jeg må for å bli bra.Vet hva jeg må for å bli frisk fra den helvetes sf.

Likeledes det å stole på andre.Aldri før har jeg tørt si til de nærmeste att jeg IKKE stoler på de.De blir så klart lei seg,og ikke amnge skjønner att når jeg nå tørr si det,så er jo det ett steg nærmere løsingen på det å stole på.

Åssen kan jeg stole på,når jeg aldri i mitt liv har hatt grunn til å stole på.Alt må læres,og slikt skulle blitt lært fra jeg var lita,men...der var det vist noe som gikk feil.Å stole på må læres nå..og jeg skal få det til,samme faen,så skal jeg få det til.

Overskudd til å leve,klare hverdagen med onger,jobb og fikse livet...jeg eier ikke overskudd...jeg er tom...kroppen er kapput..

Jeg får så grusomt dårlig samvittighet ovenfor ongene når jeg blir sint.Jeg blir ikke bare sint,men rasende forbanna på de.De er 11 og nesten 14.jenter.De krangler uavbrutt..de kan ikke gå forbi vherandre uten å si drittonge til den andre.I går så hadde de krangla i ei uke i strekk,det svartnet for meg.jeg sto med tlf i handa.Brått tok jeg den og kasta den med jeg ha i gulvet.Joda,den ble knust...som vanlig...

Mmm...jeg lurer på ting...hva og hvordan...blir sprø...alle kommer med råd,men jeg må avgjøre...Tenk hadde noen bare kunnet ta over bitte litt...bare bitte litt med ro...fred...stillhet...bare bitte bitte litt....

Det ble ett sykt innlegg det her.men tnaken raste avgårde...meg er nå meg...

Tenk å fått være dukka i nicket mitt....

Kansje en dag får jeg være dukkelise...bare bli litt passa på...bare følt fred..ro...stillheten..

kansje..

[huufsa]

Jeg ønsker så inderlig litt ro og stillhet for deg!

Tenker på deg

*klem*