Vil føle forelskelsens rus igjen

[Gjest Blondine]

Er jente på 28 år uten barn med samboer på 7nde året.Føler at forholdet de siste to årene har dabbet av, gått over til å bli et kompisforhold.Vårt mest eksistensielle problem er at jeg ikke får aksept for mitt yrkesvalg som psykolog.Han hater psykologer etter å ha bli faset ut av en i et viktig jobbintervju engang.Har selv vært mye ute å reist med jobben de siste årene og føler at jeg har forandret meg mye pga min utdannelse.Nå har jeg møtt en ny gutt og blitt kjempeforelsket. Vi ler av de samme tingene, er fullstendig på bølgelengde og lysten og begjæret er der som hos to 16 åringer.Problemet mitt er nå at jeg har hatt det trygt hjemme i så mange år, har alle mine venner gjennom han og føler jeg sitter hardt i det.Tør ikke bryte ut.Håper at forelskelsen går over og at jeg kan fortsette min trygge hverdag.I mine tyngste stunder føler jeg at egenskapene til disse to guttene oppfyller hverandre til drømmebildet jeg har av den perfekte mann men at jeg må ta et valg.Frykter at følelsene til den nye gutten er de som vil gå over og at jeg til slutt står på bar bakke. Samtidig tror jeg det er følelsene til den nye gutten jeg trenger mest for å bli lykkelig. Eller kanskje ingen av dem kan gjøre meg lykkelig nå fordi jeg trenger egenskapene til dem begge? Skal en 28 åring være fornøyd i et traust og trygt forhold eller skal jeg ta sjansen på å prøve dette ut?Begjæret etter ham er enormt til tider. Så deilig at noen har lyst på meg igjen.Første gang disse 7 årene at noe slikt har skjedd meg så jeg tar det veldig alvorlig.

[Gjest Blondine]

Er jente på 28 år uten barn med samboer på 7nde året.Føler at forholdet de siste to årene har dabbet av, gått over til å bli et kompisforhold.Vårt mest eksistensielle problem er at jeg ikke får aksept for mitt yrkesvalg som psykolog.Han hater psykologer etter å ha bli faset ut av en i et viktig jobbintervju engang.Har selv vært mye ute å reist med jobben de siste årene og føler at jeg har forandret meg mye pga min utdannelse.Nå har jeg møtt en ny gutt og blitt kjempeforelsket. Vi ler av de samme tingene, er fullstendig på bølgelengde og lysten og begjæret er der som hos to 16 åringer.Problemet mitt er nå at jeg har hatt det trygt hjemme i så mange år, har alle mine venner gjennom han og føler jeg sitter hardt i det.Tør ikke bryte ut.Håper at forelskelsen går over og at jeg kan fortsette min trygge hverdag.I mine tyngste stunder føler jeg at egenskapene til disse to guttene oppfyller hverandre til drømmebildet jeg har av den perfekte mann men at jeg må ta et valg.Frykter at følelsene til den nye gutten er de som vil gå over og at jeg til slutt står på bar bakke. Samtidig tror jeg det er følelsene til den nye gutten jeg trenger mest for å bli lykkelig. Eller kanskje ingen av dem kan gjøre meg lykkelig nå fordi jeg trenger egenskapene til dem begge? Skal en 28 åring være fornøyd i et traust og trygt forhold eller skal jeg ta sjansen på å prøve dette ut?Begjæret etter ham er enormt til tider. Så deilig at noen har lyst på meg igjen.Første gang disse 7 årene at noe slikt har skjedd meg så jeg tar det veldig alvorlig.

[leila]

Jeg er av den mening at så lenge du føler de kriblingene for en annen person er det på tide å bryte ut av forholdet med typen. Det er ikke dermed sagt at den andre personen, som fremkaller kriblingene, er den du skal gå til. Men generellt, det faktum at du i det hele tatt følte noe sånn for en annen person er et såpass alvorlig sykdomstegn for forholdet ditt. Syns jeg.

Har slått opp med en fyr jeg var sammen med i 4 år pga noe lignende, valgte å ikke bli sammen med han jeg var litt forelsket i, men brukte heller den forelskelsen som et hint om at forholdet til meg og typen var over.

Har aldri angret. Ville ikke levd i et forhold uten sommerfugler i magen innimellom.

[leila]

Jeg er av den mening at så lenge du føler de kriblingene for en annen person er det på tide å bryte ut av forholdet med typen. Det er ikke dermed sagt at den andre personen, som fremkaller kriblingene, er den du skal gå til. Men generellt, det faktum at du i det hele tatt følte noe sånn for en annen person er et såpass alvorlig sykdomstegn for forholdet ditt. Syns jeg.

Har slått opp med en fyr jeg var sammen med i 4 år pga noe lignende, valgte å ikke bli sammen med han jeg var litt forelsket i, men brukte heller den forelskelsen som et hint om at forholdet til meg og typen var over.

Har aldri angret. Ville ikke levd i et forhold uten sommerfugler i magen innimellom.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei Blondine

Ut fra brevet ditt får jeg en tanke om at du har utviklet deg på mange viktige områder i de siste 7 årene. Det har kanskje også samboeren din gjort? Har dere utviklet dere hver deres vei?

Der ligger kanskje et viktig poeng, i dine valgkvaler?

Finn mer ut av hva du vil og ønsker. Hvis han fastholder å miskjenne ditt yrkesvalg, vil du få problemer.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei Blondine

Ut fra brevet ditt får jeg en tanke om at du har utviklet deg på mange viktige områder i de siste 7 årene. Det har kanskje også samboeren din gjort? Har dere utviklet dere hver deres vei?

Der ligger kanskje et viktig poeng, i dine valgkvaler?

Finn mer ut av hva du vil og ønsker. Hvis han fastholder å miskjenne ditt yrkesvalg, vil du få problemer.

[Gjest been there]

Jeg er av den mening at så lenge du føler de kriblingene for en annen person er det på tide å bryte ut av forholdet med typen. Det er ikke dermed sagt at den andre personen, som fremkaller kriblingene, er den du skal gå til. Men generellt, det faktum at du i det hele tatt følte noe sånn for en annen person er et såpass alvorlig sykdomstegn for forholdet ditt. Syns jeg.

Har slått opp med en fyr jeg var sammen med i 4 år pga noe lignende, valgte å ikke bli sammen med han jeg var litt forelsket i, men brukte heller den forelskelsen som et hint om at forholdet til meg og typen var over.

Har aldri angret. Ville ikke levd i et forhold uten sommerfugler i magen innimellom.

Det viktigste er vel ikke om du får den kriblende følelsen nå du ser han andre, men istedet at du aldri mer opplever den med samboeren? Jeg tror at for de fleste må man regne med å bli forelsket i en annen enn den man er "bundet" til før eller senere. For noen blir dette et krydder i tilværelsen og noe de ikke trenger å leve ut. Hvis derimot dette berører sentrale udekkede behov er det straks alvorligere.

Det Blondine skriver om at forholdet er blitt traust og at de kompiser o.l. vitner om at hun kanskje er klar for noe annet. 28 år er da ingen alder å snakke om heller. Livet er fortsatt foran deg. Det ytre (i form av hjem, bil) betyr lite for det kan du lett skaffe deg på nytt. Du vil også fort finne de hvilke av vennene som er noe samle på.

Det indre (forelskelsen, respekten og følelseslivet) som Blondine skriver om er da mye viktigere. Det kan du nemlig ikke få så lett. Det skjønner man kanskje først en stund etter at man har mistet det.

Jeg synes hele innlegget til Blondine vitner om at hun trenger en endring. Studiene hennes vil vel også lære henne at det viktig å ta følelsene på alvor!

[Gjest been there]

Jeg er av den mening at så lenge du føler de kriblingene for en annen person er det på tide å bryte ut av forholdet med typen. Det er ikke dermed sagt at den andre personen, som fremkaller kriblingene, er den du skal gå til. Men generellt, det faktum at du i det hele tatt følte noe sånn for en annen person er et såpass alvorlig sykdomstegn for forholdet ditt. Syns jeg.

Har slått opp med en fyr jeg var sammen med i 4 år pga noe lignende, valgte å ikke bli sammen med han jeg var litt forelsket i, men brukte heller den forelskelsen som et hint om at forholdet til meg og typen var over.

Har aldri angret. Ville ikke levd i et forhold uten sommerfugler i magen innimellom.

Det viktigste er vel ikke om du får den kriblende følelsen nå du ser han andre, men istedet at du aldri mer opplever den med samboeren? Jeg tror at for de fleste må man regne med å bli forelsket i en annen enn den man er "bundet" til før eller senere. For noen blir dette et krydder i tilværelsen og noe de ikke trenger å leve ut. Hvis derimot dette berører sentrale udekkede behov er det straks alvorligere.

Det Blondine skriver om at forholdet er blitt traust og at de kompiser o.l. vitner om at hun kanskje er klar for noe annet. 28 år er da ingen alder å snakke om heller. Livet er fortsatt foran deg. Det ytre (i form av hjem, bil) betyr lite for det kan du lett skaffe deg på nytt. Du vil også fort finne de hvilke av vennene som er noe samle på.

Det indre (forelskelsen, respekten og følelseslivet) som Blondine skriver om er da mye viktigere. Det kan du nemlig ikke få så lett. Det skjønner man kanskje først en stund etter at man har mistet det.

Jeg synes hele innlegget til Blondine vitner om at hun trenger en endring. Studiene hennes vil vel også lære henne at det viktig å ta følelsene på alvor!