Falske minner, et dobbelt overgrep ?

[sherlock]

Det er allment akseptert at en streng oppdragelse kan medføre problemer på samme måten som seksuelle overgrep. Forskjellen mellom de to er at den første ikke er straffbar og dermed umulig å 'hevne'.

Har også fått inntrykk av at noen terapauter mener at sinne og å avdekke fortrengte minner er viktige terapautiske virkemidler.

Det jeg lurer på er om dette ikke er en farlig kombinasjon. Sett at en pasient som har fått et negativt forhold til sin egen seksualitet pga skremsel og ikke pga et straffbart overgrep, blir overbevist om at problemene skyldest en straffbar handling. Det vil jo på sett og vis bli et dobbelt overgrep siden pasienten blir 'skremt' enda en gang.

Enda verre blir det dersom noen blir anklaget for et overgrep som aldri har skjedd, det blir et trippelt overgrep. Toppen på kransekaka blir dersom det kan bevises at overgepet aldri har funnet sted slik at pasienten får diagnosen Personlighetsforstyrrelse for å dekke over fadesen.

Altså, det jeg lurer på er om norske fagmiljø er bevisst på dette ?

http://www.aftenposten.no/bakgr/980728/kronikk.htm

http://faculty.washington.edu/eloftus/Articles/sciam.htm

Mvh

[SierDuDet]

Et relevant innlegg og jeg er veldig enig med deg i det du skriver.

Jeg leser ikke mye på forumet her men har sett flere innlegg hvor folk har et eller annen problem, gjerne med sin seksualitet, og begynner å tenke på om det kan dreie seg om overgrep selv om man ikke husker noe.

Begynner man å tenke på dette er jeg redd man kan komme inn i en sirkel hvor man til slutt begynner å tro alvorlig på dette, kanskje man plutselig en natt drømmer om en onkel som gjorde ting han ikke skulle gjøre, og så er man igang...

Nei, sånne innlegg som det jeg nå leste på sexforumet og som du åpenbart også så, blir jeg skremt av.

[sherlock]

Et relevant innlegg og jeg er veldig enig med deg i det du skriver.

Jeg leser ikke mye på forumet her men har sett flere innlegg hvor folk har et eller annen problem, gjerne med sin seksualitet, og begynner å tenke på om det kan dreie seg om overgrep selv om man ikke husker noe.

Begynner man å tenke på dette er jeg redd man kan komme inn i en sirkel hvor man til slutt begynner å tro alvorlig på dette, kanskje man plutselig en natt drømmer om en onkel som gjorde ting han ikke skulle gjøre, og så er man igang...

Nei, sånne innlegg som det jeg nå leste på sexforumet og som du åpenbart også så, blir jeg skremt av.

Enig.

Det som er viktig å huske er at psyke, fakta og juss er tre ulike områder. For psyken kan innbilte eller forestillte hendelser være like viktige som fakta.

Mvh

[Solvelv]

Hei

Det virker på meg som om dere ikke har skikkelig kompentase på senskadene av overgrep. Jeg vil si at det er to forskjellige ting å bli oppdratt veldig strengt og bli seksuelt misbrukt opp igjennom barndommen. Og det er ikke allment akseptert at senskadene er like. Man kan argumentere med at en fri barneoppdragelse er like skadelig som en for streng barneoppdragelse.

Når det gjelder psyken og minner så er det en tendens i samfunnet å undergrave alvoret av fortrengte minner. Noen psykologer avskriver fortrengte minner som oppspinn og til og med fortrengte egne behov.

Disse tankene stammer fra Fraud, som sa at barn har en egen seksuallyst. Før Fraud utgav denne teorien offentliggjorde han en annen, som ble dysset kraftig ned.

Fraud behandlet tidlig flere overklassekvinner for psykiske problemer, og konkluderte etterhvert at de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Han gikk ut med disse oppsiktsvekkende opplysningene, men det ble slett ikke godt mottatt i datiden overklasse i Wien. For å redde sin egen karriære, kom han med en ny teori. Nemmelig at barn har en egen seksual lyst, og at det er grunnen til fantasiene.

Denne teorien fikk stor oppmerksomhet, og etset seg inn i måten man tenkte om barn på. Fraud bedro flere generasjoner med barn, for å redde sin egen karriære. Tankene hans kan man finne igjen i måten fagfolk tenker i dag. Og det er pga. Fraud at vi har denne diskusjoner her!

Barn har ikke egne minner om voksen seksualitet. Det er alltid påført ut fra virkelige overgrep. Når fortrengte minner kommer opp, har de vært hermetisk lukket, og har derfor svært sterk troverdighet.

Det er noe annet å ane noe uten å vite. Det er en prosess. Kanskje finner man ut at man ikke er misbrukt i enden av prosessen, kanskje finner man ut at man har blit utsatt for seksuelle overgrep.

Statestikken sier at 15 nye barn blir utsatt for seksuelle overgrep PR DAG, i tillegg til de som allerede blir misbrukt. Bare i år må ca. 5 700 nye barn

oppleve seksuelle overgrep, fordi samfunnet ikke kan ta oss på alvor! (Statestikken viser også et for lavt tall, pga fortregning av de groveste overgrepene. Så disse tallene er egentlig høyere).

Hvor stor sansynlihet tror du det er at de som aner og tror kanskje tar feil? La de heller få støtte og ei hand å holde i! Og tid til å finne ut hva som skjedde, slik at de kan bli en hel person.

Vi som har vokst opp med overgrep trenger ikke andre mennesker mistroenhet og bedrevitenhet. Vi trenger det stikk motsatte!

Om falske minner er et overgrep? Hvorfor ikke bekymre seg over at det er så mange EKTE overgrep!

[Solvelv]

Hei

Det virker på meg som om dere ikke har skikkelig kompentase på senskadene av overgrep. Jeg vil si at det er to forskjellige ting å bli oppdratt veldig strengt og bli seksuelt misbrukt opp igjennom barndommen. Og det er ikke allment akseptert at senskadene er like. Man kan argumentere med at en fri barneoppdragelse er like skadelig som en for streng barneoppdragelse.

Når det gjelder psyken og minner så er det en tendens i samfunnet å undergrave alvoret av fortrengte minner. Noen psykologer avskriver fortrengte minner som oppspinn og til og med fortrengte egne behov.

Disse tankene stammer fra Fraud, som sa at barn har en egen seksuallyst. Før Fraud utgav denne teorien offentliggjorde han en annen, som ble dysset kraftig ned.

Fraud behandlet tidlig flere overklassekvinner for psykiske problemer, og konkluderte etterhvert at de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Han gikk ut med disse oppsiktsvekkende opplysningene, men det ble slett ikke godt mottatt i datiden overklasse i Wien. For å redde sin egen karriære, kom han med en ny teori. Nemmelig at barn har en egen seksual lyst, og at det er grunnen til fantasiene.

Denne teorien fikk stor oppmerksomhet, og etset seg inn i måten man tenkte om barn på. Fraud bedro flere generasjoner med barn, for å redde sin egen karriære. Tankene hans kan man finne igjen i måten fagfolk tenker i dag. Og det er pga. Fraud at vi har denne diskusjoner her!

Barn har ikke egne minner om voksen seksualitet. Det er alltid påført ut fra virkelige overgrep. Når fortrengte minner kommer opp, har de vært hermetisk lukket, og har derfor svært sterk troverdighet.

Det er noe annet å ane noe uten å vite. Det er en prosess. Kanskje finner man ut at man ikke er misbrukt i enden av prosessen, kanskje finner man ut at man har blit utsatt for seksuelle overgrep.

Statestikken sier at 15 nye barn blir utsatt for seksuelle overgrep PR DAG, i tillegg til de som allerede blir misbrukt. Bare i år må ca. 5 700 nye barn

oppleve seksuelle overgrep, fordi samfunnet ikke kan ta oss på alvor! (Statestikken viser også et for lavt tall, pga fortregning av de groveste overgrepene. Så disse tallene er egentlig høyere).

Hvor stor sansynlihet tror du det er at de som aner og tror kanskje tar feil? La de heller få støtte og ei hand å holde i! Og tid til å finne ut hva som skjedde, slik at de kan bli en hel person.

Vi som har vokst opp med overgrep trenger ikke andre mennesker mistroenhet og bedrevitenhet. Vi trenger det stikk motsatte!

Om falske minner er et overgrep? Hvorfor ikke bekymre seg over at det er så mange EKTE overgrep!

En tilføyelse...

Du skriver:

"Sett at en pasient som har fått et negativt forhold til sin egen seksualitet pga skremsel og ikke pga et straffbart overgrep, blir overbevist om at problemene skyldest en straffbar handling. Det vil jo på sett og vis bli et dobbelt overgrep siden pasienten blir 'skremt' enda en gang."

Hvem overbeviser hvem? Er det den som er under behandling eller fagfolkene som du mener kan overbevise?

Å behandle senskadene av seksuelle overgrep betyr ikke at man må gå inn å reparere noen ting. Man skal ikke bevise, overbevise eller diagnostisere - fra behandlerens side.

Behandlerens rolle er å gå ved siden av, og hjelpe personen med å komme i kontakt med sine egne helende krefter. Sinne og komme i kontakt med fortrengte minner er noen forløsende aspekter. Da blir man ikke skremt, men opplever heller å komme i kontakt med egne iboende selvhjelpende krefter. (Det er klar man kan bli skremt i prosessen, men det må til for at man skal kunne komme ut friskere på den andre siden).

Det jeg ville spesifisere er at det ikke er behandleren som setter griller i hodet på pasienten! Pasienten blir i overbevist fordi det kjennes rett!

[sherlock]

En tilføyelse...

Du skriver:

"Sett at en pasient som har fått et negativt forhold til sin egen seksualitet pga skremsel og ikke pga et straffbart overgrep, blir overbevist om at problemene skyldest en straffbar handling. Det vil jo på sett og vis bli et dobbelt overgrep siden pasienten blir 'skremt' enda en gang."

Hvem overbeviser hvem? Er det den som er under behandling eller fagfolkene som du mener kan overbevise?

Å behandle senskadene av seksuelle overgrep betyr ikke at man må gå inn å reparere noen ting. Man skal ikke bevise, overbevise eller diagnostisere - fra behandlerens side.

Behandlerens rolle er å gå ved siden av, og hjelpe personen med å komme i kontakt med sine egne helende krefter. Sinne og komme i kontakt med fortrengte minner er noen forløsende aspekter. Da blir man ikke skremt, men opplever heller å komme i kontakt med egne iboende selvhjelpende krefter. (Det er klar man kan bli skremt i prosessen, men det må til for at man skal kunne komme ut friskere på den andre siden).

Det jeg ville spesifisere er at det ikke er behandleren som setter griller i hodet på pasienten! Pasienten blir i overbevist fordi det kjennes rett!

Det er livsfarlig å tvile er det ikke, særlig hvis du bor i Pakistan og er vantro..

Ber deg likevel tenke over følgende. For det første, det at du har blitt utsatt for et straffbart overgrep betyr ikke at alle med lignende problem har blitt utsatt for det samme.

For det andre så er det viktig å ha i bakhodet at en streng eller fri oppdragelse kan være utilsiktet. Ikke alt vondt kan førest tilbake til overlagte overgrep.

For det tredje, barn har seksuelle følelser før puberteten.

For det fjerde, Freud kan ha hatt gode grunner til å modifisere teoriene sine, fx at noen av overgrepshistoriene var påfallende fantastiske eller forbundet med 'forbudte' lyster.

Mvh

[aihe]

Et relevant innlegg og jeg er veldig enig med deg i det du skriver.

Jeg leser ikke mye på forumet her men har sett flere innlegg hvor folk har et eller annen problem, gjerne med sin seksualitet, og begynner å tenke på om det kan dreie seg om overgrep selv om man ikke husker noe.

Begynner man å tenke på dette er jeg redd man kan komme inn i en sirkel hvor man til slutt begynner å tro alvorlig på dette, kanskje man plutselig en natt drømmer om en onkel som gjorde ting han ikke skulle gjøre, og så er man igang...

Nei, sånne innlegg som det jeg nå leste på sexforumet og som du åpenbart også så, blir jeg skremt av.

Jeg skjønner at det er mitt innlegg du er blitt så skremt av.Synes bare at jeg må oppklare en del ting.Det er ikke bare det at jeg må oppklare hvorfor jeg sliter med å ha glede av sex,og jeg er heller ikke ute etter å "ta" noen. Jeg hadde en lykkelig barndom og en far og en mor som jeg vet ikke kan ha begått noe overgrep mot meg. Jeg hadde det heller ikke spesielt strengt,og min mor var veldig åpen når det gjaldt følelser.Det jeg vet, er at min onkel, som forøvrig har vært død i mange år nå, som skal få hvile i fred,bodde like ved siden av oss og var barnevakt for oss av og til.Jeg vet også at han hadde pedofile trekk, han blottet seg for oss når vi var ute og lekte, og han spurte om jeg ville være med å "gjøre det litt",og det i seg selv er jo også et overgrep.Da var jeg elleve år. Han tittet også på vinduet rtter at vi hadde lagt oss om kvelden.Dette var min mors bror, og jeg sa aldri noe til min mor om det,av redsel for å såre henne.Grunnen til at jeg prøver å finne ut av dette er ikke at jeg skal sverte min onkels minne, men at jeg skal prøve å få det best mulig i mitt eget liv, for jeg tror at for å klare å komme videre med ting som oppleves vondt og vanskelig må en finne ut hvorfor en reagerer som en gjør.Jeg har desverre ikke klare minner om at det har skjedd mer enn det jeg har nevnt,jeg husker egentlig svært lite fra før jeg begynte på skolen,og det er derfor jeg lurer på om det er mulig å fortrenge traumatiske opplevelser.

[aihe]

Hei

Det virker på meg som om dere ikke har skikkelig kompentase på senskadene av overgrep. Jeg vil si at det er to forskjellige ting å bli oppdratt veldig strengt og bli seksuelt misbrukt opp igjennom barndommen. Og det er ikke allment akseptert at senskadene er like. Man kan argumentere med at en fri barneoppdragelse er like skadelig som en for streng barneoppdragelse.

Når det gjelder psyken og minner så er det en tendens i samfunnet å undergrave alvoret av fortrengte minner. Noen psykologer avskriver fortrengte minner som oppspinn og til og med fortrengte egne behov.

Disse tankene stammer fra Fraud, som sa at barn har en egen seksuallyst. Før Fraud utgav denne teorien offentliggjorde han en annen, som ble dysset kraftig ned.

Fraud behandlet tidlig flere overklassekvinner for psykiske problemer, og konkluderte etterhvert at de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Han gikk ut med disse oppsiktsvekkende opplysningene, men det ble slett ikke godt mottatt i datiden overklasse i Wien. For å redde sin egen karriære, kom han med en ny teori. Nemmelig at barn har en egen seksual lyst, og at det er grunnen til fantasiene.

Denne teorien fikk stor oppmerksomhet, og etset seg inn i måten man tenkte om barn på. Fraud bedro flere generasjoner med barn, for å redde sin egen karriære. Tankene hans kan man finne igjen i måten fagfolk tenker i dag. Og det er pga. Fraud at vi har denne diskusjoner her!

Barn har ikke egne minner om voksen seksualitet. Det er alltid påført ut fra virkelige overgrep. Når fortrengte minner kommer opp, har de vært hermetisk lukket, og har derfor svært sterk troverdighet.

Det er noe annet å ane noe uten å vite. Det er en prosess. Kanskje finner man ut at man ikke er misbrukt i enden av prosessen, kanskje finner man ut at man har blit utsatt for seksuelle overgrep.

Statestikken sier at 15 nye barn blir utsatt for seksuelle overgrep PR DAG, i tillegg til de som allerede blir misbrukt. Bare i år må ca. 5 700 nye barn

oppleve seksuelle overgrep, fordi samfunnet ikke kan ta oss på alvor! (Statestikken viser også et for lavt tall, pga fortregning av de groveste overgrepene. Så disse tallene er egentlig høyere).

Hvor stor sansynlihet tror du det er at de som aner og tror kanskje tar feil? La de heller få støtte og ei hand å holde i! Og tid til å finne ut hva som skjedde, slik at de kan bli en hel person.

Vi som har vokst opp med overgrep trenger ikke andre mennesker mistroenhet og bedrevitenhet. Vi trenger det stikk motsatte!

Om falske minner er et overgrep? Hvorfor ikke bekymre seg over at det er så mange EKTE overgrep!

En stor takk til deg.Når jeg leste ditt innlegg følte jeg at det jeg har gått og båret på og endelig klart å sette ned på papiret kanskje ikke var så dumt allikevel. Om jeg har vært utsatt for overgrep eller ikke, så har det aldri vært i mine tanker å hevne meg på noen. Jeg ønsker bare å finne ut av dette, og få det best mulig i livet mitt.Jeg burde jo egentlig være lykkelig, jeg er gift,har fire barn og et barnebarn,men sliter mye med tunge tanker,og minner om vonde følelser.Jeg skulle så gjerne ha visst hvorfor.

[sherlock]

Jeg skjønner at det er mitt innlegg du er blitt så skremt av.Synes bare at jeg må oppklare en del ting.Det er ikke bare det at jeg må oppklare hvorfor jeg sliter med å ha glede av sex,og jeg er heller ikke ute etter å "ta" noen. Jeg hadde en lykkelig barndom og en far og en mor som jeg vet ikke kan ha begått noe overgrep mot meg. Jeg hadde det heller ikke spesielt strengt,og min mor var veldig åpen når det gjaldt følelser.Det jeg vet, er at min onkel, som forøvrig har vært død i mange år nå, som skal få hvile i fred,bodde like ved siden av oss og var barnevakt for oss av og til.Jeg vet også at han hadde pedofile trekk, han blottet seg for oss når vi var ute og lekte, og han spurte om jeg ville være med å "gjøre det litt",og det i seg selv er jo også et overgrep.Da var jeg elleve år. Han tittet også på vinduet rtter at vi hadde lagt oss om kvelden.Dette var min mors bror, og jeg sa aldri noe til min mor om det,av redsel for å såre henne.Grunnen til at jeg prøver å finne ut av dette er ikke at jeg skal sverte min onkels minne, men at jeg skal prøve å få det best mulig i mitt eget liv, for jeg tror at for å klare å komme videre med ting som oppleves vondt og vanskelig må en finne ut hvorfor en reagerer som en gjør.Jeg har desverre ikke klare minner om at det har skjedd mer enn det jeg har nevnt,jeg husker egentlig svært lite fra før jeg begynte på skolen,og det er derfor jeg lurer på om det er mulig å fortrenge traumatiske opplevelser.

Beklager. Oppfattet innlegget dit på sexforumet slik at du hadde en onkel som blottet seg og hadde pedofile tendenser overfor andre barn og ikke overfor deg. Med unntak av den gangen du fikk tilbud om å gjøre det litt.

Når du altså har måttet holdt din onkels blotting skjult for din mor - som var åpen mht følelser - siden du var 11, kan vel det ha gjort at du fikk et negativt forhold til din egen seksualitet. Lurer på om jeg ikke har lest en eller annen plass at det er vanligere å bagatellisere overgrep enn å fortrenge de. Altså at det er mulig å huske det meste uten å forstå at det dreier seg om overgrep eller urettferdig behandling.

PS det er helt naturlig å føle sinne eller hevnlyst fx mot sine foreldre selv om de ikke har gjort noe direkte galt. Det jeg mener er farlig er dersom man forestiller seg at de har gjort noe galt(vært medlemmer i en satanisk sekt eller noe lignende) for å få utløp for dette sinnet.

Mvh

[Solvelv]

Det er livsfarlig å tvile er det ikke, særlig hvis du bor i Pakistan og er vantro..

Ber deg likevel tenke over følgende. For det første, det at du har blitt utsatt for et straffbart overgrep betyr ikke at alle med lignende problem har blitt utsatt for det samme.

For det andre så er det viktig å ha i bakhodet at en streng eller fri oppdragelse kan være utilsiktet. Ikke alt vondt kan førest tilbake til overlagte overgrep.

For det tredje, barn har seksuelle følelser før puberteten.

For det fjerde, Freud kan ha hatt gode grunner til å modifisere teoriene sine, fx at noen av overgrepshistoriene var påfallende fantastiske eller forbundet med 'forbudte' lyster.

Mvh

Dette orsker jeg ikke svare på.

Det eneste jeg vil si er at barn ikke har voksen seksualitet. De har et barns behov for å utforske egen kropp på egne premisser. Men når barn tegner feks. sædavgang så bunner det ut i påtvunget voksen seksualitet. Det er et viktig skille her.

[sherlock]

Dette orsker jeg ikke svare på.

Det eneste jeg vil si er at barn ikke har voksen seksualitet. De har et barns behov for å utforske egen kropp på egne premisser. Men når barn tegner feks. sædavgang så bunner det ut i påtvunget voksen seksualitet. Det er et viktig skille her.

Får akkurat samme følelsen. Var ikke tema voksne som lurte på om de hadde vært utsatt for overgrep som små. Og vil ikke da de seksuelle følelsene de hadde som barn være påvirket av senere erfaringer ?

For ikke å glemme at barn ofte vet mer om sex enn det voksne tror, selv om de gjerne synest det er noe av det mest beklemmende som finnest.

Nei, du kan få lov til å styre deg ifred uten noen flere innlegg fra min sin side, dette her orker jeg virkelig ikke.

[sherlock]

Får akkurat samme følelsen. Var ikke tema voksne som lurte på om de hadde vært utsatt for overgrep som små. Og vil ikke da de seksuelle følelsene de hadde som barn være påvirket av senere erfaringer ?

For ikke å glemme at barn ofte vet mer om sex enn det voksne tror, selv om de gjerne synest det er noe av det mest beklemmende som finnest.

Nei, du kan få lov til å styre deg ifred uten noen flere innlegg fra min sin side, dette her orker jeg virkelig ikke.

For å være helt ærlig, ble ikke støtt eller noe av denne diskusjonen, selv om jeg ga inntrykk av det forrige innlegg. Var egentlig veldig givende siden jeg forstod mer av Freud sine teorier, eller kanskje bakgrunnen for de.

Men jeg har ikke lyst til å fortsette diskusjonen, føltest for risikabelt og har ikke lyst å såre noen.

Mvh

[Solvelv]

For å være helt ærlig, ble ikke støtt eller noe av denne diskusjonen, selv om jeg ga inntrykk av det forrige innlegg. Var egentlig veldig givende siden jeg forstod mer av Freud sine teorier, eller kanskje bakgrunnen for de.

Men jeg har ikke lyst til å fortsette diskusjonen, føltest for risikabelt og har ikke lyst å såre noen.

Mvh

Hei

Jeg er lei meg om jeg var litt brysk. Ha det riktig fint!

Solvelv

[Gjest fubar]

Hei

Det virker på meg som om dere ikke har skikkelig kompentase på senskadene av overgrep. Jeg vil si at det er to forskjellige ting å bli oppdratt veldig strengt og bli seksuelt misbrukt opp igjennom barndommen. Og det er ikke allment akseptert at senskadene er like. Man kan argumentere med at en fri barneoppdragelse er like skadelig som en for streng barneoppdragelse.

Når det gjelder psyken og minner så er det en tendens i samfunnet å undergrave alvoret av fortrengte minner. Noen psykologer avskriver fortrengte minner som oppspinn og til og med fortrengte egne behov.

Disse tankene stammer fra Fraud, som sa at barn har en egen seksuallyst. Før Fraud utgav denne teorien offentliggjorde han en annen, som ble dysset kraftig ned.

Fraud behandlet tidlig flere overklassekvinner for psykiske problemer, og konkluderte etterhvert at de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Han gikk ut med disse oppsiktsvekkende opplysningene, men det ble slett ikke godt mottatt i datiden overklasse i Wien. For å redde sin egen karriære, kom han med en ny teori. Nemmelig at barn har en egen seksual lyst, og at det er grunnen til fantasiene.

Denne teorien fikk stor oppmerksomhet, og etset seg inn i måten man tenkte om barn på. Fraud bedro flere generasjoner med barn, for å redde sin egen karriære. Tankene hans kan man finne igjen i måten fagfolk tenker i dag. Og det er pga. Fraud at vi har denne diskusjoner her!

Barn har ikke egne minner om voksen seksualitet. Det er alltid påført ut fra virkelige overgrep. Når fortrengte minner kommer opp, har de vært hermetisk lukket, og har derfor svært sterk troverdighet.

Det er noe annet å ane noe uten å vite. Det er en prosess. Kanskje finner man ut at man ikke er misbrukt i enden av prosessen, kanskje finner man ut at man har blit utsatt for seksuelle overgrep.

Statestikken sier at 15 nye barn blir utsatt for seksuelle overgrep PR DAG, i tillegg til de som allerede blir misbrukt. Bare i år må ca. 5 700 nye barn

oppleve seksuelle overgrep, fordi samfunnet ikke kan ta oss på alvor! (Statestikken viser også et for lavt tall, pga fortregning av de groveste overgrepene. Så disse tallene er egentlig høyere).

Hvor stor sansynlihet tror du det er at de som aner og tror kanskje tar feil? La de heller få støtte og ei hand å holde i! Og tid til å finne ut hva som skjedde, slik at de kan bli en hel person.

Vi som har vokst opp med overgrep trenger ikke andre mennesker mistroenhet og bedrevitenhet. Vi trenger det stikk motsatte!

Om falske minner er et overgrep? Hvorfor ikke bekymre seg over at det er så mange EKTE overgrep!

Hei.

Jeg vil ta Freud i forsvar i denn debatten. Det stemmer at han presanterte to teorier, den andre etter at den første ikke fikk den mottagelse Freud ønsket. Det stemmer imiderltid ikke at det er på grunn av hans tanemåte at man har dagens debatt.

Faktumer at ingen teoretiker har gjort mer for å fokusere på fortrengte minner enn nettopp Freud. Uten hans verk hadde troligvis fortrengte minner aldri bli akspetert i det hele tatt. I den gard man skal legge skylde på noen for dagens debatt, bør den tilllegges kognitive teoretikere som har vist at man letter husker emosjonellt sterke minner enn svakere minner. Dette har ingenting meed Freud å gjøre, men mye med moderne teoretisk forskning.

Jeg skal ikke ta stilling til om fortrengte minner eksisterer eller ikke. Jeg bare konkluderer med at Freud mente at de gjorde det, og at nyere forskning tenderer mot å si at det er intet som tyder på at man fortrenger emosjonellt viktige saker, snarer tvert imot. Å tillegge Freud "æren" for at man undervurderer fortrenget minner er således et seriøst feilsteg. Sannheten er det stikk motsatte - at uten Freud hadde man ikke hatt noe som het fortrengte minner.

Ps: Jeg er ingen tilhenger av Freud og mener fyren tok feil i en drøss av ting, men akkurat når det gjelder fortrengteminner skal ingen beskylde han for å være imot det, sannheten er den stikk motsatte.