Nå går det over stokk og stein........

[for sent]

Uff dette er ikke bra. Jeg har vært innlagt på lukket avd. i 3 år. Endelig i februar ble jeg skrevet ut. Jeg har post traumatisk stress syndrom med dissosiative forstyrrelser. Helt siden jeg ble skrevet ut, har jeg vært kjempe aktiv for å slippe angst og flashbacks. Orker ikke føle på noe når jeg er alene. Da mister jeg ofte kontrollen, og det ender ofte i blodbad. Jeg svitsjer mellom personlighetene inni meg hele tiden. Så nå har jeg i over to mnd. sovet max. 3 timer pr. natt, vært kjempe aktiv. Rømt liksom. Det er akkurat som om hvis jeg er for lenge på samme sted, så tar det vonde meg igjen.

Egentlig er jeg dødssliten. men jeg klarer ikke stoppe det. De få gangene jeg tar det med ro, kommer alle fortidsminnene. de overmanner meg.

Så nå befinner jeg meg nesten på stupet. behandleren ville legge meg inn i dag, men jeg klarte å lure henne å sa at det kom til å gå greit til neste gang jeg ser henne. Men det er bare tull. selvmordsplanen er klar og jeg vakler så mye at før eller siden gjør jeg det.

Sannheten er at jeg har en jente i hodet som er for å leve, og en som bare vil dø. Men pga. min stressende hverdag, har jeg snart ikke krefter til å stå i mot den destruktive jenta.

alt er så vondt når jeg tenker at jeg skal leve. Men når jeg tenker at jeg vil dø, slapper jeg liksom av.

Er det noen som har noen gode råd, som ikke går ut på å prate med noen ( for da blir jeg bare lagt inn, og det vil jeg ikke).

Klem fortvilet

[forbrenner]

Har ingen gode råd til deg,desverre.

Skulle ønske jeg hadde noe som kunne gjøre ting lettere for deg.

Vet du har det vondt.

Prøver si,ikke gjør det.Men vet ikke helt hva som skal til.

Sliter også selv med bl.a sterke selvmordstanker,så blir dobbelmoralsk.Men det får det nå bare bli.

Huff,vet ikke hva jeg prøvde si her engang.

*sender en klem*

(om du vil ha?)

mvh Ano

[for sent]

Har ingen gode råd til deg,desverre.

Skulle ønske jeg hadde noe som kunne gjøre ting lettere for deg.

Vet du har det vondt.

Prøver si,ikke gjør det.Men vet ikke helt hva som skal til.

Sliter også selv med bl.a sterke selvmordstanker,så blir dobbelmoralsk.Men det får det nå bare bli.

Huff,vet ikke hva jeg prøvde si her engang.

*sender en klem*

(om du vil ha?)

mvh Ano

spiller ingen rolle om du ikke har noen råd. det er bare godt at noen svarer meg akkurat nå. Har ingen andre å snakke med. Savner tiden da jeg var % år og ingenting hadde skjedd meg. kunne ønske jeg kunne hoppe 16 år tilbake. Takk for svar. Klem

[BettyBlue]

Kjære deg.

Det høres veldig slitsomt ut.

Selv om du har vært innlagt lenge, og sikkert vært på medikamenter - gi livet flere sjanser. Set din lit til psykiaterne og psykologen, og fortsett å samarbeide. Alle vil ditt beste, det er helt sant.

Gjør du noe kreativt i de aktive fasene dine? Skaff en hobby, så ser du fort resultater og du kan gjøre meningsfylte ting.

Håper du kan få flere råd her.

Klem,

[Gjest en_venn]

Jeg har dessverre heller ikke noe fasitsvar og noe råd som 'løser alle problemer'...

Men jeg tenker på deg og 'ser deg'. Har du noen du stoler så mye på at du kan la vedkommende holde rundt deg og gi deg litt styrke i kampen?

*klem* - hvis du vil ha...

[for sent]

Kjære deg.

Det høres veldig slitsomt ut.

Selv om du har vært innlagt lenge, og sikkert vært på medikamenter - gi livet flere sjanser. Set din lit til psykiaterne og psykologen, og fortsett å samarbeide. Alle vil ditt beste, det er helt sant.

Gjør du noe kreativt i de aktive fasene dine? Skaff en hobby, så ser du fort resultater og du kan gjøre meningsfylte ting.

Håper du kan få flere råd her.

Klem,

Jeg vet at behandlerene mine vil mitt beste og at det nok er viktig å gi livet en ny sjanse, men jeg har ikke krefter til å klare det nå. Skulle nok sikkert ha godtatt en inleggelse nå, for å få slappet av.

Men frøken destruktiv styrer litt for mye.

Ellers er jeg helt enig med deg. Og ville nok svart det samme som deg, det er bare så vanskelig å se, når man står midt oppi det. Klem

[BettyBlue]

spiller ingen rolle om du ikke har noen råd. det er bare godt at noen svarer meg akkurat nå. Har ingen andre å snakke med. Savner tiden da jeg var % år og ingenting hadde skjedd meg. kunne ønske jeg kunne hoppe 16 år tilbake. Takk for svar. Klem

Se fremover, les bøker og biografier i den grad du greier å konsentere deg. Anbefaler boken om Dalai Lama, "kunsten å være lykkelig". Les "Alkymisten" av Paolo Coelcho. Du endrer tankegangen din!

Mange har det vanskelig, noen får dødsdommer og det kommer som et sjokk på dem. De har tatt livet for gitt. De har ikke verdsatt det.

Så kommer dødsdommen, da blir man grepet av panikken og ser hvor verdifullt livet er.De kaller det en milepæl, og personlighetene blir forandret til det flotteste. Vær glad i deg selv, sett pris på det som er rundt deg, gå i naturen. Den er der for deg. Bruk den til noe konstruktivt. Ta nye utfordringer, du blir sterk og glad av det.

Jeg syns du skal spare til et fallskjermhopp, gjøre noe du egentlig ikke tør, og få et skikkelig adrenalin-kick. Da kjenner du at du lever!

Selv om du har hatt mye motstand, har du blitt sterk.

Lykke til da!

[Gemini]

Har ingen gode råd, annet enn å ringe Mental Helse's hjelpetelefon. Der får du noen å prate med, men som ikke legger deg inn. Telefonen er døgnåpen! :-)

Tlf: 810 30 030

http://www.mentalhelse.no/

[for sent]

Se fremover, les bøker og biografier i den grad du greier å konsentere deg. Anbefaler boken om Dalai Lama, "kunsten å være lykkelig". Les "Alkymisten" av Paolo Coelcho. Du endrer tankegangen din!

Mange har det vanskelig, noen får dødsdommer og det kommer som et sjokk på dem. De har tatt livet for gitt. De har ikke verdsatt det.

Så kommer dødsdommen, da blir man grepet av panikken og ser hvor verdifullt livet er.De kaller det en milepæl, og personlighetene blir forandret til det flotteste. Vær glad i deg selv, sett pris på det som er rundt deg, gå i naturen. Den er der for deg. Bruk den til noe konstruktivt. Ta nye utfordringer, du blir sterk og glad av det.

Jeg syns du skal spare til et fallskjermhopp, gjøre noe du egentlig ikke tør, og få et skikkelig adrenalin-kick. Da kjenner du at du lever!

Selv om du har hatt mye motstand, har du blitt sterk.

Lykke til da!

Bøker går ikke, da dissosierer jeg meg bort. Men naturen var en god ide. Jeg har hund, og jeg føler meg alltid litt bedre etter en tur i skogen med han. Selv om ikke dette løser situasjonen min, kan det i allefall gi meg noen pauser. TAKK!!!

[for sent]

Har ingen gode råd, annet enn å ringe Mental Helse's hjelpetelefon. Der får du noen å prate med, men som ikke legger deg inn. Telefonen er døgnåpen! :-)

Tlf: 810 30 030

http://www.mentalhelse.no/

Takk for tipset. Er det gratis å ringe til mental helse?

Klem

[BettyBlue]

Bøker går ikke, da dissosierer jeg meg bort. Men naturen var en god ide. Jeg har hund, og jeg føler meg alltid litt bedre etter en tur i skogen med han. Selv om ikke dette løser situasjonen min, kan det i allefall gi meg noen pauser. TAKK!!!

Kjempefint at du har hund!!

Gå lange turer, ta med kakao og et par brødblingser.

Ta med telt og overnatt.

Jeg blir alltid i bedre humør når jeg

1) er ute i skogen/naturen

2) har en katt å small-talke med og kose med!

3) tar iskald dusj eller bader i sjøen 3. påskedag.

Knis!!!

Drit i den negative personen inni deg, fnys av henne hver gang hun prøver seg!

[for sent]

Kjempefint at du har hund!!

Gå lange turer, ta med kakao og et par brødblingser.

Ta med telt og overnatt.

Jeg blir alltid i bedre humør når jeg

1) er ute i skogen/naturen

2) har en katt å small-talke med og kose med!

3) tar iskald dusj eller bader i sjøen 3. påskedag.

Knis!!!

Drit i den negative personen inni deg, fnys av henne hver gang hun prøver seg!

Takk. Du er faktisk oppmuntrende. Jeg trodde ingen kunne klare å få meg til å smile i dag, men det gjør du:-)

[Gemini]

Takk for tipset. Er det gratis å ringe til mental helse?

Klem

Jeg tror 810-numre er vanlig takst. Spør når du ringer! :-)

[BettyBlue]

Takk. Du er faktisk oppmuntrende. Jeg trodde ingen kunne klare å få meg til å smile i dag, men det gjør du:-)

Nå ble jeg glad også!!!!!

*stor klem*

[Solvelv]

Hei

Stakkars deg! Føler virkelig med deg. Du trenger å bli lagt inn, igjen! Ring legevakta, og ikke vent til neste time med behandleren din.

Jeg vil gjerne fortelle deg at vi holder på å etablere en traumeavdeling i Midt-Norge, som spesialiserer seg på traumer forårsaket av seksuelle overgrep. Men det blir litt mer langsiktig. Vi håper å åpne opp i oktober i år, men det kan også bli på nyåret. Her kommer du i allefall til å få den beste hjelpa. Det står mer om dette på http://www.avdeling-for-seksuelle-overgrep.tk

Lykke til videre!

Klem fra Solvelv

[Gjest feel]

Kjære deg!

Jeg vet hvordan du har det.. jeg har det mye slik selv fortiden, men har "holdt hodet over vannet". Jeg forsøker å tenke på at det noen som er avhengige av meg, og flere som er glad i meg. Jeg har barn.. hadde det ikke vært for dem, så vet jeg ikke. Det er mange gode grunner til at du ikke skal velge døden som utvei. Kanskje du ikke klarer å se de nå når alt er som mørkest, men de er der. Du har det utrolig vondt.. det er fælt, jeg vet det. Er det noe, eller noen, som kan være sammen med deg.. eller er det kanskje ikke det du ønsker? Hva kan få deg til å føle deg litt roligere, få deg til å tenke på litt andre ting. Du blir jo helt utslitt av å sove lite.. og av alle de vonde tankene. Jeg forstår godt at du etter 3 år på lukket avdeling kanskje mister håpet på åp bli bedre, men det viser seg i mange tilfeller at det lar seg gjøre. Trygge omgivelser, familie, fortrolige venner, forståelse, tålmodighet fra andre.. det var/er viktig for meg. Hva er viktig for deg akkurat der du er nå?

Klem til deg..

[Gjest Rovjan]

HUff huff. Jeg identifiserer meg med deg..

Uansett: Kan ikke du hvertfall utsette selvmordet?? Prøv å få tankene over på noe annet? Som som du liker å gjøre,likte å gjøre. Å henge sammen med folk/venner er viktig,så du slipper å sitte alene å tenke. Det fører lite godt med seg..

Skriv ned hvordan du føler deg! Skriv ned -alt- hva som faller deg inn! Å få satt ord på det gjør at man føler seg litt letta over at man faktisk kan identlifisere det på en måte..

Verd forsøket eller??

Ring den derre mentale hjelpetelefonen!! Glimrende alternativ!

*klem*