Psykiatri i små miljøer

[Gjest Sad Lady]

Jeg bor i en liten by. Jeg byttet behandler pga nos som skjedde der. Jeg har hatt behov for å bearbeide det ved å prate om det hos min nye behandler. Jeg ser at han blir sjokkert over enkelte ting jeg forteller.

Da kommer tanken om dette med å drive sjelesorg for folk i små miljøer.

Slike ting en får høre av negative saker om kollegaer, enkelte har kanskje til og med begått seksuelle overgrep som pasienten ikke vil gå offentlig ut med, greier en å la være å ta det med inn i det kollegiale samarbeidet?

Ser for meg at i denne yrkesgruppen/-gruppene må det vel være enf orm for samarbeid og(eller kollegiale treff. Og så skal en kanskje sitte der og samarbeide med en som har satt en av de nye pasientene dine et par år tilbake i terapi

pga ting vedkommende har gjort mot eller sagt til pasienten. Det MÅ jo være litt vanskelig noen ganger.

For en kan vel ikke diskutere slike ting med hverandre, eller komme med en irettesettelse, pga taushetsplikten.

Blander psykiatere seg forresten med psykologer sånn kollegialt, eller holder de seg atskilt så sant de kan?