Sitter her og tenker.....

[naina1365380399]

Sitter her som vanlig å tenker midt på natta,hater å tenke,er så lei,så fryktelig lei........

Jeg må få ut noen følelser nå før hjernen koker over av tanker.....

Hvorfor måtte min pappa slå meg????

Hva gjorde jeg galt?

Hvorfor hatet han meg sånn?

Og hvorfor må min mor alltid si hvor stygg og verdiløs jeg er?

Min far er død nå,og jeg kan aldri få noen svar,men min mor hater meg enda mer etter hans død,og syns jeg prater stygt om ham hvis jeg klarer å snakke med henne om noe,så det har jeg gitt opp..orker ikke mer krangling...

Jeg følte meg så fæl,følte meg som den minste personen på jord,så liten og uten noen som helst verdi for noen når han slo meg,foran vennene mine,tilslutt tørte jeg ikke ta dem med hjem,og nå sitter jeg her uten en eneste venn i verden....er så lei,så oppgitt.

Hva var vitsen i å få meg til verden,hvis det var bare hat de hadde å gi meg???

Min mor sier hele tiden at jeg er mislykket,og må prøve å være mer som min eldre søster,siden hun mener hun er helt perfekt.

Hvorfor ble jeg født så mislykka?

Hvorfor kan ikke jeg være en person som folk kan være glad i,hva har jeg gjort?

Har jo samboeren da,men han bryr seg i grunnen heller ikke,vil ikke prate med meg nesten,og er alltid sur på meg.Men jeg tør ikke gå,for da blir jeg helt alene i verden,han er alt jeg har.

Hvorfor måtte jeg bli født til et så råttent liv?Hva er vitsen?

Har jo noen gleder,men sorgene blir så mange at jeg lett glemmer de få gledene jeg føler iblant.

Tør ikke gå ut av huset,sitter her som i et fengsel av tårer og redsel.

Har endelig fått en psykiater som kan komme på hjemmebesøk,for jeg klarer ikke gå ut,og la verden se hvor stygg og mislykket jeg er......

Har hatt depresjoner siden helt siden jeg var 9 10 år,da min far begynte å slå meg,og min mor sto og så på at han slo meg,og sa at det fortjener du din stygge horunge.

Hva er galt med meg,ingen vil jo være glad i meg.......

[soleil]

Hva hadde du sagt til en person som hadde skrevet det du skrev nå, - til deg?

Det blir totalt meningsløst at det skal være et barns feil at noen slår en eller sier stygge ting. At foreldrene kan gjøre sånt er uforståelig og utilgivelig!

Det som du har opplevd av omsorgssvikt fra dine foreldre har ingenting med din personlighet å gjøre!

At din mor sier at din søster er perfekt er kanskje noe hun sier for å trykke deg enda mer ned?

Har du snakket med din søster om hvordan du opplever familiesituasjonen? Kanskje hun har opplevd noe av det samme?

Eller er hun den som har fått rollen som den som skal vise at alt er i orden på overflaten.. Den som representerer normalitet i familien, mens du har blitt tildelt rollen som syndebukk og punshingball?

Det var godt å høre at du har en psykiater som er forståelsesfull og som gjør seg så tilgjengelig at han til og med drar på hjembesøk! Det må jeg si!

Det kan være godt å skrive ned noen av tankene i blant. Om du får roen i deg så kan du lage deg en kopp med varm melk og honning og prøve å legge deg?

[Gjest Maar]

Det din mor og far har gjort mot det er fryktelig galt.Det er overgrep og barnemishandling, det er utilgivelig.

Nå må du ta vare opå deg selv slik livet ditt er i dag.Har du kontakt med moren din lenger ? Hvis du fortsatt har det så tenk over hva hun har å tilby deg i dag ? Er det oppmuntring ? Possitive tanker ? Hva gir hun deg ?? Hvis det hun har å tilby deg er å tråkke deg enda lenger ned,da bør du vurdere å ikke la henne kontakte deg.

Jeg vet det ikke er lett.Hun har fortsatt makt over deg ? Nå skal DU bli den sterke !

Hva med mannen din ? Hva slags støtte og oppmuntring kan han gi deg ?Ikke la deg styre lenger.Ta imot alle hjelp du kan få, se deg omkring, kanskje det er noen du tør stole på og som vil deg vel.

Klem.

[Jake1365380469]

Hva hadde du sagt til en person som hadde skrevet det du skrev nå, - til deg?

Det blir totalt meningsløst at det skal være et barns feil at noen slår en eller sier stygge ting. At foreldrene kan gjøre sånt er uforståelig og utilgivelig!

Det som du har opplevd av omsorgssvikt fra dine foreldre har ingenting med din personlighet å gjøre!

At din mor sier at din søster er perfekt er kanskje noe hun sier for å trykke deg enda mer ned?

Har du snakket med din søster om hvordan du opplever familiesituasjonen? Kanskje hun har opplevd noe av det samme?

Eller er hun den som har fått rollen som den som skal vise at alt er i orden på overflaten.. Den som representerer normalitet i familien, mens du har blitt tildelt rollen som syndebukk og punshingball?

Det var godt å høre at du har en psykiater som er forståelsesfull og som gjør seg så tilgjengelig at han til og med drar på hjembesøk! Det må jeg si!

Det kan være godt å skrive ned noen av tankene i blant. Om du får roen i deg så kan du lage deg en kopp med varm melk og honning og prøve å legge deg?

Hei.

Har du vurdert å kontakte en terapigruppe der hvor du bor?

Da kan du snakke med likesinnede som (dessverre) har opplevd liknende ting som deg.

Du skal ALDRI bebreide deg selv for at foreldrene dine har oppført seg slik de har.

De burde aldri hatt lov til å oppdra barn!

Få deg noen å snakke med!

Klem.

[Mimmy]

Du har ikke gjort/gjorde noe galt, og det tenker jeg du vet også. Og du fortjener mye kjærlighet, og jeg syns du skulle søke den kjærligheten, ikke nøye deg med noe halvveis. Og hvis kjæresten din ikke kan gi deg den kjærligheten du søker, så søk videre, til du får det som du vil.

Du er verdifull, spesiell, varm og sikkert veldig omsorgsfull også. Skaff deg noen som du kan øse denne omsorgen utover, og som gir deg masse omsorg tilbake. Det skal være tosidighet når det gjelder omsorg. Og grensesetting. Og dette kan du lære deg, selv om du ikke har lært dette hjemmefra. Psykiateren din kan lære deg dette.

Og så kan du begynne å arbeide med angsten din. Men ville kanskje anbefale at du jobbet med noen holdninger du har først!

Klem fra