Solvelv

[alwen]

Hei!

Sliter endel med senvirkninger etter overgrep. Forstår det slik at du har "vært der"..Er veldig deprimert og sliten. Har du noen gode råd til meg? Tenker både på terapi, forslag til medik beh o.l.

Klem fra ei som ikke vil gi opp..

[Solvelv]

Hei alwen

Å -jeg er der ennå. Jeg har bare kommet et stykke på vei. Det er vanskelig å gi råd til deg, for veien din er det bare du som kan finne. Men jeg kan gi deg noen av erfaringene mine - hva som har hjulpet meg best. Så kan du bruke det som føles rett for deg.

- Boka "Som å komme hjem" av , John Bradshaw (ISBN: 8250425405) hjalp meg i å komme i kontakt med det lille barnet i meg.

- Å jobbe med det lille barnets smerte, sinne og sorg har gjort meg i stand til å komme meg videre i livet. Det slo også hull på deperesjonen.

- Å være bevisst hvilket perspektiv jeg så på minnene mine har hatt kjempe effekt på redselen for følelsene mine knyttet til overgrep. Først hadde jeg et gjennopplevende perspektiv. Det var det lille barnets perspektiv. Da ble jeg oppslukt og veldig, veldig redd. Nå ser jeg på overgrepsminnene gjennom mitt voksne jeg sitt perspektiv. På den måten greier jeg å holde fokus på at jeg er her nå, og ikke der. Da er jeg trygg, og blir ikke sugd inn i fortidens mareritt.

- Psykodramakurs gjennom Senter mot Incest har også hjulpet. Blant annet fikk jeg konkret kontakt med det lille barnet da, slik at jeg ble i stand til å få henne til å "snakke".

- Det som har hjulpet meg aller best er min psykolog, som ikke ønsker å bli navngitt i redsel for å bli nedringt. Tipset her er å finne ut hvilke psykologer som har erfaring med overgrep. De bør ikke ønske å diagnostisere og reparere deg, men å gå ved siden som støtte og hjelp. Å behandle senskader etter overgrep tar lang tid, og det handler om tillit.

- På lik linje med psykologen har mannen min vært en aktiv støttespiller. Å være trygg i nåtid har alt å si for å greie å stå i følelsene knyttet til redselskabinettet.

Men det er mye annet. Men det kommer når det skal komme.

Det viktigeste er likevel å ha tro på en framtid uten grepet fra fortiden. Å ha et sinne mot overgriperne, og plassere skylden der den hører hjemme, er med på å holde kamplysten i gang.

Lykke til videre. Om du vil spørre mer når du meg på [email protected]

Solvelv

[alwen]

Hei alwen

Å -jeg er der ennå. Jeg har bare kommet et stykke på vei. Det er vanskelig å gi råd til deg, for veien din er det bare du som kan finne. Men jeg kan gi deg noen av erfaringene mine - hva som har hjulpet meg best. Så kan du bruke det som føles rett for deg.

- Boka "Som å komme hjem" av , John Bradshaw (ISBN: 8250425405) hjalp meg i å komme i kontakt med det lille barnet i meg.

- Å jobbe med det lille barnets smerte, sinne og sorg har gjort meg i stand til å komme meg videre i livet. Det slo også hull på deperesjonen.

- Å være bevisst hvilket perspektiv jeg så på minnene mine har hatt kjempe effekt på redselen for følelsene mine knyttet til overgrep. Først hadde jeg et gjennopplevende perspektiv. Det var det lille barnets perspektiv. Da ble jeg oppslukt og veldig, veldig redd. Nå ser jeg på overgrepsminnene gjennom mitt voksne jeg sitt perspektiv. På den måten greier jeg å holde fokus på at jeg er her nå, og ikke der. Da er jeg trygg, og blir ikke sugd inn i fortidens mareritt.

- Psykodramakurs gjennom Senter mot Incest har også hjulpet. Blant annet fikk jeg konkret kontakt med det lille barnet da, slik at jeg ble i stand til å få henne til å "snakke".

- Det som har hjulpet meg aller best er min psykolog, som ikke ønsker å bli navngitt i redsel for å bli nedringt. Tipset her er å finne ut hvilke psykologer som har erfaring med overgrep. De bør ikke ønske å diagnostisere og reparere deg, men å gå ved siden som støtte og hjelp. Å behandle senskader etter overgrep tar lang tid, og det handler om tillit.

- På lik linje med psykologen har mannen min vært en aktiv støttespiller. Å være trygg i nåtid har alt å si for å greie å stå i følelsene knyttet til redselskabinettet.

Men det er mye annet. Men det kommer når det skal komme.

Det viktigeste er likevel å ha tro på en framtid uten grepet fra fortiden. Å ha et sinne mot overgriperne, og plassere skylden der den hører hjemme, er med på å holde kamplysten i gang.

Lykke til videre. Om du vil spørre mer når du meg på [email protected]

Solvelv

Hei, og tusen takk for ditt svar. Det fikk meg virkelig til å tenke. Det er klart at det som er riktig for den ene ikke behøver å være det for den andre. Jeg kommer til å gå til anskaffelse av den boka, og jeg vil mer enn gjerne skrive til deg på din mail adresse. Takk igjen.

Klem

[Solvelv]

Hei, og tusen takk for ditt svar. Det fikk meg virkelig til å tenke. Det er klart at det som er riktig for den ene ikke behøver å være det for den andre. Jeg kommer til å gå til anskaffelse av den boka, og jeg vil mer enn gjerne skrive til deg på din mail adresse. Takk igjen.

Klem

Hei igjen

Ville bare fortelle at boka sikkert finnes på biblioteket ditt og på Senter mot Incest. Den kan også bestilles vi bokkilden.no. Der omtales den slik:

"Som å komme hjem er en bok om å oppdage det lille sårbare barnet vi engang var og som med sin smerte, sorg og vrede, kanskje styrer våre følelser i dag. Forfatteren viser oss hvordan vi kan gjenoppdage dette indre barnet gjennom teknikker, øvelser og meditasjon, og hvordan vi på denne måten selv kan lege de sår som barndommens vonde følelser engang skapte. Vi lærer å håndtere vrede, overreaksjoner, misbruk og vanskelige forhold til medmennesker og å ikke legge skjul på våre innerste ønsker og hensikter. Slik kan det figjorte indre barnet bli en kilde til glede og livsenergi. © FS Informasjonstjenester"

Jeg har ikke lest den siste delen, om oppgavene og de greiene der. Men den første delen gikk rett hjem, og fikk meg virkelig til å tenke!

Ha det fint!

Klem fra Solvelv

[alwen]

Hei igjen

Ville bare fortelle at boka sikkert finnes på biblioteket ditt og på Senter mot Incest. Den kan også bestilles vi bokkilden.no. Der omtales den slik:

"Som å komme hjem er en bok om å oppdage det lille sårbare barnet vi engang var og som med sin smerte, sorg og vrede, kanskje styrer våre følelser i dag. Forfatteren viser oss hvordan vi kan gjenoppdage dette indre barnet gjennom teknikker, øvelser og meditasjon, og hvordan vi på denne måten selv kan lege de sår som barndommens vonde følelser engang skapte. Vi lærer å håndtere vrede, overreaksjoner, misbruk og vanskelige forhold til medmennesker og å ikke legge skjul på våre innerste ønsker og hensikter. Slik kan det figjorte indre barnet bli en kilde til glede og livsenergi. © FS Informasjonstjenester"

Jeg har ikke lest den siste delen, om oppgavene og de greiene der. Men den første delen gikk rett hjem, og fikk meg virkelig til å tenke!

Ha det fint!

Klem fra Solvelv

Hei, og takk for tipset.

Har allerede bestilt boka. Den ser veldig interessant ut.

Klem

[Solvelv]

Hei, og takk for tipset.

Har allerede bestilt boka. Den ser veldig interessant ut.

Klem

Hei

Jeg har kommet på en ting til. Rosenterapi hjelper enormt, om du har mulighet til det.

Det går ut på at man løser opp spenningene i kroppen, og når spenningene gir etter husker man hvorfor man fikk den til å begynne med.

For eksempel spenner vi automatisk kjevene når vi skal til å begynne å gråte, og når rosenterapauten behandlet dette området på meg, så sluttet jeg å puste. Det kom opp sterke minner og en veldig sterk dødsangst.

Men jeg var ikke sterk nok psykisk til å takle det som kom, så jeg sluttet. Men nå kunne jeg ha tenkt meg å startet opp igjen.

Det aller beste er å finne en rosenterapaut som kombinerer rosenterapi og hypnose. Har aldri prøvd det, men da skal man visst kunne tørre og gråte også...

Klem fra Solvelv

[alwen]

Hei

Jeg har kommet på en ting til. Rosenterapi hjelper enormt, om du har mulighet til det.

Det går ut på at man løser opp spenningene i kroppen, og når spenningene gir etter husker man hvorfor man fikk den til å begynne med.

For eksempel spenner vi automatisk kjevene når vi skal til å begynne å gråte, og når rosenterapauten behandlet dette området på meg, så sluttet jeg å puste. Det kom opp sterke minner og en veldig sterk dødsangst.

Men jeg var ikke sterk nok psykisk til å takle det som kom, så jeg sluttet. Men nå kunne jeg ha tenkt meg å startet opp igjen.

Det aller beste er å finne en rosenterapaut som kombinerer rosenterapi og hypnose. Har aldri prøvd det, men da skal man visst kunne tørre og gråte også...

Klem fra Solvelv

Hei Solvelv!

Koselig å høre fra deg igjen, og takk for at du tenker på meg. Boken du tipset meg om, har jeg allerede bestilt. Får den i slutten av uka... den så veldig interessan ut. Er også så heldig at jeg har en snill og forståelsesfull mann, som stiller opp og støtter meg. Har nok lest om rosenterapi før, men ikke merket meg det som noe jeg kunne ha hjelp og nytte av. Var inne på fagsiden deres nå, og så at det kun var en i mitt fylke som driver med denne behandlingsformen. Det ser veldig spennende ut, og jeg skal ringe og høre ang time. Jeg vil forsøke dette, så får jeg heller avbryte om det viser seg å bli for tøft. Det er jo ikke verre enn det. Det går mye bedre med meg nå,- hadde det rimelig tøft i forrige uke. Har hatt en 3 - 4 tilfeller det siste halve året, hvor jeg er veldig langt nede. Er 39 år, og har aldri hatt så tøffe perioder som nå. Men jeg "slår tilbake".. jeg er sterk, det vet jeg, og jeg gir meg ikke så lett. Hadde tenkt å sende deg en mail, men har ikke "anonym nok" e-post adresse. Er jo en forsiktig og mistenksom sjel ). Er du fagperson, eller? Svarene dine er så godt skrevet, og virker veldig gjennomtenkt.. bare lurte. Vel, takk iallefall.. du har hjulpet meg mer enn du aner.

Klem til deg.

[Solvelv]

Hei Solvelv!

Koselig å høre fra deg igjen, og takk for at du tenker på meg. Boken du tipset meg om, har jeg allerede bestilt. Får den i slutten av uka... den så veldig interessan ut. Er også så heldig at jeg har en snill og forståelsesfull mann, som stiller opp og støtter meg. Har nok lest om rosenterapi før, men ikke merket meg det som noe jeg kunne ha hjelp og nytte av. Var inne på fagsiden deres nå, og så at det kun var en i mitt fylke som driver med denne behandlingsformen. Det ser veldig spennende ut, og jeg skal ringe og høre ang time. Jeg vil forsøke dette, så får jeg heller avbryte om det viser seg å bli for tøft. Det er jo ikke verre enn det. Det går mye bedre med meg nå,- hadde det rimelig tøft i forrige uke. Har hatt en 3 - 4 tilfeller det siste halve året, hvor jeg er veldig langt nede. Er 39 år, og har aldri hatt så tøffe perioder som nå. Men jeg "slår tilbake".. jeg er sterk, det vet jeg, og jeg gir meg ikke så lett. Hadde tenkt å sende deg en mail, men har ikke "anonym nok" e-post adresse. Er jo en forsiktig og mistenksom sjel ). Er du fagperson, eller? Svarene dine er så godt skrevet, og virker veldig gjennomtenkt.. bare lurte. Vel, takk iallefall.. du har hjulpet meg mer enn du aner.

Klem til deg.

Hei alwen

Men også du hjal meg, alwen. Du fikk meg til å tenke tilbake, og kjenne på hva som hadde vært bra for meg eller ikke.

Nei, jeg er ikke fagperson i den forstand. Jeg snakker ut fra egen smertekompetanse. Er utdannet allmennlærer og er snart 28 år. Jeg har visst om min overgrepshistorie i 1 1/2 år bare, og i løpet av den tiden har det ramlet 5 overgripere ut av skapet. Det har vært en vanvittig tung tid, men på en måte var det som om jeg virkelig skjønte hvorfor. Så jeg har jobbet intensivt og dypt for å få et bedre liv.

Jeg skjønner godt det med anonym e-mail. Har tatt mange runder om hvor åpen jeg vil være. Men jeg har stått fram lokalt med både for- og etternavn i forbindelse med å få etablert en egen avdeling for seksuelle overgrep i Midt-Norge. I tillegg ligger navnet mitt ute på www.avdeling-for-seksuelle-overgrep.tk, der jeg er brukerrepresentant. Det hjalp å stå fram, og for meg var det snakk om å kjempe for livet. Så nå får jeg avdelinga mi.

Fant ut at det var ikke min skam og ikke min skyld, så da vil jeg være åpen. Å snike seg rundt i hysj hysj stil for meg, ble som å skulle si at dere eier meg fortsatt. Om du skjønner. Det hender jeg veksler litt her inne mellom mitt rette navn og nicket mitt. Alt etter humør.

Og så tenker jeg at incest skal snakkes i hjel - og ikke ties i hjel. Og jo mer synlig vi er i det offentlige bildet jo vanskeligere blir det å holde incest som tabu.

Noen vil si at det er en svart/hvitt holdning. At jeg uansett blir merket, men jeg velger å definere min egen virkelighet.

Ha det riktig fint!

Klem fra

Renate alias Solvelv