selvhjelpsgrupper e.l.

[alwen]

Heia!

Sliter mye pga overgrep, og føler veldig sterkt for å komme i kontakt med andre med samme problematikken. Målet er jo selvfølgelig å støtte og være der for hverandre.. med tro på at vi skal få det bedre.

Noen andre som også savner å "prate" med noen som vet.

Klem

[Gjest whoppy]

hei du:-)

Jeg er en jente som også sliter veldig med overgrepsproblematikken.. Kunne godt tenke meg å vært med i en selvhjelpsgruppe..

[alwen]

hei du:-)

Jeg er en jente som også sliter veldig med overgrepsproblematikken.. Kunne godt tenke meg å vært med i en selvhjelpsgruppe..

Så fint å høre fra deg. Jeg føler det på samme måte som deg, men tror også det er viktig at en slik gruppe er "riktig" sammensatt. Dette gjelder litt i forhold til alder og livssituasjon, og kanskje men tanke på forhistorie. Hvordan har du det til daglig?

Klem

[Gjest whoppy]

Så fint å høre fra deg. Jeg føler det på samme måte som deg, men tror også det er viktig at en slik gruppe er "riktig" sammensatt. Dette gjelder litt i forhold til alder og livssituasjon, og kanskje men tanke på forhistorie. Hvordan har du det til daglig?

Klem

Ja,er enig med deg der.. Jeg er en 22 år gammel student som for tiden har det travelt med å lese til examen..Det er bare så vanvittig vanskelig å konsentrere seg når minnene trenger på. Har det i periodevis veldig vanskelig,har ikke bearbeidet så veldig mye enda,men går til en veldig flink psykolog som jeg har fått stor tillit til.Akurat i dag kjennes livet godt ut,er gravid i 5 mnd og kjenner den lille sparke deilig inni meg. Går du i terapi?

[alwen]

Ja,er enig med deg der.. Jeg er en 22 år gammel student som for tiden har det travelt med å lese til examen..Det er bare så vanvittig vanskelig å konsentrere seg når minnene trenger på. Har det i periodevis veldig vanskelig,har ikke bearbeidet så veldig mye enda,men går til en veldig flink psykolog som jeg har fått stor tillit til.Akurat i dag kjennes livet godt ut,er gravid i 5 mnd og kjenner den lille sparke deilig inni meg. Går du i terapi?

Hei!

Både ja og nei. Går fortiden i samtale hos en sosionom, men jeg trenger nok en psykolog. For 10 år siden gikk jeg i samtaleterapi hos en fantastisk kvinnelig psykolog. Følte jeg fikk mye hjelp og kom meg langt, men det kommer tilbake.. desverre. Har hatt det fin i alle år, men nå er det tungt.

Gratulerer med svangerskapet.. vær litt forsiktig med å "rote for mye" i det gamle nå som du er gravid. Du trenger kreftene dine. I mitt 2. svangerskap oppsøkte jeg psykiater, men han ville jeg skulle avvente til etter at barnet var født. Det er ikke enkelt, men det er best for deg og barne. Det etr også helt naturlig at du i den situasjonen du er i nå, føler at det blir vanskelig. Jeg har et barn på 2 år, og mye har kommet tilbake de siste må¨nedene. Jeg synes du er kjempetøff...både utdannelse og svangerskap. Ikke glem å ta vare på deg selv.. både du og barnet er avhengige av deg.

Selv er jeg i slutten av 30-årene.. har tre flotte barn. Tok høyskoleutdannelse for 6 år siden.. det går an..

Stoor klem

[Solvelv]

Hei - ville bare si at Senter mot Incest og Dixi har selvhjelpsgrupper. Om du bor langt unna - så hvorfor ikke starte en selv? Be om hjelp fra SMI eller Dixi til å lede de første gangene, og hjelp til å finne lokale. Det er mye som går bare man kan tenke litt utradisjonelt.

Lykke til!

[Gjest pomona]

Hei, jeg er 29 år, har to barn, er lærerutdannet, jobber i institusjon. Jobber 50%. Ble utsatt for overgrep da jeg var liten av en eldre bror. Har stablet meg ganske greit på beina, men har nå brutt med foreldrene mine fordi de aldri møter meg. Føler vel kanskje at det stormer heftig rundt meg til tider, og tenker at det er fint å prate med noen som kanskje er i samme situasjon. Er gift med en flott mann. Bor på Vestlandet.

[alwen]

Hei, jeg er 29 år, har to barn, er lærerutdannet, jobber i institusjon. Jobber 50%. Ble utsatt for overgrep da jeg var liten av en eldre bror. Har stablet meg ganske greit på beina, men har nå brutt med foreldrene mine fordi de aldri møter meg. Føler vel kanskje at det stormer heftig rundt meg til tider, og tenker at det er fint å prate med noen som kanskje er i samme situasjon. Er gift med en flott mann. Bor på Vestlandet.

Hei pomona!

Ser du også sliter i forhold til familien din i etterkant. Når overgriperen er i nærmeste familie, blir det i mange tilfeller slik at man må gjøre et valg i forhold til kontakt. Desverre er det slik at vi som blir utsatt for overgrep, blir møtt med liten forståelse for senvirkninger vi sliter med. Det er liksom forventet at vi etter en viss tid bør være blitt "friske". For min del gjelder dette hele familien. Det skal ikke snakkes om - det har aldri blitt nevnt. Og min far, som var overgriper, lever som normalt i familien - ingen der har noengang vist ovenfor han at de har reagert på det han gjorde. Muligens min mor, men hun valgte iallefall å fortsette samlivet med han. Etter en tid blir det så vanskelige å forholde seg til alle disse som later som om overgrepene aldri fant sted. Føler du det også slik? Jeg er også gift. Har tre barn,- den minste er 2 år, de andre to er stort sett voksne. Jeg bor også på vestlandet, nærmere bestemt i Romsdal. Det hadde vært fint å høre mer fra deg.. kanskje du skriver noen ord.

Klem til deg.

[Gjest pomona]

Hei pomona!

Ser du også sliter i forhold til familien din i etterkant. Når overgriperen er i nærmeste familie, blir det i mange tilfeller slik at man må gjøre et valg i forhold til kontakt. Desverre er det slik at vi som blir utsatt for overgrep, blir møtt med liten forståelse for senvirkninger vi sliter med. Det er liksom forventet at vi etter en viss tid bør være blitt "friske". For min del gjelder dette hele familien. Det skal ikke snakkes om - det har aldri blitt nevnt. Og min far, som var overgriper, lever som normalt i familien - ingen der har noengang vist ovenfor han at de har reagert på det han gjorde. Muligens min mor, men hun valgte iallefall å fortsette samlivet med han. Etter en tid blir det så vanskelige å forholde seg til alle disse som later som om overgrepene aldri fant sted. Føler du det også slik? Jeg er også gift. Har tre barn,- den minste er 2 år, de andre to er stort sett voksne. Jeg bor også på vestlandet, nærmere bestemt i Romsdal. Det hadde vært fint å høre mer fra deg.. kanskje du skriver noen ord.

Klem til deg.

Hei alwen. Kjekt å høre fra deg. Min familie er veldig flinke til å glatte over ting. Jeg fikk sist høre at min mor ikke orket å gnåle om greia mi hver dag. Da brøt jeg kontakten. Begeret ble liksom fullt. Hun har fortsatt kontakt med broren min, drar på hytteturer og koser seg. Jeg har prøvd flere ganger å snakke med de, men får liksom hånda hugget av hver gang.. Min mor er dessuten martyr av dimensjoner, så nå ligger hun hjemme og er veldig syk. Jeg er i hennes øyne en slem og utakknemlig jentunge. Hune har jo gitt meg alt i livet, unntatt forståelse og anerkjennelse for at jeg er meg- et overgrepsoffer. Kjenner at det er på tide å sette grenser. Det er ikke bare selve overgrepet som gjør vondt, men masse rundt det. Jeg har vært alvorlig syk pga dette, i ett år kunne jeg ikke være alene med barna fordi jeg besvimte titt og ofte. Slet med selvmordstanker og store depresjoner. Nå er jeg frisk i stor grad og har valgt livet. Jeg har ei jente som fyller seks og en gutt som fyller tre. Selv er jeg snart tredve. Godt å høre fra noen som opplever noen de samme senvirkningene. Jeg bor i Rogaland. Skriv mer hvordan du har det. Klem.

[Solvelv]

Hei pomona!

Ser du også sliter i forhold til familien din i etterkant. Når overgriperen er i nærmeste familie, blir det i mange tilfeller slik at man må gjøre et valg i forhold til kontakt. Desverre er det slik at vi som blir utsatt for overgrep, blir møtt med liten forståelse for senvirkninger vi sliter med. Det er liksom forventet at vi etter en viss tid bør være blitt "friske". For min del gjelder dette hele familien. Det skal ikke snakkes om - det har aldri blitt nevnt. Og min far, som var overgriper, lever som normalt i familien - ingen der har noengang vist ovenfor han at de har reagert på det han gjorde. Muligens min mor, men hun valgte iallefall å fortsette samlivet med han. Etter en tid blir det så vanskelige å forholde seg til alle disse som later som om overgrepene aldri fant sted. Føler du det også slik? Jeg er også gift. Har tre barn,- den minste er 2 år, de andre to er stort sett voksne. Jeg bor også på vestlandet, nærmere bestemt i Romsdal. Det hadde vært fint å høre mer fra deg.. kanskje du skriver noen ord.

Klem til deg.

Hei - ville bare tipse om at det er mulig å starte en slags selvhjelpsgruppe gjennom mailingsliste.

Da går en av dere på http://www.topica.com/ og registrerer en ny mailingsliste. Den som registrerer blir sjefen. Lista kan være lukket, hvor dere må godkjenne evt. nye deltakere først. Eller være åpen for alle.

De andre melder seg inn under mailingslista. Det fungerer slik at man skriver en mail, og sender den inn til [email protected], og så blir den distribuert til alle som er medlemmer.

Greit å lage en egen regel på det i mailen, så har gruppa en fast plass liksom. (Alle mail fra gruppa havner i en egen mappe, og blir sortert bort fra annen mail).

Det er veldig koselig - og anbefales!

Klem fra