Faen

[Gjest Anonym inatt....]

Jeg fikk en list trist melding i kveld, som jeg ikke er helt sikker på hva jeg skal si om.

Jeg har en venninne som virker frisk og rask, min beste venninne, og hun har tidligere i fylla ringt meg og fortalt noen dommedagshistorier om seg, uten å si noe som helst om hva som er galt, bortsett fra at noe er galt.

Hun var syk en stund, men unnskyldte det med kyssesyken.

Iløpet av hennes periode med "kyssesyken" så ringte hun meg noen ganger, rimelig full, og kjørte disse dommedagsprofetiene, men hun ville aldri si noe om hva som var feil, og dagen derpå når jeg spurte så var hun "frisk".

Hun ser frisk og rask ut.

Men ikveld var hun veldig full igjen og det er førte gang jeg har snakket med henne utenom telefon på over ett halvt år, og siden disse dommedagsprofetiene som jeg egentlig har tatt med en klype salt, er litt gamle (ett par år gamle) så spurte jeg henne om hun var frisk igjen. Jeg hadde tross alt forstått at det var mer enn kyssesyken det var snakk om, siden det hadde vart så jævla lenge og hun har hinta en del, og fikk spontant svar, med tårer i øynene, om at hun hadde ett år igjen.

Jeg ble rimelig sjokka, for å si det rett ut (faen, jeg miste en av mine beste kompiser til kreft for et par mnd siden), men hun unnskyldte seg med engang og sa hun kødda.

Fulle mennesker som stoler på meg er det ikke vrient å få noe ut av, og jeg fikk etter hvert, selv om hun nekta senere, svar på at det var snakk om ett år for henne. Hun ville ikke si hva som feilte henne og alt det der, og typen hennes over to år visste ingenting (noe jeg tror på da jeg kjenner henne godt og hun ville ikke si noe uansett - hun er for stolt), så han og familien hennes vet ingenting.

Snakka med henne resten av kvelden og selv om hun nekter for at hennes "forsnakkelse" i fyll var relevant, så forsto jeg på øynene hennes og hennes oppførsel at det var fakta.

Og hun vet at jeg vet. Det så jeg på henne.

Hun er vireklig min beste venninne og sånt ser jeg, noe hun vet.

Jeg fikk også ut av henne at ingen vet noe, selv om hun sa til meg at det hun hadde sagt bare var "tull". Familen, typen over tre år, og venninnene, visste ingenting.

Jeg vet at det hun sa var sant. Jeg så det på henne og har mistenkt lenge at noe er galt - kanskje kreft (hva vet jeg, hun vil ikke si noe...), men jeg er helt sikker på at det hun sa var sant.

Og jeg lurer på hvordan i helvete jeg skal oppføre meg. Jeg fikk helt seriøst inntrykk av at jeg er den eneste overhodet som vet noe. Jeg kjenner henne godt, hun ser på meg som sin beste venn (noe hun også sa istad,n oe som er gjenstidig), og ingen vet noe.

Jeg skal selvsagt ikke si noe til noen, ei heller typen som jeg vet hvem er, men jeg er usikker på hvordan jeg skal oppføre meg... Sånn med unntak av å snakke med henne, besøke henne litt mer enn hva jeg har vært flink til å gjøre det siste året....

Faen, det her svei litt... En utrolig god venninne og jeg ser hun sliter men vil ikke innrømme det og eneste innrømmelsene som kommer fra henne kommer når hun er dritings og får spørsmålet så fort at hun ikke rekker å svare noe "lurt".

Dette er ikke noe lurt spørsmål, men mer ett eller annen om hvordan jeg skal oppøre meg, sånn med unntak å ha mer kontakt med henne enn hva jeg har (jeg har ikke vært flink det siste året) hatt de siste to årene.

Dette er virkelig en jente jeg er veldig glad i, men jeg vet hvor innihelvete stolt hun er og at hun aldri vil innrømme noe før hun er død, men jeg vet likevel.

Fordi hun flere ganger har sagt ting til meg når hun er veldig full, og idag er første gang jeg har tatt henne seriøst da de fleste andre gangen har vært natterlige telefonsamtaler, men øynene jeg så idag lyver dessverre ikke

Det siste hun sa til meg før vi gikk hvert til vårt i dag var at hun var så glad i meg. Det er første gang hun har sagt det, og jeg var faktisk nummeret før å knekke sammen. Det var ganske ille å høre det, i og med at hun forsto at jeg forsto at jeg visste mer enn hun åpenbart ville at jeg skulle vite.

Faen, hva skal man gjøre og si?

[Kizza1365380506]

Dette var utrolig trist og helt sikkert ett stort sjokk for deg ja.

Dersom du er helt sikker på at det er sant så tror jeg du bør ta en alvorlig prat med henne nå når hun er edru. En sånn sak som dette bør hun ikke gå igjennom alene. Hun vil trenge all den støtte hun kan få.

Prøv også å få henne til å snakke med familien. Det vil jo ikke være leit for dem i ettertid å få vite at hun har holdt sannheten skjult for dem i ett år. Alle som er glad i henne vil jo gjøre det meste ut av den tiden som er igjen.

Jeg føler utrolig med deg og håper det ordner seg så dere får snakket skikkelig ut.

Klem fra

[frosken]

Mulig at du kan være sikker på at dette er sant. Noe ved historien gir meg allikvel tanker om at dette handler om behov for å bli sett...

For noen år siden hadde vi en bruker på dol som "løy" om en haug med ting ut i fra et slikt ønske om å bli sett. Men dette er jo en person du kjenner i virkeligheten - så da har du jo større mulighet til å kontrollere om opplysninger stemmer.

Uansett så synes jeg ikke så mye om den situasjonen din venn har satt deg i...

[Gjest undertegnede]

Er litt enig med frosken under her. Etter å ha lest innlegget ditt flere ganger, så sitter jeg igjen med en følelse at hun er ute etter oppmerksomhet, og at du blir lurt trill rundt.