Angst og Depresjoner

[Bathory1365380515]

jeg er 16 år og har en jevngammel kjæreste som sliter fælt med angst og depresjoner.

han er til tider veldig suicidal og har prøvd å ta sitt egetliv flere ganger, men han har trukket seg hver gang.

han sier at depresjonen sitter i ham hele tiden, men at angsten kommer i anfall når han er alene.

det han er mest redd for, er fortiden... han er livredd for å oppleve den samme dagen om igjen. når det gjelder depresjonene er det de klassiske spørsmålene som; hvorfor lever jeg? hvorfor legger jeg ned et helt liv med slit bare for å dø fra alt til slutt? og han føler at alt han gjør er galt, blant annet teoriene om hva som skjer etter døden. han er redd det ikke er slik han forestilte det seg, og at det går ut over andre hvis han tar livet sitt, noe som i høyeste grad er sant. han har mange teorier, og jeg er så sinnsykt redd for ham og glad i ham, jeg vil ikke at han skal ta livet sitt. derfor søker jeg hjelp her.

jeg trenger tips om hvordan jeg skal oppføre meg når ha har anfall, hva jeg skal si\ikke si når han er suicidal.

jeg trenger erfaringer fra folk som har vært innom systemet, kanskje prøvd medisiner og psykolog.

koster det mye i egenandel når man er 16 år for fastlege, psykolog og antidepressiva?

er det andre en fastlege man kan oppsøke?

jeg trenger hjelp fra folk med erfaring! fort!!!

vennlig hilsen jente som gjerne vil hjelpe og forstå...

[Gjest MammyBlue]

Inntil noen som vet det bedre enn meg, svarer: neste gang han snakker om det på en måte som du synes han mener, så få han med til legevakta. Det kommer jo an på hvor dere bor, men i Oslo er det i alle fall psykiatriavdeling på Oslo Legevakt i Storgata. Fra en samtale der, kan han få hjelp videre opp i systemet, komme i køen for psykolog, få eventuelle medisiner osv.

Vil han ikke, så si at du føler stort ansvar, større enn du orker gå med, at du elsker ham, men at du ikke kan bære ham alene.

[Bathory1365380515]

Inntil noen som vet det bedre enn meg, svarer: neste gang han snakker om det på en måte som du synes han mener, så få han med til legevakta. Det kommer jo an på hvor dere bor, men i Oslo er det i alle fall psykiatriavdeling på Oslo Legevakt i Storgata. Fra en samtale der, kan han få hjelp videre opp i systemet, komme i køen for psykolog, få eventuelle medisiner osv.

Vil han ikke, så si at du føler stort ansvar, større enn du orker gå med, at du elsker ham, men at du ikke kan bære ham alene.

takk...

du aner ikke hvor mye jeg trenger støtte og hjelp til dette, eller hvor mye HAN trenger støtte og hjelp.

vi bor i trondheim, så jeg skal undersøke om vi har noe slikt mottak.

men en ting er sikkert, han vil ha hjelp, men han trenger noen til å dytte ham i gang!

tusen takk mammy blue

[Mimmy]

Du kan oppsøke lege eller helsestasjon og fortelle om problemet, eller ringe dit. Eller legevakta. Eller barnevernet. Det er fritak for egenandel til psykoterapeutisk arbeid for ungdom under 18 år. Så man trenger altså ikke betale psykolog, hvis jeg har forstått dette rett.

Men dette er vel egentlig ikke hovedsaken her. Hovedsaken er at denne vennen din trenger hjelp, og jeg syns det er fint at du er så engasjert i vennen din og ønsker å hjelpe til. Bare husk at uansett utfall, så er det ikke ditt ansvar at vennen din har det dårlig for tiden.

Lykke til!

[Sezita]

takk...

du aner ikke hvor mye jeg trenger støtte og hjelp til dette, eller hvor mye HAN trenger støtte og hjelp.

vi bor i trondheim, så jeg skal undersøke om vi har noe slikt mottak.

men en ting er sikkert, han vil ha hjelp, men han trenger noen til å dytte ham i gang!

tusen takk mammy blue

Jeg har endel erfaring med dette. Min kjæreste tok sitt eget liv for to år siden etter at han hadde oppført seg sånn som du beskriver gutten din i 1 år. Jeg går på anti depressive og er hos psykolog en gang i uken. Jeg har mye erfaring, som jeg godt kan dele med deg, hvis du er interesert. Send et svar så skal jeg fortelle litt.

[Bathory1365380515]

Jeg har endel erfaring med dette. Min kjæreste tok sitt eget liv for to år siden etter at han hadde oppført seg sånn som du beskriver gutten din i 1 år. Jeg går på anti depressive og er hos psykolog en gang i uken. Jeg har mye erfaring, som jeg godt kan dele med deg, hvis du er interesert. Send et svar så skal jeg fortelle litt.

hei Sezita...

Tusen takk for at du svarte meg, jeg vil veldig gjerne høre på hva du har å si.

det er godt å snakke med noen med erfaring, igjen takk!

[Bathory1365380515]

Du kan oppsøke lege eller helsestasjon og fortelle om problemet, eller ringe dit. Eller legevakta. Eller barnevernet. Det er fritak for egenandel til psykoterapeutisk arbeid for ungdom under 18 år. Så man trenger altså ikke betale psykolog, hvis jeg har forstått dette rett.

Men dette er vel egentlig ikke hovedsaken her. Hovedsaken er at denne vennen din trenger hjelp, og jeg syns det er fint at du er så engasjert i vennen din og ønsker å hjelpe til. Bare husk at uansett utfall, så er det ikke ditt ansvar at vennen din har det dårlig for tiden.

Lykke til!

hei Mimmy

takk for svar. jeg tenger alt jeg kan få av informasjon.

det er kanskje ikke min skyld at han har det slik, tvert imot, men det påvirker meg i stor grad. jeg går og er livredd hele tiden, for det er ingen jeg har følt slik for som ham.

takk igjen for svar...

[alya]

takk...

du aner ikke hvor mye jeg trenger støtte og hjelp til dette, eller hvor mye HAN trenger støtte og hjelp.

vi bor i trondheim, så jeg skal undersøke om vi har noe slikt mottak.

men en ting er sikkert, han vil ha hjelp, men han trenger noen til å dytte ham i gang!

tusen takk mammy blue

Hei, ville bare si at i Trondheim må du kontakte legevakta på St.Olavs. Vi har dessverre ikke noe eget akuttmottak for psykiatrien her i Trondheim.

Ellers vet jeg ikke så mye hva jeg skal råde deg til jeg. Men jeg tror det er viktig at du viser at du stiller opp, samtidig som du må sette grenser for deg selv. Om du lar ham og hans problemer oppta deg til øver ørene, vil du ikke vare lenge i det forholdet tror jeg.

Vet ikke jeg altså, men en blir sliten av å ha deprimerte personer rundt seg hele tiden.

Og...til dem jeg evt, måtte fornærme med uttalelsene mine...ja jeg vet hva depresjon er, hvordan det oppleves. Jeg har vært deprimert og suicidal så lenge jeg kan huske, men jeg ser også at andre mennesker rundt meg har behov for å skjerme seg selv.

Lykke til og klem

[Bathory1365380515]

Hei, ville bare si at i Trondheim må du kontakte legevakta på St.Olavs. Vi har dessverre ikke noe eget akuttmottak for psykiatrien her i Trondheim.

Ellers vet jeg ikke så mye hva jeg skal råde deg til jeg. Men jeg tror det er viktig at du viser at du stiller opp, samtidig som du må sette grenser for deg selv. Om du lar ham og hans problemer oppta deg til øver ørene, vil du ikke vare lenge i det forholdet tror jeg.

Vet ikke jeg altså, men en blir sliten av å ha deprimerte personer rundt seg hele tiden.

Og...til dem jeg evt, måtte fornærme med uttalelsene mine...ja jeg vet hva depresjon er, hvordan det oppleves. Jeg har vært deprimert og suicidal så lenge jeg kan huske, men jeg ser også at andre mennesker rundt meg har behov for å skjerme seg selv.

Lykke til og klem

Hei alya.

Det er veldig slitsomt å holde et slikt forhold ved like over lengre tid. men jeg kommer aldri til å gå ifra ham, han trenger meg og jeg trenger ham.

det jeg ikke trodde skulle skje, har faktisk skjedd... det har smittet over på meg. ikke angsten heldigvis, men depresjonen. det er ikke hans skyld, men det er livssituasjonen min akkurat nå, og jeg ser ikke bort ifra at jeg også kan trenge hjelp.

takk for svar. jeg er utrolig glad for alle svarene jeg får.

[alya]

Hei alya.

Det er veldig slitsomt å holde et slikt forhold ved like over lengre tid. men jeg kommer aldri til å gå ifra ham, han trenger meg og jeg trenger ham.

det jeg ikke trodde skulle skje, har faktisk skjedd... det har smittet over på meg. ikke angsten heldigvis, men depresjonen. det er ikke hans skyld, men det er livssituasjonen min akkurat nå, og jeg ser ikke bort ifra at jeg også kan trenge hjelp.

takk for svar. jeg er utrolig glad for alle svarene jeg får.

Hei Bathory

Bare du selv føler du får noe ut av forholdet så...

Lykke til iallefall

Klem om du vil ha

[Sezita]

hei Sezita...

Tusen takk for at du svarte meg, jeg vil veldig gjerne høre på hva du har å si.

det er godt å snakke med noen med erfaring, igjen takk!

Hei.

Jeg skal fortelle deg litt hva som skjedde meg.. jeg vet nå at jeg taklet ting på feil måte, men det var fordi jeg ikke hadde nok erfaring. Altså. Jeg har depresjoner og angst. Har hatt det i 6 år. Det skjedde noe rart i puberteten. Trodde jo først at det var sånn det skulle være. Det skulle det altså ikke.

Det er lett å ta søke kontakt med mennesker med samme probliemer. Det er noe jeg alltid har gjort. Selv om jeg prøver å være bevisst på hvilke mennesker jeg tar kontakt med. Søker jeg folk jeg kan samenlikne meg selv med, underbevisst. Dette er ikke alltid like bra for de med psykiske plager.

Det virker som om du har gjordt det samme som meg. Det er greit det. Så lenge du er veldig bevisst på det.

Jeg ble sammen med en gutt som var suicidal og det var jeg selv også. Vi gjorde en avtale om at vi skulle ta livet av oss sammen.

Han hadde allerede vært på pumping på sykehuset fler ganger. Tre ganger på en måned på det meste. Etter hver bestemte jeg meg for at jeg ville leve, og begynte å prøve å få han til å ombestemme seg også. Det ville han ikke. Foreldrene hans og jeg ble samarbeidet med å hjelpe han. Jeg gjorde alt jeg kunne. Tilslutt var jeg helt utslitt. All depresjonen hans påvirket meg så mye at jeg fikk stoff problemer. Det var den eneste måten å takle alle problemene på. Da jeg innså at mine problemer hadde blitt såpsass store, måtte jeg ta et valg. Han eller meg! Jeg sa hade, flyttet 50 mil og fikk meg jobb. Jeg byttet mobil nummer så ingen skulle få tak i meg. 10 dager senere hang han seg selv. Han skrev et brev som jeg aldri kommer til å helt forstå hva han mente med. Men jeg tror han var sint på meg.

En venn som ikke bodde der vi bodde, hadde nr. mitt og fortalte meg hva som hadde skjedd. Jeg møtte de nærmeste vennene våre og familien hans på bisettelsen. Begravelsen orket jeg ikke dra på. Fordi alle de som kalte seg venner, som aldri stilte opp, skulle dit.

Når det gjelder kjæresten din. Pass for all del på at det ikke er noe rusmisbruk i bilde. Veldig mange jeg kjenner som har depresjoner begynner med det, og det gjør det veldig mye verre. Husk også at alle rusmisbrukere lyver. Det holder ikke å bare spørre. Det er mange måter å skjekke det på.

Når du med sikkerhet vet at det ikke er et problem, kommer det vansklige (Utrolig men sant.)

Finne riktig behandlingstilbud.

(skulle det være rus problemer i bilde søk om hjelp på organisasjoner for rusmisbrukere!) Det er veldig vanskelig å få ordentlig hjelp. Prat med lege. gjerne fler. Sosialkontoret og trygdekontoret kan også sende søknad for deg. Men det er veldig mange som står i kø, så fortell så mye du kan om problemene. Det kan også hende du må prøve andre steder enn der du bor. Regn med at du må være åpen om dine problemer, og ikke alltid få så mye tilbake for det. Vær også klar over at alle tilbud ikke er like bra.

Nå må jeg gå, men jeg kan skrive mer senere...

[Bathory1365380515]

Hei.

Jeg skal fortelle deg litt hva som skjedde meg.. jeg vet nå at jeg taklet ting på feil måte, men det var fordi jeg ikke hadde nok erfaring. Altså. Jeg har depresjoner og angst. Har hatt det i 6 år. Det skjedde noe rart i puberteten. Trodde jo først at det var sånn det skulle være. Det skulle det altså ikke.

Det er lett å ta søke kontakt med mennesker med samme probliemer. Det er noe jeg alltid har gjort. Selv om jeg prøver å være bevisst på hvilke mennesker jeg tar kontakt med. Søker jeg folk jeg kan samenlikne meg selv med, underbevisst. Dette er ikke alltid like bra for de med psykiske plager.

Det virker som om du har gjordt det samme som meg. Det er greit det. Så lenge du er veldig bevisst på det.

Jeg ble sammen med en gutt som var suicidal og det var jeg selv også. Vi gjorde en avtale om at vi skulle ta livet av oss sammen.

Han hadde allerede vært på pumping på sykehuset fler ganger. Tre ganger på en måned på det meste. Etter hver bestemte jeg meg for at jeg ville leve, og begynte å prøve å få han til å ombestemme seg også. Det ville han ikke. Foreldrene hans og jeg ble samarbeidet med å hjelpe han. Jeg gjorde alt jeg kunne. Tilslutt var jeg helt utslitt. All depresjonen hans påvirket meg så mye at jeg fikk stoff problemer. Det var den eneste måten å takle alle problemene på. Da jeg innså at mine problemer hadde blitt såpsass store, måtte jeg ta et valg. Han eller meg! Jeg sa hade, flyttet 50 mil og fikk meg jobb. Jeg byttet mobil nummer så ingen skulle få tak i meg. 10 dager senere hang han seg selv. Han skrev et brev som jeg aldri kommer til å helt forstå hva han mente med. Men jeg tror han var sint på meg.

En venn som ikke bodde der vi bodde, hadde nr. mitt og fortalte meg hva som hadde skjedd. Jeg møtte de nærmeste vennene våre og familien hans på bisettelsen. Begravelsen orket jeg ikke dra på. Fordi alle de som kalte seg venner, som aldri stilte opp, skulle dit.

Når det gjelder kjæresten din. Pass for all del på at det ikke er noe rusmisbruk i bilde. Veldig mange jeg kjenner som har depresjoner begynner med det, og det gjør det veldig mye verre. Husk også at alle rusmisbrukere lyver. Det holder ikke å bare spørre. Det er mange måter å skjekke det på.

Når du med sikkerhet vet at det ikke er et problem, kommer det vansklige (Utrolig men sant.)

Finne riktig behandlingstilbud.

(skulle det være rus problemer i bilde søk om hjelp på organisasjoner for rusmisbrukere!) Det er veldig vanskelig å få ordentlig hjelp. Prat med lege. gjerne fler. Sosialkontoret og trygdekontoret kan også sende søknad for deg. Men det er veldig mange som står i kø, så fortell så mye du kan om problemene. Det kan også hende du må prøve andre steder enn der du bor. Regn med at du må være åpen om dine problemer, og ikke alltid få så mye tilbake for det. Vær også klar over at alle tilbud ikke er like bra.

Nå må jeg gå, men jeg kan skrive mer senere...

hei Sezita

du har vel rett med det meste du skriver. jeg sliter selv, men ikke i den grad han gjør... derfor må jeg fokusere på ham 100% og ikke på meg selv.

jeg her heldigvis helt, helt sikker på at han ikke har stoffproblemer. det som er utrolig er at han heller ikke røyker eller drikker. grunnen til at han ikke driver med stoff er at hans egen bror er narkoman. han ser hva narkotika kan gjøre med folk, derfor holder han seg langt unna rusmidler, takk og lov.

vi har ikke en suicidepakt, heller en livspakt. jeg har sagt at lever du for meg, så lever jeg for deg. alt som holder ham i live akkurat nå er drømmene om et bedre liv, sier han selv.

det hadde vært fint om du har kunnet gi meg et par råd og vink på veien... om du kunne ha sendt meg en mail på [email protected], så hadde det vært fint.

jeg vil gjerne høre mer ifra deg... tusen takk for at du forstår!