Overgrepsforum i dag.

[Gjest Den litt anonyme fudge]

Hei.

Jeg er ikke lenger like aktiv her inne som jeg var tidligere - i alle fall ikke som skriver, så jeg vet ikke hvor mange av dere det er som kjenner meg igjen. Men jeg leser alle nye innlegg her hver dag, og syns forumet har forandret seg så mye i løpet av det siste 1 1/2 året ca.

Jeg vet at _jeg_ også har forandret meg, men jeg tror ikke det er bare det. Kommer kanskje til å få masse pepper for å skrive dette innlegget, men det får jeg heller bare ta imot :-)

I alle fall - for min egen del, så syns jeg det er mye vanskeligere å skrive her i forum nå enn det var før. Jeg følte tidligere at jeg fikk mye mer ut av det fordi responsen hadde _innhold_. Altså; jeg kunne skrive om en problemstilling og få svar fra andre som enten kjente seg igjen, eller som hadde et forslag til løsning. Jeg følte meg alltid "lettet" etter å ha skrevet eller lest litt her inne. Nå føler jeg litt at det henger en tung sky over forumet og ofte besvares innlegg med svar som egentlig kanskje burde vært en egen tråd - ikke et svar.

Jeg mener ikke å kritisere noen! Jeg bare lurer på hvordan dere syns det er her nå? Jeg savner så veldig å kunne stille konkrete spørsmål eller legge frem konkrete problemstillinger og få konkrete svar...

Gretes kloke ord er det også sjeldnere og sjeldnere jeg ser noe til.. Det er jo også trist.

Mange ganger er det ikke så mye annen respons å gi enn en *klem* og et "Jeg tenker på deg" - og disse er uendelig verdifulle, det er ikke det! Jeg bare savner muligheten til å skrive og diskutere saker her uten at innholdet trenger å være et tung, mørkt hjertesukk. Rett og slett prøve å dele erfaringer litt mer fremfor å dele elendighet...? Det er viktig å dele på elendigheten også, det er ikke det jeg mener. Jeg har da sannelig også bidratt med mine hjertevreng som ikke har inneholdt stort annet enn forbannelser over livet. Det må jo til det og noen ganger.

Folk kommer og går her på DOL.. det er ikke så mange av de, for meg, "kjente" nickene igjen. Og kanskje er vi i en periode nå der mange befinner seg på samme trappetrinn, og dermed ikke har så mye nytt å bidra med. Det er jo mulig.

Men jeg tror at vi har mye mer å gi til hverandre enn bekreftelse på at vi alle har til felles det å bære på noe grusomt...

Jeg beundrer alle og enhver her inne, og er kjempeglad for at forumet finnes. Jeg tenker bare noen ganger at vi kanskje kan bruke hverandre til mer oppbyggelige ting av og til...?

Kanskje er det jeg som er på tur nå... men - hva tenker dere om overgrepsforum i dag?

En annen ting jeg syns er vanskelig her, er å forholde seg til innlegg fra utenforstående som kommer med spørsmål og kritikk til f.eks. dette med minner og "glemte" minner. Jeg syns det er positiv og viktig at de skriver her, men det er vanskelig å forholde seg til og involvere seg i uten å føle at det er _meg_ og _mitt_ tillfelle som diskuteres.

Hva tenker dere om dette? Klarer dere å være med i diskusjonen og forsvare dere selv eller ligger dere unna? Jeg må innrømme at jeg unngår innleggene fordi det er for vanskelig... :-/

Ikke slakt meg, da... jeg mener ingenting vondt om noen :-)

Stå på, jenter!

[Solvelv]

Oj - dette var mye å tenke på. Og veldig bra at det blir sagt. Jeg får ofte skyldfølelse for at jeg skriver lange svar. Så dette innlegget var balsam for sjela mi.

Jeg synes også det kan bli korte svar, og synes at vi var flinkere før. Koseligere her inne liksom.

Jeg husker jeg gikk inn her en dag for ett år siden, og skrev om mitt gode humør. Om hvordan det fikk meg til å vaske rundt i huset. Da fikk jeg svar tilbake at jeg virkelig hadde smittet, for vedkommende ble i så godt humør at hun begynte å vaske selv... Sånt savner jeg!

Jeg kan jo bli litt flinkere til å skrive positive meldinger selv.

Men personlig - så svarer jeg ikke om jeg ikke har noe fornuftig å si. Men det er kanskje dumt av meg...

Klem fra

[Gjest Ingrid26]

Hei fudge, jeg tror faktisk at mange føler det slik, jeg inkludert. Jeg er også svært sjelden her inne, og føler at jeg ikke har den samme nytten som jeg før hadde. Selv om jeg mange ganger kunne tenkt meg å skrive her inne, så orker jeg ikke for jeg får ikke feedback lenger. Derfor er ikke jeg her heller så mye, bare en sjelden gang.

Nå er jeg også en av de mange som bare leser..

Flott at du skrev dette innlegget fudge, jeg skulle gjerne svart deg mer på dette innlegget, men har ikke tid nå.

Mvh

[aihe]

Oj - dette var mye å tenke på. Og veldig bra at det blir sagt. Jeg får ofte skyldfølelse for at jeg skriver lange svar. Så dette innlegget var balsam for sjela mi.

Jeg synes også det kan bli korte svar, og synes at vi var flinkere før. Koseligere her inne liksom.

Jeg husker jeg gikk inn her en dag for ett år siden, og skrev om mitt gode humør. Om hvordan det fikk meg til å vaske rundt i huset. Da fikk jeg svar tilbake at jeg virkelig hadde smittet, for vedkommende ble i så godt humør at hun begynte å vaske selv... Sånt savner jeg!

Jeg kan jo bli litt flinkere til å skrive positive meldinger selv.

Men personlig - så svarer jeg ikke om jeg ikke har noe fornuftig å si. Men det er kanskje dumt av meg...

Klem fra

Nei det er ikke dumt av deg. jeg synes du har både kloke, trøstende og omsorgsfulle svar, og det er det mange i dette forumet som trenger, inkludert meg som er ganske ny her og som har gått med mange tanker "innabords" før jeg våget å skrive det ned.

[Solvelv]

Nei det er ikke dumt av deg. jeg synes du har både kloke, trøstende og omsorgsfulle svar, og det er det mange i dette forumet som trenger, inkludert meg som er ganske ny her og som har gått med mange tanker "innabords" før jeg våget å skrive det ned.

Ville bare si tusen takk, jeg. Klem fra meg

[Hawkwind]

Du har satt fokus på noe viktig her - etter min mening.

Jeg føler meg litt truffet selvsagt; og har en viss dårlig samvittighet for at jeg personlig ikke kan bidra med så mye her inne lenger. Men jeg har nå et eget liv å prioritere...og det må gå foran gode intensjoner.

Men jeg registrerer at det er blitt en mer (typisk kvinnelig) omsorgsgreie her inne; føler at det er mye av "jeg skjønner dette, vi er i samme båt" respons, og mindre av de mer konstruktive svarene som preget forumet i større grad før.

Jeg vil anta at et forum som dette er avhengig av at det er ildsjeler her; som har tid og overskudd til å gi konstruktive responser; for at forumet skal kunne oppnå den kvalitet på svar som var her inne i en lengre periode.

Pr. i dag kan det nok bli litt for mye støtte, sympati og gjenkjennelseserklæringer.

Når det er sagt; for veldig mange fungrer det også veldig greit. Her er det igjen snakk om den enkeltes behov; og mange her inne er vel i en slik situasjon at konstruktive kommentarer og spørsmål til ettertanke er for skummelt også...eller...?

[huufsa]

Hei, fudge.

Jeg har tenkt det samme som deg, jeg har også tenkt det om meg selv.. -at jeg kanskje har blitt litt 'overflatisk' -at jeg ikke har så mye 'å gi' på en måte.

Derfor er jeg ikke så mye her inne jeg heller.

Skal vi kanskje prøve å ta tråden din til etteretning? Skal vi kanskje prøve å passe litt på hverandre her inne igjen?

Når man har overskudd, kan man jo titte innom en tur for å se om noen trenger en liten oppmerksomhet, et råd e.l.

Fudge, du jobber hardt, -og har mye å rydde opp i. Det er det selvfølgelig flere som gjør, og i perioder blir man kanskje litt 'ego' Men det må til, tror jeg... -vi må lære å bli litt ego. Men midt oppe i det bør vi kanskje bli flinkere til å huske på hverandre. Dette forumet er unikt, har iallefall vært det for meg. Og det bør jeg, og andre bli flinkere til å videreføre.

[forbrenner]

Du har satt fokus på noe viktig her - etter min mening.

Jeg føler meg litt truffet selvsagt; og har en viss dårlig samvittighet for at jeg personlig ikke kan bidra med så mye her inne lenger. Men jeg har nå et eget liv å prioritere...og det må gå foran gode intensjoner.

Men jeg registrerer at det er blitt en mer (typisk kvinnelig) omsorgsgreie her inne; føler at det er mye av "jeg skjønner dette, vi er i samme båt" respons, og mindre av de mer konstruktive svarene som preget forumet i større grad før.

Jeg vil anta at et forum som dette er avhengig av at det er ildsjeler her; som har tid og overskudd til å gi konstruktive responser; for at forumet skal kunne oppnå den kvalitet på svar som var her inne i en lengre periode.

Pr. i dag kan det nok bli litt for mye støtte, sympati og gjenkjennelseserklæringer.

Når det er sagt; for veldig mange fungrer det også veldig greit. Her er det igjen snakk om den enkeltes behov; og mange her inne er vel i en slik situasjon at konstruktive kommentarer og spørsmål til ettertanke er for skummelt også...eller...?

Synes du er tøff, fudge som tar tak i dette.

Selv skulle jeg gjerne gitt mer støtte og råd, men jeg finner mange ganger bare ikke ord.

Hva kan jeg gjøre da?

Noen som har råd, jeg tar gjerne i mot.

Som huufsa sa:

"Skal vi kanskje prøve å ta tråden din til etteretning? Skal vi kanskje prøve å passe litt på hverandre her inne igjen?"

Mener ikke si noe negativt mot noen, så ikke misforstå innlegget.

mvh Ano

[fudge]

Hei, og takk for alle svar!

Det var litt godt å få bekreftet at flere opplever det litt som meg. Jeg forstår selvfølgelig at man i perioder ikke har stort å bidra med! Slik har jeg det selv, og jeg har vært lite aktiv på den fronten ganske lenge nå jeg også. Det jeg mente var egentlig at vi kanskje kan tenke litt over det, både når vi skriver og svarer på innlegg.

Men - når man ikke har noe å komme med, enten fordi man ikke har overskuddet eller rett og slett ikke har noen klok tilbakemelding, skal man selvsagt ikke tvinge seg til å knote noe ned. Ja.. dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Takk for svar og forståelse!

Ha en fin dag alle sammen!