noe skjer...

[huufsa]

I gruppen jeg går i, fikk vi forrige gang i oppgave å 'leve oss tilbake', og gå inn i et rom vi kjenner. Vi skulle faktisk 'være der'..

Jeg klarte (for første gang) å faktisk 'være der'... Jeg havnet i pikerommet mitt, nyoppusset, med pastellfarger... Jeg og venninden min hadde fyllt hele sengen min med forskjellige kosebamser... Hun lå midt iblandt dem...

(Denne venninden har jeg opplevd mye overgrep sammen med, -i dag har vi ingen kontakt)

Gruppeleder spurte etterpå hva vi opplevde, og hvordan vi følte oss... Jeg orket ikke snakke om det, jeg var såå 'tom og trist'.. - uendelig trist...

Det har jeg vært siden. (dette var på mandag)

I går begynte jeg å gråte helt plutselig... jeg kunne ikke forklare hvorfor, men tårene bare rant og rant mens jeg prøvde det jeg maktet og ta meg sammen. Jeg klarer alltid å ta meg sammen! Men denne gangen var det vanskelig. Sønnen min var jo der, og det får da være måte på..?

Kjæresten min var der, og han bare holdt rundt meg. Tørket tårene mine, og spurte ikke... - han vet mye, og skjønte at jeg ikke kunne snakke allikevel. Jeg klarte å hente meg inn igjen, før det ble 'hysterisk', så sønnen min merket ikke noe.... -ikke denne gangen heller...

Men hva skjer? Det blir vanskeligere og vanskeligere å ta seg sammen, syns jeg...

Huff.. -dette ble litt langt, men det var godt å skrive det ned...

[Gjest dukkelise]

Tror det jeg huffsi vennen min vi to er kommet så langt med oss selv,att nå tørr kroppen begynne reagere og 'føle' på ting.Derfor gråt som bare er der plutselig.Derfor er det sikkert min greie om natta kommer...jeg vet ikke...men tror litt på det der.

Og ja vennen min...det blir vanskeligere og vanskeligere å ta seg sammen..jeg lurer selv mange ganger på hvor i verden det her skal ende..

Så sliten innvendig noen ganger..så møkka lei..

Er glad du har kisen jeg.Bruk han vennen.La han være der for deg.

Masse kos fra meg vennen..

[Gjest pomona]

Hei. Når du reagerer som du gjør er det fordi du har åpnet en dør inn til det vonde. Jeg sammenligner det med å åpne en verkebyll. Det svir og verker med en gang, men etterhvert blir det mindre vondt. Det er flott at du klarte å gå inn i "rommet" og være der. Det vitner om mye styrke. Jeg tror at vi alltid vil gjennoppleve ting som gjør veldig vondt, men at vi kan klare å takle det bedre og bedre for hver gang.

[eli25]

Jeg syns det er bra at du klarte å være i "rommet". Og det er bra at du gråter, høres kansje helt crazy ut akkuratt nå men..

Etter jeg åpnet meg litt gråt jeg mye, og det var knall tøft, men etter en stund hjalp det. Var liksom som en "ballong" i magen som sprakk. Alle de vonde minnen ville ut.

Jeg syns du er modig som klarte å være i rommet jeg. Da er du jo på riktig vei.

Stå på.

Klemmer hvis du vil ha!!

[Solvelv]

Hei

Ville bare si at jeg tenker på deg. Synes ikke det er så farlig om barna vet (eller ser) det. Vil ikke gråte foran de jeg heller, selv om mannen min sier at det ikke gjør noe. De vil så gjerne trøste og være god. Men jeg forteller hvorfor jeg har det vondt. Da slipper de å tro at det er deres feil.

Det blir bedre igjen, huufsa! Jeg er så glad for at du har noen der som passer på deg!

Koz å se deg her inne!

Klem fra Solvelv

[fudge]

"Men hva skjer? Det blir vanskeligere og vanskeligere å ta seg sammen, syns jeg..."

Vet du hva? Jeg er sikker på at det er en veldig bra ting! Jeg tror at forsvarsverket ditt er i ferd med å bryte litt sammen. Og hvorfor? Fordi det er ikke livsnødvendig lenger! Du har noen å snakke med, du får ut ting som har spist deg opp i mange år. Du har noen rundt deg som gjør at du føler deg trygg, og kroppen din kjenner at den har lov til å lufte litt når det er overtrykk.

Jeg kjenner meg så godt igjen. Det føles liksom som om man ikke lenger har noen kontroll på følelsene. De bare kommer ut akkurat når de vil det. Men vet du hva? Du mister ikke kontrollen - du tar den tilbake! Kroppen din viser deg at den er i omgivelser som gjør at den kan slippe ut steam. Hodet er bare ikke helt fortrolig med tanken enda, kanskje?

Jeg tror du skal ta dette som et godt tegn, huufsa, og benytt deg av det! Det er du som får kontrollen tilbake - du mister den ikke!

Tenker masse på deg!

*klem&klem*

[huufsa]

alle sammen...

det er så godt å ha dere her!

*klemmer*