Reaksjoner...

[hullet]

Jeg lurer på hvorfor enkelte greier å få ut sinnet som sitter inne.... og andre ikke...

Jeg går i en selvhjelpsgruppe, og har veldig godt av det, men greier ikke dele det vonde med de andre. Sist gang var det ei som tok det helt ut, og ble skikkelig sint.. skulle ønske det var meg jeg.. sukk

Greier dere ta ut sinnet?

Greier dere å få vekk følelsen av skyld? Skam?

Det er så mye lettere å skrive ned følelser og tanker enn å fortelle om dem og reagere fysisk. Skulle bare ønske jeg greide det.

Det er liksom ikke så lett å åpne for andre, slippe dem inn i elendigheten. Vet jeg reagerer veldig på andres historie, og til en viss grad er det til hjelp for meg også, men jeg må vel åpne opp selv for å få dette bearbeidet?

Vanskelig.. JA.

Hilsen Hullet

[Anniken79]

Hei! Jeg er ganske ny her, men har lest en del innlegg uten å ha klart å skrive noe selv. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Det er vanskelig å få ut sinnet, og det er vanskelig å sette ord på tingene. Når jeg er hos psykologen min klarer jeg ofte ikke få sagt noe før på slutten av timen. Det er som om ordene ikke vil komme ut. Og så er timen over og jeg sitter igjen med alle de vanskelige følelsene som kommer opp helt alene. Ja, det er vanskelig. Knallhardt arbeid. Og det er rart når det eneste jeg egentlig vil er å få det ut og bli ferdig med det. Jeg har også akkurat begynt å gå til samtaler på SMI. Hun jeg snakker med har foreslått en gruppe, men jeg synes det er mer enn vanskelig å snakke med bare henne. Så jeg synes du er tøff som går i en gruppe. Skulle ønske jeg turde det. Og ja, jeg tror det må ut av oss for at vi skal få det bedre. Så ikke gi deg. Følelsene er der inne en plass, og jeg tror det er like mulig for oss å få kontakt med dem som for alle andre. Vi må bare gi oss selv tid selv om det virker veldig vanskelig. Og nå snakker jeg like mye til meg selv som til deg..........

Klem fra en som føler på noe av det samme som deg