Noen gode råd?

[Anniken79]

Hei! For ikke så veldig lenge siden møtte jeg igjen overgriper helt uventet. Da var det mange år siden sist jeg så ham. Han smilte blidt, sa takk for sist og spurte hvordan jeg hadde det. Og jeg stod igjen med en følelse av at han absolutt ikke visste at han hadde gjort noe galt. Er det virkelig mulig at han kan være så kald og frekk at han møter meg på den måten som om ingenting hadde hendt? Hva foregår egentlig i hodet på en sånn mann?

Nå sporer jeg visst litt av her, men poenget er at jeg da begynte å tenke på at jeg måtte anmelde ham. Det er ikke riktig at han skal få lov til å gå rundt å tro at det var helt ok det han gjorde. Jeg fikk vite her inne at jeg fortsatt rekker å anmelde ham innenfor foreldelsesfristen, og det er første gang på nesten ti år at jeg våger å tenke tanken at det kanskje ikke var min skyld det som hendte......

Men fordi jeg likevel ikke klarer å kvitte meg med skyldfølelsen er jeg samtidig livredd for at andre skal mene det var min skyld. Jeg er fortsatt rasende på meg selv, og jeg føler skam. Jeg føler meg ekkel og skitten, og jeg vet ikke om jeg kan klare å fortelle om det til advokat, politi osv. Jeg er redd jeg ikke skal klare det, og jeg er redd for reaksjonene i familien når de får vite.... For det får de jo hvis det blir en rettsak?!

Hun jeg snakker med på SMI synes jeg bør vente til jeg er litt sterkere, og hun er redd jeg skal bli skuffet. Er det noen av dere som har vært omtrent der jeg er nå? Noen som kjenner seg igjen og har noen råd å komme med? Er det verdt det? Ingenting kan bevises og det er nesten ti år siden siste overgrep fant sted. Tror dere saken bare blir henlagt? For da er det vel ikke verdt det, er det?

Jeg er både usikker og redd, og jeg synes det er en vanskelig avgjørelse å ta. Håper dere kan hjelpe meg litt.

[Gjest Maar]

Ja jeg var der du er nå for nøyaktig 1 år siden.

Og jeg holder nå på med erstatningssaken.

Jeg kan godt svare deg på alle de spørsmål du måtte ha.

Jeg har e mail adresse, men har ikke lyst å legge den ut på nette...

Det blir en tøff prosess for deg, du bør skaffe deg støtte fra noen du stoler på,venner, psykolog, lege,SMI eller andre før du starter prosessen.

Skulle gjerne delt mange erfaringer med deg.

[hullet]

Hei.

Takk for svaret ditt. Jeg er kanskje enig med henne på smi... det er en tøff prosess å gå gjennom dersom man ikke er rede til det kan det bli enda verre.

Jeg har selv anmeldt, men fikk da vite at overgriperen var død. På en måte er jeg lettet over at det ikke ble noe rettsak utav det, men på en annen måte skulle jeg ønske at han hadde fått sin straff for det han gjorde.. Det er ett vanskelig spørsmål om man skal eller ikke skal. Tror det viktigste er at du føler at det er rett for deg å gjøre det. At du ikke blir presset til det. Men samtidig er det kjempeviktig at du har ett nettverk rundt deg som kan hjelpe deg, og være der for deg når du trenger dem, og det gjør du garantert ved en rettsak, der allle vonde minner og følelser sikkert dukker opp.

*lykke til uansett hva du bestemmer deg for*

[Anniken79]

Hei.

Takk for svaret ditt. Jeg er kanskje enig med henne på smi... det er en tøff prosess å gå gjennom dersom man ikke er rede til det kan det bli enda verre.

Jeg har selv anmeldt, men fikk da vite at overgriperen var død. På en måte er jeg lettet over at det ikke ble noe rettsak utav det, men på en annen måte skulle jeg ønske at han hadde fått sin straff for det han gjorde.. Det er ett vanskelig spørsmål om man skal eller ikke skal. Tror det viktigste er at du føler at det er rett for deg å gjøre det. At du ikke blir presset til det. Men samtidig er det kjempeviktig at du har ett nettverk rundt deg som kan hjelpe deg, og være der for deg når du trenger dem, og det gjør du garantert ved en rettsak, der allle vonde minner og følelser sikkert dukker opp.

*lykke til uansett hva du bestemmer deg for*

Takk for svaret. Ja, jeg kommer nok til å trenge de rundt meg veldig mye hvis det blir rettsak. Jeg har heldigvis noen veldig gode venner som jeg håper jeg ikke kommer til å slite ut.....

Jeg føler ikke at noen presser meg til å anmelde, det er vel helst meg selv som føler det mer og mer at jeg burde gjøre det. At ikke andre skal oppleve det samme som meg og at familien hans skal få vite hvem han virkelig er. Og ikke minst min familie....

Men det er et vanskelig valg, det er helt sikkert. Og jeg tror nok kanskje jeg bør gi meg selv litt mer tid. Jeg bør ihvertfall kunne snakke om det til personer jeg er trygge på før jeg skal fortelle i en rettsal. Og det har nok hun på smi helt rett i. Men nå begynner jeg å føle meg utålmodig. Jeg har liksom lyst å bli ferdig med det her, og jeg tror kanskje en anmeldelse kan hjelpe meg å plassere skyldspørsmålet en gang for alle. Tror jeg holder på å bli sprø snart skjønner du.

[Anniken79]

Ja jeg var der du er nå for nøyaktig 1 år siden.

Og jeg holder nå på med erstatningssaken.

Jeg kan godt svare deg på alle de spørsmål du måtte ha.

Jeg har e mail adresse, men har ikke lyst å legge den ut på nette...

Det blir en tøff prosess for deg, du bør skaffe deg støtte fra noen du stoler på,venner, psykolog, lege,SMI eller andre før du starter prosessen.

Skulle gjerne delt mange erfaringer med deg.

Skulle ønske jeg kunne fått mailadressen din, men jeg forstår veldig godt at du ikke vil legge den ut på nettet. Men jeg kan jo spørre deg her også når jeg kommer så langt. Jeg trenger nok mye støtte og mange gode råd når jeg står mitt oppi det. Hun på smi har tilbudt meg å snakke med advokat, men hun sier som sagt også at jeg bør gi meg selv litt mere tid. Og da bør jeg vel høre på henne?!

Jeg trenger nok mange svar på mange ting. Det er mye som bare er helt uforståelig. Og det er helt vanvittig urettferdig at noen skal få lov til å ødelegge andres liv på denne måten. Det kan ikke unnskyldes på noen som helst måte. Vel, det var en liten utblåsning. Masse lykke til med erstatningssaken

[Gjest Maar]

Skulle ønske jeg kunne fått mailadressen din, men jeg forstår veldig godt at du ikke vil legge den ut på nettet. Men jeg kan jo spørre deg her også når jeg kommer så langt. Jeg trenger nok mye støtte og mange gode råd når jeg står mitt oppi det. Hun på smi har tilbudt meg å snakke med advokat, men hun sier som sagt også at jeg bør gi meg selv litt mere tid. Og da bør jeg vel høre på henne?!

Jeg trenger nok mange svar på mange ting. Det er mye som bare er helt uforståelig. Og det er helt vanvittig urettferdig at noen skal få lov til å ødelegge andres liv på denne måten. Det kan ikke unnskyldes på noen som helst måte. Vel, det var en liten utblåsning. Masse lykke til med erstatningssaken

For meg ble det viktig å få anmeldt svinet. Jeg hadde bært dette inni meg alene i over 20 år. Plutselig så visste jeg at jeg bare måtte stille han mot veggen. Det var så deilig å få han inn til avhør. Vite at han ble konfrontert med det han hadde gjort.Selvsagt var det tøft å få vite at han nektet ( joda han hadde befølt, men det var bare en lek....) Selvsagt var det tungt at saken ble henlagt på grunn av forelding, men det var VERDT DET ! Jeg følte meg triodd av politiet,bistandsadvokatenm var kjempeflink og jeg følte meg trygg.

familien min har avskrevet meg. Foreldrene mine tror meg ikke, men jeg står rakrygget selv om det er tungt. For meg ble anmeldelsen og åpenheten starten på noe nytt.Jeg lever ikke med min hemmelighet lenger.....

[Anniken79]

For meg ble det viktig å få anmeldt svinet. Jeg hadde bært dette inni meg alene i over 20 år. Plutselig så visste jeg at jeg bare måtte stille han mot veggen. Det var så deilig å få han inn til avhør. Vite at han ble konfrontert med det han hadde gjort.Selvsagt var det tøft å få vite at han nektet ( joda han hadde befølt, men det var bare en lek....) Selvsagt var det tungt at saken ble henlagt på grunn av forelding, men det var VERDT DET ! Jeg følte meg triodd av politiet,bistandsadvokatenm var kjempeflink og jeg følte meg trygg.

familien min har avskrevet meg. Foreldrene mine tror meg ikke, men jeg står rakrygget selv om det er tungt. For meg ble anmeldelsen og åpenheten starten på noe nytt.Jeg lever ikke med min hemmelighet lenger.....

Det er egentlig viktig for meg også. Jo mer jeg klarer å kjenne på at det ikke er mitt ansvar og min feil, jo viktigere er det for meg at han skal måtte stå til ansvar for det og vite hva han har gjort. Og ja, du har rett i at selv om han ikke blir dømt pågrunn av bevisets tilstand så kommer han ihvertfall til å bli konfrontert med det og familien hans får vite det og kanskje de på jobben hans. Jeg blir mer og mer sikker på at det er det jeg vil!