Frosen skulder

[Meya]

Hvet ikke om det er riktig forum, men etter mye om og men fikk jeg diagnosen frosen skulder i går, fikk lite informasjon. Kan dere fortelle meg litt om dette?, hvilke behandlinger som brukes o.l.

Meget glad for svar.

[Meya]

Hvet ikke om det er riktig forum, men etter mye om og men fikk jeg diagnosen frosen skulder i går, fikk lite informasjon. Kan dere fortelle meg litt om dette?, hvilke behandlinger som brukes o.l.

Meget glad for svar.

[Meya]

Hvis det er av betydning så er jeg i 50 åra.

[Meya]

Hvis det er av betydning så er jeg i 50 åra.

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Hei, Meya!

I forumet for idrettsmedisin vil du finne Thor Øystein Endsjø og Sverre Mæhlum. De vil kunne svare utfra fagmedisinsk ståsted. Men jeg har selv mye kunnskap, erfaringer og ikke minst stor interesse for smerter og skader i bevegelseapparatet. Ta en titt på det jeg har skrevet om belastningsskader:

Belastningsskader

Belastningslidelser oppstår i kroppens muskler, sener og ledd, og kommer alltid som følge av for mye belastning, men en rekke ulike forhold vil bestemme i hvilken grad kroppen er i stand til å tilpasse seg belastningen som den utsettes for. Regelen er at kroppen tåler mest når den er 100% frisk og uthvilt. Når noe innvirker negativt på kroppens evne til å tåle fysisk belastning, vil den daglige, vante belastning plutselig virke større for kroppen. Nedenfor er det nevnt noen forhold som virker inn på kroppens tåleevne for fysisk aktivitet, og økning av denne:

For raskt økende fysisk aktivitet

Sykdom

Kosthold

Hvile

Psykiske forhold

Medisiner

Rusmidler

Miljøforhold

Inaktivitet (minsker tåleevne for eventuelle framtidige belastninger)

Når belastninger overstiger kroppens evne til tilpasning (økning av styrke/kondisjon), begynner en nedbrytningsprosess. I første rekke forsvinner muskulaturens overskudd- det som kroppen må ha for at trening skal virke oppbyggende. Ved fortsatt belastning begynner så hele treningsgrunnlaget (grad av styrke/utholdenhet som er bygd opp over lang tid) å reduseres; dette skjer uten at det oppstår ubehag/smerter i kroppen. Når muskulaturen begynner å nærme seg bunnen av treningsgrunnlaget, begynner man å kjenne tretthet. Idet øyeblikk treningsgrunnlaget er oppbrukt, begynner denne trettheten å føles som et ubehag- en ubehagelig tretthet. På dette tidspunktet begynner muskulaturen å brytes ned fysisk ved at bindevevsceller og vev rives over og går i oppløsning. Når dette skjer aktiveres kroppens varslingssystem: Smerte. Som regel er det en glidende overgang fra å kjenne ubehagelig tretthet i muskulaturen, til at tilstanden forverres i den grad at man føler at det er smerte. Denne smerten beskrives ofte som sviende og ekstrem tretthet i del av kroppen. Viss den samme belastningen fortsetter, vil smerten øke, og nedbrytningen og svekkelsen i smertepunktet vil gradvis og raskere forverres (etterhvert som muskulaturen brytes ned, vil den samme belastningen virke større og større- og den videre nedbrytningen vil stadig skje raskere. Det neste som skjer, er at man registrerer at denne smerten ikke forsvinner når man stanser aktiviteten- den blir sittende ved hvile også. En har da fått det som kalles senebetennelse, og har i forhold til ved uthvilt tilstand en svært svekket utholdenhet i muskulaturen.

Akutt overbelastning

Mens en gradvis belastningsskade kan inntreffe etter ukesvis med for mye aktivitet som kroppen ikke takler, kommer en akutt overbelastning i løpet av relativt kort tid- alt fra noen minutter/timer til et par dager. Hvor fort en belastningsskade kan oppstå, er blant annet avhengig av hvor stor belastningen er i forhold til det en er vant med. Symptomene kan være akkurat som ved gradvis overbelastning, eller det kan oppstå kraftige stikkninger/skjæring i muskulaturen. I etterkant oppstår det gjerne tretthet og ubehag også.

Det er lite trening som skal til for at formen begynner å øke.

Treningsverk

Også kalt gangsperre, en tilstand som kjennetegnes ved sårhet i muskelen, stivhet og innskrenket bevegelsesfrihet- opptrer etter uvant aktivitet og/eller mer/hardere fysisk aktivitet enn man er vant til. Treningsverk er en form for belastningsskade som kun opptrer i muskulatur, men ikke i ledd og brusk. Slik smerte vil kunne sitte i noen timer til over en uke. Hvilke konsekvenser dette vil ha i forhold til videre belastning, vil være avhengig av ens treningsgrunnlag; godt trente tåler mye treningsverk mens dårlig trente tåler lite, før tilstanden går over til en belastningsskade i sene/muskelfeste. Treningsverk er en akutt overtrening, og innebærer fysisk slitasje på bindevev i selve muskelen. Jo sterkere og mer utholdende muskulaturen er, jo mer belastning skal det til før treningsverk oppstår.

Smerter oppstår som følge av flere årsaker

Dessverre er det slik at det oppstår smerter i kroppens bevegelsesapparat av flere årsaker enn overbelastning av muskler og ledd. Hvilesmerte: Den eksakt samme type smerte som opptrer ved en gradvis overbelastning, vil kunne inntreffe som følge av forhindret blodsirkulasjon, en tilstand som kan komme av flere årsaker: Den gjenkjennelige er den stivheten og ubehag en gjerne får etter å ha sittet timesvis i bil, eller en skal stå rett opp og ned i timesvis. Dette skjer da fordi at kroppen ikke er vant til å gjøre dette, og det inntreffer ubehag/smerter selv om muskulaturen er sterk nok til å tåle det. Det er verdt å merke seg at denne tilstanden faktisk oppstår lettest når muskulaturen er helt uthvilt. Ved psykiske spenninger og uro, vil en ubevisst kunne stramme muskler- spesielt utsatt er nakk og skuldre. Disse smertene er helt reelle smerter. Smerter vil også kunne opptre som følge av nerveskader. Det finnes også teorier om at mennesker har innbilte smerter i bevegelsesapparatet- de tror at de har smerte. Dette blir et åpent spørsmål, for smerte lar seg ikke måle, er ikke ved noen pasienter synlig, og kan kun oppleves av pasienten selv. Samtidig vet en at smerter fra belastningslidelser heller ikke kan påvises. En sitter da igjen med at et framlagt grunnlag for pasientens smerter er beregnet utfra legens skjønn.

Belastningslidelser er overtrening

Enhver pasient vil kunne lære masse nyttig ved å sette seg inn i hvilke symptomer og forandring som skjer i organismen ved overtrening. Økt kunnskap på dette området er nøkkelen til å forebygge plager i muskler og ledd. En må være bevisst på kroppens signaler, kunne tolke dem og alltid ta hensyn til dem.

Belastningslidelser oppstår som følge av alle typer fysisk aktivitet

All fysisk aktivitet fører til smerter og skader så sant at det utføres i den grad at det blir for mye for kroppen. Hardt arbeid over kortere tid, lett arbeid over lengre tid- begge fører til den samme skadeproblematikken. Det vesentlige er ikke om arbeidet er varierende eller monotont, det vesentlige er at du er helt vant med det, og at arbeidsmengden ikke øker for fort. Da tilpasser kroppen seg og tåler det den blir utsatt for. Eksempelvis kan det nevnes at det finnes løpere fra fattige deler av verden som løper maraton (42 km) uten sko på bena på asfalt, uten at de får smerter og skader av det, mens en nordmann som alltid har løpt med myke sko aldri ville ha klart det uten å ødelegge bena sine.

Smerteutvikling varierer

Det er typisk at smerter fra belastningslidelser etterhvert flytter seg fra muskel og sene, og setter seg i muskelfestene og blir sittende som "punkt", hvor det finnes konsentrert ubehag/smerte. Mens aktivitet øker varme og blodgjenomstrøming og reduserer symptomene, forverrer middels kulde og hvile tilstanden. Stivheten og smertene kjennes gjerne best om morgenen. Andre blir kvitt plagene på tilfeldig måte, mens noen får kroniske og vedvarende smerter og nedsatt arbeidskapasitet. Hos andre igjen kommer og går smertene- skaden synes å være der, men gir seg ikke til kjenne så lenge aktiviteten avpasses.

(Artikkelen er utlånt til Dr.online fra http://www.trim.no/

Forfatter: John Gunnar Oppheim

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Hei, Meya!

I forumet for idrettsmedisin vil du finne Thor Øystein Endsjø og Sverre Mæhlum. De vil kunne svare utfra fagmedisinsk ståsted. Men jeg har selv mye kunnskap, erfaringer og ikke minst stor interesse for smerter og skader i bevegelseapparatet. Ta en titt på det jeg har skrevet om belastningsskader:

Belastningsskader

Belastningslidelser oppstår i kroppens muskler, sener og ledd, og kommer alltid som følge av for mye belastning, men en rekke ulike forhold vil bestemme i hvilken grad kroppen er i stand til å tilpasse seg belastningen som den utsettes for. Regelen er at kroppen tåler mest når den er 100% frisk og uthvilt. Når noe innvirker negativt på kroppens evne til å tåle fysisk belastning, vil den daglige, vante belastning plutselig virke større for kroppen. Nedenfor er det nevnt noen forhold som virker inn på kroppens tåleevne for fysisk aktivitet, og økning av denne:

For raskt økende fysisk aktivitet

Sykdom

Kosthold

Hvile

Psykiske forhold

Medisiner

Rusmidler

Miljøforhold

Inaktivitet (minsker tåleevne for eventuelle framtidige belastninger)

Når belastninger overstiger kroppens evne til tilpasning (økning av styrke/kondisjon), begynner en nedbrytningsprosess. I første rekke forsvinner muskulaturens overskudd- det som kroppen må ha for at trening skal virke oppbyggende. Ved fortsatt belastning begynner så hele treningsgrunnlaget (grad av styrke/utholdenhet som er bygd opp over lang tid) å reduseres; dette skjer uten at det oppstår ubehag/smerter i kroppen. Når muskulaturen begynner å nærme seg bunnen av treningsgrunnlaget, begynner man å kjenne tretthet. Idet øyeblikk treningsgrunnlaget er oppbrukt, begynner denne trettheten å føles som et ubehag- en ubehagelig tretthet. På dette tidspunktet begynner muskulaturen å brytes ned fysisk ved at bindevevsceller og vev rives over og går i oppløsning. Når dette skjer aktiveres kroppens varslingssystem: Smerte. Som regel er det en glidende overgang fra å kjenne ubehagelig tretthet i muskulaturen, til at tilstanden forverres i den grad at man føler at det er smerte. Denne smerten beskrives ofte som sviende og ekstrem tretthet i del av kroppen. Viss den samme belastningen fortsetter, vil smerten øke, og nedbrytningen og svekkelsen i smertepunktet vil gradvis og raskere forverres (etterhvert som muskulaturen brytes ned, vil den samme belastningen virke større og større- og den videre nedbrytningen vil stadig skje raskere. Det neste som skjer, er at man registrerer at denne smerten ikke forsvinner når man stanser aktiviteten- den blir sittende ved hvile også. En har da fått det som kalles senebetennelse, og har i forhold til ved uthvilt tilstand en svært svekket utholdenhet i muskulaturen.

Akutt overbelastning

Mens en gradvis belastningsskade kan inntreffe etter ukesvis med for mye aktivitet som kroppen ikke takler, kommer en akutt overbelastning i løpet av relativt kort tid- alt fra noen minutter/timer til et par dager. Hvor fort en belastningsskade kan oppstå, er blant annet avhengig av hvor stor belastningen er i forhold til det en er vant med. Symptomene kan være akkurat som ved gradvis overbelastning, eller det kan oppstå kraftige stikkninger/skjæring i muskulaturen. I etterkant oppstår det gjerne tretthet og ubehag også.

Det er lite trening som skal til for at formen begynner å øke.

Treningsverk

Også kalt gangsperre, en tilstand som kjennetegnes ved sårhet i muskelen, stivhet og innskrenket bevegelsesfrihet- opptrer etter uvant aktivitet og/eller mer/hardere fysisk aktivitet enn man er vant til. Treningsverk er en form for belastningsskade som kun opptrer i muskulatur, men ikke i ledd og brusk. Slik smerte vil kunne sitte i noen timer til over en uke. Hvilke konsekvenser dette vil ha i forhold til videre belastning, vil være avhengig av ens treningsgrunnlag; godt trente tåler mye treningsverk mens dårlig trente tåler lite, før tilstanden går over til en belastningsskade i sene/muskelfeste. Treningsverk er en akutt overtrening, og innebærer fysisk slitasje på bindevev i selve muskelen. Jo sterkere og mer utholdende muskulaturen er, jo mer belastning skal det til før treningsverk oppstår.

Smerter oppstår som følge av flere årsaker

Dessverre er det slik at det oppstår smerter i kroppens bevegelsesapparat av flere årsaker enn overbelastning av muskler og ledd. Hvilesmerte: Den eksakt samme type smerte som opptrer ved en gradvis overbelastning, vil kunne inntreffe som følge av forhindret blodsirkulasjon, en tilstand som kan komme av flere årsaker: Den gjenkjennelige er den stivheten og ubehag en gjerne får etter å ha sittet timesvis i bil, eller en skal stå rett opp og ned i timesvis. Dette skjer da fordi at kroppen ikke er vant til å gjøre dette, og det inntreffer ubehag/smerter selv om muskulaturen er sterk nok til å tåle det. Det er verdt å merke seg at denne tilstanden faktisk oppstår lettest når muskulaturen er helt uthvilt. Ved psykiske spenninger og uro, vil en ubevisst kunne stramme muskler- spesielt utsatt er nakk og skuldre. Disse smertene er helt reelle smerter. Smerter vil også kunne opptre som følge av nerveskader. Det finnes også teorier om at mennesker har innbilte smerter i bevegelsesapparatet- de tror at de har smerte. Dette blir et åpent spørsmål, for smerte lar seg ikke måle, er ikke ved noen pasienter synlig, og kan kun oppleves av pasienten selv. Samtidig vet en at smerter fra belastningslidelser heller ikke kan påvises. En sitter da igjen med at et framlagt grunnlag for pasientens smerter er beregnet utfra legens skjønn.

Belastningslidelser er overtrening

Enhver pasient vil kunne lære masse nyttig ved å sette seg inn i hvilke symptomer og forandring som skjer i organismen ved overtrening. Økt kunnskap på dette området er nøkkelen til å forebygge plager i muskler og ledd. En må være bevisst på kroppens signaler, kunne tolke dem og alltid ta hensyn til dem.

Belastningslidelser oppstår som følge av alle typer fysisk aktivitet

All fysisk aktivitet fører til smerter og skader så sant at det utføres i den grad at det blir for mye for kroppen. Hardt arbeid over kortere tid, lett arbeid over lengre tid- begge fører til den samme skadeproblematikken. Det vesentlige er ikke om arbeidet er varierende eller monotont, det vesentlige er at du er helt vant med det, og at arbeidsmengden ikke øker for fort. Da tilpasser kroppen seg og tåler det den blir utsatt for. Eksempelvis kan det nevnes at det finnes løpere fra fattige deler av verden som løper maraton (42 km) uten sko på bena på asfalt, uten at de får smerter og skader av det, mens en nordmann som alltid har løpt med myke sko aldri ville ha klart det uten å ødelegge bena sine.

Smerteutvikling varierer

Det er typisk at smerter fra belastningslidelser etterhvert flytter seg fra muskel og sene, og setter seg i muskelfestene og blir sittende som "punkt", hvor det finnes konsentrert ubehag/smerte. Mens aktivitet øker varme og blodgjenomstrøming og reduserer symptomene, forverrer middels kulde og hvile tilstanden. Stivheten og smertene kjennes gjerne best om morgenen. Andre blir kvitt plagene på tilfeldig måte, mens noen får kroniske og vedvarende smerter og nedsatt arbeidskapasitet. Hos andre igjen kommer og går smertene- skaden synes å være der, men gir seg ikke til kjenne så lenge aktiviteten avpasses.

(Artikkelen er utlånt til Dr.online fra http://www.trim.no/

Forfatter: John Gunnar Oppheim