jeg sliter...

[vanilje]

Jeg sliter nå, har null energi og har mest lyst til å sove (eller egentlig skade meg, men det sa jeg ikke). Jeg takler eksamenspress ekstremt dårlig og jeg er ikke flink nok til å si ifra om at jeg trenger mer oppfølging.

Har vært på smi idag. Litt indirekte så sa hun at jeg står på stedet hvil, eller at jeg ikke kommer meg videre før jeg får plassert skylden der den hører hjemme. Jeg tar på meg all skyld selv og synes jeg fortjener det jeg har vært utsatt for. Jeg går rundt og kritiserer meg selv hele tiden, holder meg selv nede for at jeg ikke skal få for høye tanker om meg selv.

Hun sa jeg må slutte med det, altså slutte å hele tiden rakke ned på meg selv, men hvordan gjør man det? Jeg synes det er vanskelig å plutselig ikke lengre skal tro på det jeg bestandig har trodd. Det er bare så utenkelig inni hodet mitt å skulle si noe positivt om meg selv, føler meg så innbildsk da.

Noen som har noen gode råd?

[forbrenner]

Skulle så gjerne ha gitt deg noen gode råd, men har ingen desverre.

Håper at du vil slutte skylde på deg selv,for det er det kun du som gjør. Det er ikke din skyld.

Du har sikkert hørt det mange ganger,men sliter vel med å klare tro det gjelder nettopp deg selv.

Har det selv slik når jeg hører noe positivt om en så klarer man ikke ta det innover seg. Vansklig det der.

Sender en tanke og klem.

Håper du har det så bra som mulig.

mvh Ano

[Anniken79]

For det første, ikke skad deg selv.Det hjelper ingenting, det gjør det bare mye verre. Tro meg, jeg har prøvd. Ikke gjør det mot deg selv.

Jeg vet det er vanskelig å forstå at det som hendte ikke er din skyld og at du er verdifull som du er. Det er fryktelig vanskelig. Selv om du forstår med logikken så kan det være vanskelig å forstå det med følelsene. Men du må kanskje begynne med å forstå det med logikken ihvertfall. Jeg er sikker på at han som forgrep seg på deg var eldre enn deg og at han visste utmerket godt hva han gjorde. Han som var voksen burde vite så mye om det at han burde kunne ta ansvar for og vite at det han gjorde var galt. Så det er faktisk hans ansvar. Han burde ALDRI, UANSETT hvordan situasjonen var, gjort det mot din vilje eller med din vilje for den saks skyld. Han utnyttet det at du var usikker osv.

Og så, hvorfor i all verden skal du være mindre verdifull enn for eksempel meg? Jeg er også utsatt for seksuelle overgrep, og jeg føler også at det var min skyld veldig ofte. Tillat deg å gjøre noe godt for deg selv av og til. Det gjør at du føler at du er viktig i ditt liv. Kjøp deg noe fint, spander noe godt på deg selv eller noe du har lyst på eller lyst til. Det hjelper litt.

Jeg vet at disse tingene er veldig vanskelige, men gi deg selv tid. Prøv å tenke tanken at det var faktisk hans skyld.

Jeg tror at det du egentlig er redd for er å miste kontrollen. Bare si ifra hvis jeg tar feil, men jeg tror faktisk det utifra min egen erfaring. Men det er ikke så farlig. Da jeg tok helt av med de putene for eksempel, det var ikke så farlig. Og det er ihvertfall ikke farlig hvis du har noen du kan få støtte av når det braker løs. Håper du har det. Du er verdifull og jeg er sikker på at du er en flott jente som har mange ressurser. Har du prøvd å skape noe før? For eksempel male følelsene dine eller forme noe i leire? Det har faktisk hjulpet meg litt.

Oi, nå ble det et veldig langt svar dette her. Men jeg tror jeg forstår mye av hvordan du har det, jeg har det nok mye slik selv når jeg har det som verst. Men please, ikke skad deg selv. Lykke til. Klem

[Gjest pomona]

Kjære deg. Vet hvordan du har det, om det er en mager trøst. Men husk at du er uskyldig i dette, det var ikke din skyld. Vet at det er vanskelig å ta inn over seg, men før eller siden vil det skje- tro meg. Jeg har plassert skylden hos min bror som var overgriperen og hos mine foreldre som lot det skje. Jeg vet at jeg ikke kunne gjort ting annerledes. Det samme gjelder for deg, en dag vil du kunne gjøre det samme. Det er en prosess. Jeg skjønner at det å skade seg selv tar bort det vonde en stund, men prøv så godt du kan å la vær. Du er verdifull husk det. Klem.

[vanilje]

For det første, ikke skad deg selv.Det hjelper ingenting, det gjør det bare mye verre. Tro meg, jeg har prøvd. Ikke gjør det mot deg selv.

Jeg vet det er vanskelig å forstå at det som hendte ikke er din skyld og at du er verdifull som du er. Det er fryktelig vanskelig. Selv om du forstår med logikken så kan det være vanskelig å forstå det med følelsene. Men du må kanskje begynne med å forstå det med logikken ihvertfall. Jeg er sikker på at han som forgrep seg på deg var eldre enn deg og at han visste utmerket godt hva han gjorde. Han som var voksen burde vite så mye om det at han burde kunne ta ansvar for og vite at det han gjorde var galt. Så det er faktisk hans ansvar. Han burde ALDRI, UANSETT hvordan situasjonen var, gjort det mot din vilje eller med din vilje for den saks skyld. Han utnyttet det at du var usikker osv.

Og så, hvorfor i all verden skal du være mindre verdifull enn for eksempel meg? Jeg er også utsatt for seksuelle overgrep, og jeg føler også at det var min skyld veldig ofte. Tillat deg å gjøre noe godt for deg selv av og til. Det gjør at du føler at du er viktig i ditt liv. Kjøp deg noe fint, spander noe godt på deg selv eller noe du har lyst på eller lyst til. Det hjelper litt.

Jeg vet at disse tingene er veldig vanskelige, men gi deg selv tid. Prøv å tenke tanken at det var faktisk hans skyld.

Jeg tror at det du egentlig er redd for er å miste kontrollen. Bare si ifra hvis jeg tar feil, men jeg tror faktisk det utifra min egen erfaring. Men det er ikke så farlig. Da jeg tok helt av med de putene for eksempel, det var ikke så farlig. Og det er ihvertfall ikke farlig hvis du har noen du kan få støtte av når det braker løs. Håper du har det. Du er verdifull og jeg er sikker på at du er en flott jente som har mange ressurser. Har du prøvd å skape noe før? For eksempel male følelsene dine eller forme noe i leire? Det har faktisk hjulpet meg litt.

Oi, nå ble det et veldig langt svar dette her. Men jeg tror jeg forstår mye av hvordan du har det, jeg har det nok mye slik selv når jeg har det som verst. Men please, ikke skad deg selv. Lykke til. Klem

Tusen takk for langt og klokt svar.

Nei, jeg skal ikke skade meg, men jeg tenker mye på det for tiden. Det er akkurat som om den tanken bare blir større og større inni hodet mitt helt til jeg agerer på den. Men jeg gjør ingenting.

Du har rett med det med kontrollen. Jeg får panikk når jeg merker at noen av steinene i forsvarsmuren min holder på å rase ut. Og da må jeg bruke ekstra masse energi på å dytte dem på plass i stedet for å bytte dem ut med noen bedre.

Jeg maler en del, noen av bildene mine henger på smi her i byen og noen andre på litt andre steder. Det er fint å male, får uttrykt mye da.

I går og i dag har jeg faktisk prøvd å overbevise meg om at det ikke var min feil det som skjedde. Jeg har sagt til meg selv flere ganger at det var hans feil, men jeg har nok ikke fullt ut trodd på meg selv. Men er det ikke noe som heter selvsuggerering? At hvis man sier noe til seg selv nok ganger, så tror man på det?

[Anniken79]

Tusen takk for langt og klokt svar.

Nei, jeg skal ikke skade meg, men jeg tenker mye på det for tiden. Det er akkurat som om den tanken bare blir større og større inni hodet mitt helt til jeg agerer på den. Men jeg gjør ingenting.

Du har rett med det med kontrollen. Jeg får panikk når jeg merker at noen av steinene i forsvarsmuren min holder på å rase ut. Og da må jeg bruke ekstra masse energi på å dytte dem på plass i stedet for å bytte dem ut med noen bedre.

Jeg maler en del, noen av bildene mine henger på smi her i byen og noen andre på litt andre steder. Det er fint å male, får uttrykt mye da.

I går og i dag har jeg faktisk prøvd å overbevise meg om at det ikke var min feil det som skjedde. Jeg har sagt til meg selv flere ganger at det var hans feil, men jeg har nok ikke fullt ut trodd på meg selv. Men er det ikke noe som heter selvsuggerering? At hvis man sier noe til seg selv nok ganger, så tror man på det?

Jo,jeg tror nok en kan suggere seg selv litt med å si ting til seg selv. Jeg tror at jo flere ganger en sier til seg selv at det var faktisk ikke min skyld, jo mer fortrolig blir en med den tanken. Nå er det kanskje slik at du tror mest på at det var din skyld og den stemmen som sier at det ikke var det er veldig svak. Men hvis du sier til deg selv om og om igjen at det var ikke din skyld, er jeg ganske sikker på at forholdet vil snu slik at det er troen på deg selv som blir sterkest. Kanskje vil det likevel dukke opp stunder der du ikke er helt sikker, men den stemmen vil ihvertfall være den svakeste.

Og jeg tror at du kan forsterke følelsen av at det ikke var din skyld hvis du bruker logikken litt i tillegg og ikke bare følelsene. Sett deg for eksempel i en litt annen situasjon. Tenk deg at en ung jente kommer til deg og forteller at hun er blitt utsatt for det samme som deg. Hva ville du da sagt til henne? Ville du sagt at det var hennes skyld? Jeg tror ikke du ville gjort det. Det er bare det at det er så mye lettere å se slike ting når det gjelder andre enn en selv. Men er det noen grunn til at situasjonen var annerledes for deg enn for henne? Nei, jeg tror så absolutt ikke det.

Kjære deg, forsøk å stikke hull på ballongen. Gi deg selv muligheten til å reagere. Det blir kanskje tøft, men du klarer det. Jeg trodde en stund at jeg bare ville dø, og jeg gjorde et forsøk på det. Men jeg er glad jeg ikke klarte det. Jeg er her og jeg har begynt å reagere. Og det kjennes faktisk godt selv om det også er vanskelig. Jeg håper du også kommer dit snart, jeg har ihvertfall tro på deg:) Klem