Unicorn søker barnetegninger

[Brave]

Hei alle sammen.

Unicorn skal lage en musikkvideo til låta "christmas song" som handler om min jul i et hjem med en barnemishandler. I den forbindelse har vi tenkt å lage en scene hvor vi viser tegninger laget av barn som har hatt lignende opplevelser. De trenger ikke handle om jul, men vi ønsker autentiske tegninger som viser barna i en vanskelig situasjon. Det vil selvsagt ikke bli opplyst om hvor tegningene kommer fra eller hvem som har laget de. De vil selvsagt bli levert tilbake.

Jeg håper noen der ute kan hjelpe oss eller sette oss i kontakt med noen som kan. Send en mail til [email protected].

Det finnes ikke mange julesanger som viser hvordan det egentlig er i mange hjem i jula, også i dag. Det er kjempeviktig både for oss og folk som ikke har opplevd vold eller overgrep å se noe som har en innvirkning.

Ellers vil jeg si at jeg leser forumet ganske ofte selv om jeg ikke skriver her ofte. Ved siden av bandet og dixi blir det ikke så mye tid til overs. Men dere betyr noe, og bare at jeg vet dere er der er utrolig godt. Selv om jeg ikke kan tilby så mye enda, så vil jeg jobbe masse for at vi skal få frem hvor sterke vi er. Å velge å leve videre etter overgrep, uten synlige arr, er det ingen andre enn oss selv som kjenner tyngden av. Selv har jeg akkurat fått vite at et av mine familie medlemmer skal eller har politianmeldt meg fordi jeg står offentlig frem, enda min far er død. Jeg vet også at jeg kan bli dømt til å betale de/den erstatning. Sannsynligvis større enn den jeg kan få selv, hvis jeg får noen.. for å prøve å gjøre noe positivt?!

Det er ikke akseptabelt og jeg vet at jeg skal kjempe slik de aldri har sett før. Jeg skal ikke la meg kue av andres frykt..

Jeg vet det er mange her inne som er slitne og som for tiden er i mye verre situasjon enn jeg selv er i. Jeg tror at mye av veien handler om å finne stolthet i at man har overlevd et overgrep. At det ikke er en eneste person som kan fortelle deg hvordan du kan/skal eller bør føle deg. Jeg er stolt av at jeg lever og jeg fortjener respekt for det. Først må jeg tørre å respektere meg selv.

Det finnes ikke maken til sånne som dere. Sånne som tar et oppgjør med seg selv og velger å kjempe. Det kommer dere til å få så mye igjen for. Klart nedturene bare blir værre og værre. Når man har det godt forventer man ikke at det skal bli vondt igjen og da oppleves nedturen som et ekstra nederlag. Det er positivt med alt man kan kjenne. Jeg har for første gang begynt å føle på kroppen min og det er dritvondt. Men det som er godt kan jeg jo også for første gang kjenne. Og det er ikke på langt nær så vondt som som det er godt... hvis dere skjønner... Selv om det er mest vondt enda.

Selv om dere kanskje ikke er stolte av dere selv, så er jeg stolte av dere. På 17. mai skal jeg flagge for meg og for dere, og for at mammaen min for første gang skal stå frem med fullt navn for meg, da blir hun også for første gang mammaen min......

en dag skal vi ha et eget tog...

Stor klem fra tonje...