Pappa er en psykopat

[Gjest Datteren]

Jeg tror seriøst at faren min han en psykisk sykdom, det jeg føler mest nærliggende er psykopat, men jeg er ikke utdannet til å kunne konstatere det.

Han gjør livet til meg, søskene mine og ikke minst mamma til et sant helvete for tiden, heletiden så dummer han oss ut foran venner og bekjente, vi blir rett og sleuu falu og illebereørt. Er det foran sine egne venner så er han så høflig og grei, så kan kan oppøfre seg dannet og høflig altså! Det finnes så mye annet også, feks så kjefter han hele tiden og lager til krangler med mamma, han blir aldri førnøyd med henne nå og gjør henne hele tiden ulykkelig.

Han får oss til å gråte og dersom v i står opp for oss selv og sier imot han så får han oss enten til å føle opss som idioter ellerså snu ndet hele til at vi ikke liker han og at det alltid er han som er idioen, enda vi sier nei og dermed blir vi som har føleser full av dårlig samvittighet.

Det finnes så uendelig mye mer, han har det ikke lett for tiden, men detb har jaggu ikke vi heller. Ikke har han noen familie eller venner han kan flytte til heller, de bor veldiglagt unna.

Han vil ikke ha hjelp, enda mamma og legen hans har kommet med flere tilbud, så hva gjør vi, kan en psykolog eller psykriater finne en sykdom hos en pasient som ikke er sammarbeidsvillig eller tvangsinnlagt?

Ikke kan han kastes ut av huset, ikke kan vi flytte (økonomi + det er en gård) og det er umulig å snakke med han om disse problemene.

[Gjest undrende_far]

Lær mer om psykopater på

http://www.psykopat.no

der finner du mye stoff og mange linker til emnet. Så kan du selv avcgjøre om din far er slik du tror.

Lykke til !

Og har du rett så stakkers deg og dere!

[Mimmy]

Har han vært slik hele tiden, eller er det noe som har kommet på i det siste? Kan jo være en depresjon, som medfører at han blir sur og at han føler behov for å hevde seg, og at måten han gjør dette på, er ved å rakke ned på dere andre for dermed å få det bedre selv. Han virker selvusikker og redd, og har det sikkert ikke så bra.

Lykkes ikke særlig med å føle seg bedre, fordi han sikkert da i tillegg får dårlig samvittighet for å oppføre seg dårlig overfor dere.

Tror du han kan ha andre slags problemer, som ligger til grunn for oppførselen hans, sånn som drikkeproblemer/pillemisbruk eller noe?

Det vil ikke hjelpe så veldig, og være så veldig konstruktivt å se på han som en psykopat, selv om han utviser veldig dårlig oppførsel. Dere (fortrinnsvis moren din, men du kan gjøre det, du også) må sette klare grenser for hva dere kan tåle av ham, og si fra klart om at dere blir såret av oppførselen hans. Og at dere vil at han skal ta i mot tilbud om psykiatrisk hjelp, slik at dere alle får det bedre.

Og hvis han fremdeles ikke vil ta imot hjelp, så kan dere be han om å flytte. Det er ikke deres ansvar, at han ikke har noe annet sted å bo, det må han kunne finne ut av selv.

[Iselin79]

Høres ut som min far, det der!

Han er fryktelig ustabil i humøret, kan gå fra blid til rasende for en bagatell.

I oppveksten var det umulig å vite hvor vi hadde ham, vi ble usikre og nervøse av det.

Han behandlet mamma dårlig.

Overfor andre folk var han hyggelig og sjarmerende.

Da mamma ville skilles, truet han med at hun ikke skulle få se barna igjen.

Han bedrev skikkelig psykisk terror.

Det som er problemet, er at de tror at det er noe i veien med alle andre enn dem selv. Det ender opp med at hele familien må ha psykolog-hjelp, mens han fortsetter som før.