Forvirret, hvem vil jeg ha?

[Gjest branda]

Jeg og mannen min skal skilles etter 18 års ekteskap. Vi har to tenåringer sammen. På grunn av dem bor vi nå separert under samme tak. Ekteskapet har vært en vane i mange år og sexuallivet har ikke fungert (i hvert fall ikke for meg). Jeg har forelsket meg i en annen men problemet er at han bor i et annet land. Ingen vet om han, jeg har holdt det hemmelig siden han er så langt unna. I dette forholdet har jeg opplevd nærhet og samhørighet på en helt annen måte og en sexuell glede som jeg hadde glemt. Vi har ikke tatt noen avgjørelser, foreløpig er vi venner og har kontakt via email og telefon og treffes en sjelden gang. Det må bli sånn på grunn av barna. Dette er vi enige om, så får tiden vise. Men noen ganger blir jeg usikker. Fremtiden føles bunnløs usikker, hele mitt voksen liv har jeg delt med min mann. Jeg har slitt en del med depresjon og da føler jeg noen ganger sorg og fortvilelse bl.a. fordi at jeg ikke kan oppleve dette positive sammen med mannen min. Vi har prøvd familiekontor og så videre. Når jeg er ovenpå så vet jeg at ekteskapet er slutt, jeg må igjennom skilsmisse og vi jobber mot å bli enige om deling av ansvar. Kommunikasjonen er grei når vi ikke berører det som har vært imellom oss to. Han er en god far og vi er enige om at barna skal beholde mest mulig kontakt med begge to. Det er bare disse svarte stundene hvor alt er håpløst og følelsene for disse to mennene i mitt liv renner på en måte sammen. Dette er langt, rotete men jeg håper noen forstår meg.

[Gjest branda]

Jeg og mannen min skal skilles etter 18 års ekteskap. Vi har to tenåringer sammen. På grunn av dem bor vi nå separert under samme tak. Ekteskapet har vært en vane i mange år og sexuallivet har ikke fungert (i hvert fall ikke for meg). Jeg har forelsket meg i en annen men problemet er at han bor i et annet land. Ingen vet om han, jeg har holdt det hemmelig siden han er så langt unna. I dette forholdet har jeg opplevd nærhet og samhørighet på en helt annen måte og en sexuell glede som jeg hadde glemt. Vi har ikke tatt noen avgjørelser, foreløpig er vi venner og har kontakt via email og telefon og treffes en sjelden gang. Det må bli sånn på grunn av barna. Dette er vi enige om, så får tiden vise. Men noen ganger blir jeg usikker. Fremtiden føles bunnløs usikker, hele mitt voksen liv har jeg delt med min mann. Jeg har slitt en del med depresjon og da føler jeg noen ganger sorg og fortvilelse bl.a. fordi at jeg ikke kan oppleve dette positive sammen med mannen min. Vi har prøvd familiekontor og så videre. Når jeg er ovenpå så vet jeg at ekteskapet er slutt, jeg må igjennom skilsmisse og vi jobber mot å bli enige om deling av ansvar. Kommunikasjonen er grei når vi ikke berører det som har vært imellom oss to. Han er en god far og vi er enige om at barna skal beholde mest mulig kontakt med begge to. Det er bare disse svarte stundene hvor alt er håpløst og følelsene for disse to mennene i mitt liv renner på en måte sammen. Dette er langt, rotete men jeg håper noen forstår meg.

[sirene]

Vet du hva du har, og hva du får?Er du sikker på at ikke

forholdet til din mann kan bli

bedre?Dere kanjo ikke være ærlige mot hverandre,siden han ikke vet om den andre. Hvordan

tror du forholdet til den nye

mannen, og ditt liv med han

egentlig vil bli?Hvordan vil

forholdet til eksmann og barn

bli etterpå?Oppmerksomhet og

nærhet er godt,hvis en savner det.Men det følger mye i et

farvann som er så usikkert som

dette.Kanskje er du egentlig

for avhengig av menn.Kanskje du

burde satse mer på ditt eget

liv.Hva er det du trives med

å gjøre:arbeid,hobbier,venner

m.m.Da vil du heller ikke bli

for skuffet,fordi du klarer deg

selv.

[sirene]

Vet du hva du har, og hva du får?Er du sikker på at ikke

forholdet til din mann kan bli

bedre?Dere kanjo ikke være ærlige mot hverandre,siden han ikke vet om den andre. Hvordan

tror du forholdet til den nye

mannen, og ditt liv med han

egentlig vil bli?Hvordan vil

forholdet til eksmann og barn

bli etterpå?Oppmerksomhet og

nærhet er godt,hvis en savner det.Men det følger mye i et

farvann som er så usikkert som

dette.Kanskje er du egentlig

for avhengig av menn.Kanskje du

burde satse mer på ditt eget

liv.Hva er det du trives med

å gjøre:arbeid,hobbier,venner

m.m.Da vil du heller ikke bli

for skuffet,fordi du klarer deg

selv.

[Gjest branda]

Vet du hva du har, og hva du får?Er du sikker på at ikke

forholdet til din mann kan bli

bedre?Dere kanjo ikke være ærlige mot hverandre,siden han ikke vet om den andre. Hvordan

tror du forholdet til den nye

mannen, og ditt liv med han

egentlig vil bli?Hvordan vil

forholdet til eksmann og barn

bli etterpå?Oppmerksomhet og

nærhet er godt,hvis en savner det.Men det følger mye i et

farvann som er så usikkert som

dette.Kanskje er du egentlig

for avhengig av menn.Kanskje du

burde satse mer på ditt eget

liv.Hva er det du trives med

å gjøre:arbeid,hobbier,venner

m.m.Da vil du heller ikke bli

for skuffet,fordi du klarer deg

selv.

Jeg har vært igjennom dette med hva jeg har og hva jeg får. Jeg satser ikke på et liv sammen med en mann. Jeg har planer om videreutdanning og senere en ny jobb eller i hvert fall nye jobbmuligheter. Jeg har ikke vært ærlig mot min mann. Jeg ser ikke hensikten med det sånn som det er imellom oss. Jeg har ikke lenger tro på at det kan gjøres noe med forholdet imellom oss. Jeg er ikke spesielt redd for å bli alene, den tanken har jeg stort sett forsonet meg med. Jeg er bare så forvirret over at jeg føler at følelsene mine flyter sammen på en måte og jeg greier ikke å sortere hva er hva. Jeg spør først og fremst om noen har samme erfaring og råd å gi meg.

[Gjest branda]

Vet du hva du har, og hva du får?Er du sikker på at ikke

forholdet til din mann kan bli

bedre?Dere kanjo ikke være ærlige mot hverandre,siden han ikke vet om den andre. Hvordan

tror du forholdet til den nye

mannen, og ditt liv med han

egentlig vil bli?Hvordan vil

forholdet til eksmann og barn

bli etterpå?Oppmerksomhet og

nærhet er godt,hvis en savner det.Men det følger mye i et

farvann som er så usikkert som

dette.Kanskje er du egentlig

for avhengig av menn.Kanskje du

burde satse mer på ditt eget

liv.Hva er det du trives med

å gjøre:arbeid,hobbier,venner

m.m.Da vil du heller ikke bli

for skuffet,fordi du klarer deg

selv.

Jeg har vært igjennom dette med hva jeg har og hva jeg får. Jeg satser ikke på et liv sammen med en mann. Jeg har planer om videreutdanning og senere en ny jobb eller i hvert fall nye jobbmuligheter. Jeg har ikke vært ærlig mot min mann. Jeg ser ikke hensikten med det sånn som det er imellom oss. Jeg har ikke lenger tro på at det kan gjøres noe med forholdet imellom oss. Jeg er ikke spesielt redd for å bli alene, den tanken har jeg stort sett forsonet meg med. Jeg er bare så forvirret over at jeg føler at følelsene mine flyter sammen på en måte og jeg greier ikke å sortere hva er hva. Jeg spør først og fremst om noen har samme erfaring og råd å gi meg.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "branda"

Jo flere år en har vært gift og bundet til en annen, jo vanskeligere er det å bryte alle bånd.

Noen bånd lar seg nesten ikke bryte. Det spørs om det er nødvendig for deg også.

Etter 18 års samliv og foreldreskap, vil du alltid bære dette livet med deg. Kanskje det blir lettere å forlate din ektefelle hvis du sorterer båndene dere har hatt og vil ha fortsatt?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "branda"

Jo flere år en har vært gift og bundet til en annen, jo vanskeligere er det å bryte alle bånd.

Noen bånd lar seg nesten ikke bryte. Det spørs om det er nødvendig for deg også.

Etter 18 års samliv og foreldreskap, vil du alltid bære dette livet med deg. Kanskje det blir lettere å forlate din ektefelle hvis du sorterer båndene dere har hatt og vil ha fortsatt?