Tids-/livstankene.....tunge å bære, ellers "helt" OK!

[Jake1365380469]

Har vært langt nede to ganger, så deprimert at alt virket nytteløst. Hvert eneste våkne øyeblikk var et helvete. Men det er (forhåpentligvis) over. Fungerer fint for tiden. Det eneste jeg (med sikkerhet) kan si sliter på meg er tidstankene. har skrevet om det før, her på forumet.

har tenkt slik noen måneder. Hvorfor går tiden så fort, hva er tid, hva er igår, hva er i forrige uke osv........Når blir jeg gammel, når blir foreldre og venner gamle osv.

Kan noen si meg hvorfor jeg har disse tankene? Evt en måte å bli kvitt dem, eller godta og forstå dem?

Psykologen min sier bare at det er normale tanker, han selv hadde da han var på min alder (Midt i 20årene)

jeg vil ikke ha disse tankene!!!!!!! De er ikke interessante, bare jæ... slitsomme!

[Gjest tilt]

Kan det være tvangstanker siden det åpenbart er tanker som er der mot din vilje. Hør med psykologen din om det.

Viss det skulle vise seg å være tvangstanker vil det kunne hjelpe med større doser SSRI.

mvh

[Gjest tod]

Jeg syns ikke disse tankene virker så 'sykelige', ut fra framstillingen din oppfatter jeg dem mer som eksistensielle grublerier. At dette kan oppleves som slitsomt, er jo en annen sak.

Typisk for 'ufrivillige' tanker er at hvis man kjemper imot dem, så vil de bare tilta i styrke. Kanksje du kunne prøve å få et mer avslappa forhold til dem, neste gang du tenker i slike baner, kan du f eks tenke, Jaja, der har vi tidstankene igjen. Eller noe lignende. Det vil kanskje kunne ta brodden av dem.

Du kan også forsøke å tenke disse tankene med vilje, f eks ved å sette av så og så mye tid hver dag hvor du forsøker å tenke så hardt og så mye du kan på tida som går og all dens viderverdigheter.