trenger bare litt omsorg...

[vanilje]

Det er rart hvordan ting kan snu seg sånn på minuttet. Akkurat som om alle kreftene mine forsvinner ut av meg med et smell og jeg blir helt apatisk. De triste tankene romsterer rundt, alt for å grave meg ned. Så mye jeg vil kvitte meg med, men munnen er lukket. Tankene må skjules, det er farlig å gi etter, jeg kan bli sviktet.

Om noen timer er sikkert alt i orden igjen, men da sover jeg. Takk for i dag.

[Kizza1365380506]

Hva med å dele dine triste tanker med oss, kanskje vi kan hjelpe. Det er fler her inne som strir med det samme og som er villige til å gi oppmuntrende ord og omsorg.

*klemmer vanilje forsiktig*

[Anniken79]

Kjære deg. Jeg er så enig, så enig med kizza. Her blir du nok ikke sviktet. Og jeg tror nok heller ikke du kommer til å bli sviktet av hun du snakker med på smi. Det er ikke så farlig å si det til henne, for hun vet hva det dreier seg om.

Jeg vet at tankene kan komme så plutselig. De gjør det for meg også. Av og til synes jeg det er godt å skrive ned alt det jeg tenker på. Jeg får lov å sende det på mail til hun jeg snakker med på smi. Når jeg skriver tingene behøver jeg ikke å høre det høyt. Jeg behøver heller ikke å se reaksjonen når hun leser det. Da virker det så mye mindre farlig. Samtidig som det ikke blir så virkelig for meg fordi jeg bare skriver det, får jeg det likevel ut og delt det med henne. Så vet hun hvordan jeg har det når jeg kommer dit neste gang. Da blir det mye lettere å snakke om det også. Kanskje du skulle prøve det?

Så var det litt omsorg..... En liten klem fra meg. Ta vare på deg selv, du er en verdifull blomst som det ikke finnes maken til i hele verden.