Støpes i betong

[Gjest Røverdatter]

Jeg forsvant inn i et mørke av fortvilelse og redsel. Kroppen min ble stiv og vond å være i. Alle disse overgrepene, fra så mange menn, støpte betong rundt kroppen min. Sjelen min forsvant.

Hver dag, gråter min usynlige sjel. Gråter med øynene og magen min. Kroppen kjennes stiv og tung. Det finnes ingen glede igjen. Hver krok av min sjel er mørk. Jeg tenker på alle de gangene de nesten utslettet meg helt. Den gangen nakken nesten brakk, og barberbladet du kuttet meg med. Vannet som druknet meg. Alle slag og spark. Jeg skulle ønske dere hadde drept meg.

Jeg skulle ønske jeg kunne drepe dere. Men først skulle dere få lide like mye som meg. Hver dag i 30 år.

Du lo mot meg, å sa at nå skulle vi ha det morsomt. Du spyttet på meg å sa at jeg ikke hadde noe valg. Du kom å tok det du ville ha uten å spørre. Tok min sjel og mitt liv.

Men du lurte meg aldri. Ikke noen av dere. Jeg visste at dette ikke var noe artig. At det var dere som var dum. Dere skittnet meg til. Jeg håper dere råttner hos djevelen.

Djevelen. Min venn.

[Gjest Maar]

Jeg vil bare gi deg en klem hvis du vil......

[Gjest dukkelise]

Masse gode tanker til deg..

[Gjest grønne øyner]

Sender over en skulder å gråte på og gode tanker.

Varm klem fra meg.